Hvordan skal jeg klare og komme meg videre??

[_hønemor_til_4_nydelige_]

Alt føles så nyttesløst og uvirkelig. Går og tar på magen og håper og få kjenne et spark, en det er ingen baby der lenger... Det er sååå ufattelig vondt:( Ikke har jeg noen og prate noe særlig med, har jo familien min og venner på msn, men ingen venner her jeg bor som kan holde rundt meg og gi meg en skulder og gråte på... Vil ha min Andreas tilbake, hvorfor skal livet være så urettferdig?? Hvorfor??? Han har vel nok engler der oppe nå!!!!

Jeg veit jeg må være sterk for mine andre 2 barn Marcus og Marlin men det er sååå tungt. De prater mye om Andreas og om at Mamma må få ny baby i magen til uka...

Vi gleda oss til termin datoen 22 desember - 07 men gleden blei kortvarig:((

Veit ikke hva jeg vil med dette, bare at jeg takler ikke og ha et sååå stort sår i hjerte mitt samtidig som jeg har en liten engel gjemt der....

INGEN mamma skal oppleve dette...

Bare gråter og gråter, føler meg som en dårlig mamma for de andre to barna jeg har:(((

[Mulle :)]

Føler virkelig med deg

 

Vet ikke hva jeg skal si. Da ord blir så fattige. Men kan gi deg en god klem

[nick39]

ååååååååå jeg har ingen trøstende ord til deg, det er bare så urettferdig at noe slikt kan hende.

 

Jeg har ei god venninde som mistet sin lille gutt for ca 1 år siden, og når jeg leste om deg så begynnte tårene mine å trille.

Det er bare så ufattelig leit.

 

Har du fått tilbud om sorgterapi, jeg vet det hjalp venninden min.

Viss ikke ta kontakt med helsestasjonen.

 

Du er ingen dårlig mor, du har sorg og den må ut.

 

Klem

[Gjest]

Kjære deg,, det er ALTFOR tidlig enda.. Jeg mistet pappan min for snart et år siden (28 august) å jeg venter fortsatt på at han skal komme tilbake,, at han plutselig bare skal rusle inn døra her og at alt skal være som før.. Jeg vet ikke om jeg noen gang kommer til å ha det helt bra igjen inni meg, MEN det blir faktisk litt lettere med tiden. Sorgen blir ikke mindre og savnet blir faktisk bare større,, men det blir lettere å takle på en måte etter en stund. Gi det noen uker du, selvom det er sårt nå så vil du faktisk klare å se gledene ved livet igjen snart..

[_hønemor_til_4_nydelige_]

Jeg har ikke fått tilbod om sorgterapi eller noe annet... Men jeg må bare ta kontakt med noen, for gruer meg til og sitte her hjemme når sambo begynner på jobb igjen:((

[Gjest]

Du er så god til å sette ord på den forferdelige sorgen rundt det som har rammet dere. Det er flott at du gjør det, fortsett slik. Tror det er svært viktig å ha noen å formidle følelsene til, så lenge man har behov for det, styrken vokser da.

Så uendelig trist at dere har mistet lille gutten deres.

Stor klem

[snartmammapåny]

Stakkars, stakkars deg:(

 

Som du sier, ingen skal måtte oppleve det du har måtte gått gjennom:(

 

Sender deg en stoooor trøsteklem! Om du hadde bodd i nærheten skulle du fått grått på min skulder.

[Gjest]

Tilbud om sorgterapi pleier å komme noen mnd etter at alt har skjedd og når ting begynner å roe seg litt.. Man får visst mest utbytte av det når man har fått tin glitt på avstand o.l. + Den første tiden er alt så nytt og sårt + at da har man gjerne familie og venner som tar ekstra godt vare på seg. Etter en stund går andre tilbake til sine normale liv igjen å man blir sittende igjen med sorgen alene, DA er det ok med sorggrupper. Ring sykehuset ditt å hør

[Gjest]

kan ikke si annet enn at dere er i mine tanker...

ord blir fattige..

[Attpåklatten :-)™]

Det er klart alt føles uvirkelig og nyttesløst for deg nå! Det skulle bare mangle....du har mistet det mest dyrebare et menneske kan miste.

 

Du har et enormt behov for å prate om disse følelsene, om lille vakre Andreas som har blitt en engel, om sorgen og sinnet ditt og masse mer. Det beste er kanskje å komme i kontakt med andre som har opplevd det samme, tror kun de kan klare å forstå akkurat hvordan du har det... og på sikt, så stemmer det som mami skriver, selv om du ikke kan klare å tenke sånn akkurat nå og det trenger du ikke heller. Husk sorgen har mange faser, du er helt i startgropen og tråkker en helt ny sti. Gi deg selv tid, og barna dine elsker deg like høyt, enten du er trist eller glad, alle de tre flotte barna dine, 2 på jord og en vakker englegutt:-)

 

Varme klemmer

[Olebrumma 4 barnsmor]

Hei Hønemor, jeg vet akkurat hvordan du har det, og det er ikke bare noe jeg sier, jeg mistet tvilling-gutter i uke 23, fødselen var hard og barna var så perfekte, så varme fra mors liv og for meg de vakreste små engler, men de var ikke lengre hos meg, de hadde forlatt meg. Og det var slik jeg følte meg i så uendelig lang tid etterpå, kald, forlatt, med et hull midt i kroppen som verket og verket og verket. Ja det er forferdelig vondt, og reise fra sykehuset etter en fødsel med to tomme armer og ingen barnegråt, ingen krav om omsorg, er noe du egentlig aldri helt kommer over. Men du vil klare å komme deg videre- for meg var det sånn at jeg tilslutt måtte konsentrere meg om en time av gangen, jeg delte dagen min opp i deler der hver del hadde sin oppgave, datteren min, som da bare var to år, hadde sine deler av dagen der jeg bare skulle se henne og bruke tid på henne, det ble etterhvert mye kos, noe jeg oppdaget trøstet oss begge, for hun merket jo sorgen hun også. Etterhvert kunne jeg ta en dag av gangen, så en uke og nå snart to år etter tenker jeg på guttene mine daglig, men den utrolige smerten er borte, jeg tenker litt på hvordan det kunne ha vært, og så ser jeg på min tre og et halvt år gamle datter, og min tre måneder gamle sønn og gleder meg over det som faktisk er. Jeg besøker graven til sønnene mine og vet at de ihvertfall finnes i sin mors hjerte. Jeg har ingen levende minner, men jeg har minnene om alle forventningene, drømmene og håpene jeg hadde for akkurat disse to, og tenker at slik har de det, akkurat slik. Jeg vet det nok ikke er noen trøst nå i dag, eller i morgen, men du vil komme videre, og den verste smerten vil gi seg. Jeg føler så inderlig med deg, ta en time av gangen, og finn varmen og kosen i de du har rundt deg, og føl på sorgen, gråt deg ferdig hver gang, til slutt vil det lette.

 

Klem

[_hønemor_til_4_nydelige_]

Sykehuset skal ringe meg om en uke, de sa at de ringte to uker etterpå for og høre hvordan det går..

Men jeg føler jeg ser inn i en mørk vegg... Til Mandag blir siste gang vi ser Andreas og det er helt grusomt og tenke på, jeg gruer meg allerede til desember for det var da han skulle bli født for og leve sammen med oss, men slik blei det ikke...

Jeg hater denne verden nå, jeg bryter snart helt sammen. Åååååååååååååååååååååååå som jeg savner min bitte bitte lille engel....

[Rusketuska]

Uff, vennen... Du vet du finner meg på msn!!

 

Jeg synes du skal kontakte andre som har vært i det samme som deg, det er nok først da du virkelig kan bli forstått, og få den hjelpen du trenger så inderlig nå!

 

Ta kontakt med alle her inne og, Cat.68, og alle andre jeg ikke husker nicket på, du trenger virkelig å prate med personer som har vært igjennom det samme som deg...

 

 

Skulle gjerne holdt rundt deg, gitt deg en klem, tørket dine tårer,... Vi bor desverre et stykke fra hverandre, men du er så hjertelig velkommen opp hit til uka, om du vil "vekk", er jo bare en busstur unna :0)

 

 

 

[_hønemor_til_4_nydelige_]

Takk Ruska..

Ja er ikke lange bussturen, kanskje en dag, orker ikke ta buss eller noe nå med det første:((

 

Klemmer

[7 oktober- ble mamma 6 okt=)]

huff huff.. jeg har tenkt masse på deg og gjør det enda...men kan desverre ikke ta bort savnet dit...

 

"eg ser at du er trøtt... men eg kan ikje gå alle skritta for deg.. du må gå de sjøl.. men eg vil gå de med deg...

Eg ser du har det vondt.. men eg kan ikje gråte alle tårane før deg.. du må grina dei sjøl.. men eg vil grina med deg..."

-Bjørn Eidsvåg

 

 

Og mest av alt bare sende deg en stor klem !!!!!!

 

 

[* 5 om dagen *]

jeg skal prøve å passe på deg jeg...er jo rett her....

[Twintipp og himmelblå]

Kjære deg...

 

Livet er en reise gjennom mange dalfører, noenganger føler en at en kun står og stamper i myra, men egentlig er det et godt stykke arbeid for å tråkke seg til mål.. Du står ikke stille, men står kanskje fast en liten stund, så løsner det litt osv...

Tiden frem mot begravelsen er tung, og de mørke tankene setter sine spor i sinnet..

Spørsmål som hvorfor gnager samvittigheten, og tankene om hva som kunne ha vært blir tunge å bære...

 

Kjære Hønemor, du kommer deg gjennom dette... Du vil på en merksnodig måte etterhvert forsone deg med hva du har å forholde deg til.. Vi er skapt slik vi mennesker!

 

Jeg prøver å tenke at livet kan virke så jævlig urettferdig her og nå, men kanskje det er for noe godt senere?? Kanskje det vil komme noe godt utav det engang?? Engang som vi ikke kan rå over her og nå i vårt virke, men som vil komme til oss senere..

 

Jeg er sikker på at Andreas er med dere, han følger med dere og vil alltid være en del av dere... Han var en engel for god for denne jord! Han vil passe på mamman sin og søsknene sine, og romme dere fulle av kjærlighet!!

 

Jeg sender deg en god og varm klem

 

Tonje

[_hønemor_til_4_nydelige_]

Tusen takk for mange fine ord Tonje:))

Er du mamman til Teodor?? Følger ikke helt med fortida..

Igen mange takk, kjempefint skrevet..

[_hønemor_til_4_nydelige_]

Takk 5om dagen - 6 om natta Gooood du:))

[Twintipp og himmelblå]

Ja, jeg har byttet fra Tonje og Theodor:o)

 

Bare hyggelig, tenker på deg!

 

Klem

[Gjest]

....fortsett å snakk om sorgen og nyt stunder med dine andre to barn. helt grusomt det dere går gjennom og lykke til på mandag. Klem

[_hønemor_til_4_nydelige_]

Okay, da skal jeg prøve og notere det i hue mitt..

 

Igjen mange takk:)

[:::) Frøken Velferdsrett]

jeg vil bare si at han har det fint i himmelen, han venter på dere der. å han vet at du elsker han som bare en mor kan.

han vet at du savner han og tenker på han, han vet han er heldig som slipper og gå gjenom alle de mørke dalene som vi på jorden må gå igjenom.

han vet at du er sterk og at du greier deg igenom denne mørke dalen også. å han vet at du passer på søsknene hans og gir dem det beste du kan.

 

å alt dette gjør at han har det fint der han er. han mangler ingen ting for han har deg

[_hønemor_til_4_nydelige_]

Takk mortilgunnar, sååå utrolig fint skrevet:)) Tusen takk..