flere som føler at alle andre....

[roman - human]

...har et mer sosialt liv enn en selv. Sitter ofte med den følelsen at alle andre har noen de er mye sammen med å fester med osv. Kunne ønske vi også kunne ha en sånn omgangskrets.

Har vi besøk av venneparr så sitter de og prater om alt og alle de har vært sammen med siden sist, (altså med felles venner av oss) . Sitter alltid igjen med en sånn guffen følelse når besøket er over. vi er jo aldri med på noe. Vi er jo alrighte mennesker som ikke akkurat er ekle mot folk heller. så jeg skjønner ikke helt hvorfor det er sånn.

Huff, ble litt mye klaging her , måtte bare tømme meg litt. .....

[Odine!]

Det blir litt sånn når man har små barn.

 

Hva med å invitere folk hjem til dere på middag? Kanskje de sitter og har det på samme måten som dere...

[Attpåklatten :-)™]

Dette vet jeg noe om:-) Fordi: Jeg har vært gjennom en småbarnsperiode for mange år siden med de to største og da var det også sånn. Ikke fordi vi ikke hadde venner, men fordi ting ble gjort på barnas premisser i første omgang:-)

Så kom noen år hvor friheten til å farte mer blir større og dermed er man mer sosial. Men nå har jeg en attpåklatt og ser jo helt klart at livet forandrer seg i takt med henne:-) Mer hjemme, mindre sosial:-)

 

Men jeg vet at det kommer tider da det blir mer sosialt igjen, og koser meg jo hjemme nå også:-)

 

 

[Simselimsen]

Jeg kan si at vi heldigvis har det sånn....Jeg vet ikke hvordan jeg skulle greid og føre et aktivt sosialt liv akkurat nå. Trives godt i mitt eget selskap og trives godt med og være bare sammens med mannen min. Og han liker best og være sammens med meg også.

 

Har sagt til alle at jeg rett og slett bare er litt asosial til tider og trenger og være alene, og de fleste skjønner heldigvis det.

[Attpåklatten :-)™]

Glemte å si at det jo selvfølgelig kommer mye an på en selv som person også. Noen farter mye selv om de har barn (da snakker jeg om bytur/fester etc), men det behovet kjenner jeg at jeg ikke har akkurat nå. Tar en tur ut en sjelden gang...men ikke som før:-)

Men vi bor i rekkehus og har det jo dermed sosialt med naboene for tiden, da alle sitter ute på terrassen på kveldene:-)

[It's all about me]

Alle har mer sosialt liv en meg, ha ha ha.

Flytte til andre siden av landet og bli småbarnsmor nesten samtidig er ikke den beste måten å få et aktivt liv akkurat *Sukk.*

[It's all about me]

Selv sønnen min på 15 måneder har et bedre sosialt liv enn meg, he he.

Men jeg uner han jo alt det beste i livet, så DET er jeg ikke furt over akkurat )

[2 søte små gutter]

Sitter med nøyaktig den samme følelsen, men hadde samme følelsen også før jeg etablerte meg med mann og barn. Men faktisk så trives jeg ofte bedre hjemme alene enn på alt slags fester, så det er nok litt selvvalgt...

[Gjest]

Jepp...skikkelig fastgrodd...

[La Perla]

Ja, jeg føler det også litt sånn, men for min del er det ikke det at jeg er misunnelig på alle andre som hvirvler omkring i et stormende selskapsliv, det er mer det at jeg sitter med dårlig samvittighet fordi jeg er så fryktelig "treig" og helst sitter hjemme.

Har faktisk bestemt meg for å gjøre noe med det, og bli mye flinkere til å sosialisere. Var da veldig flink i går og ba en venninne komme på besøk, men hun kunne ikke, og (fy skam meg!!), jeg følte litt lettelse over at jeg bare kunne flate ut på sofaen i stedet. Selv om jeg VET at det hadde vært kjempehyggelig med besøk...

 

Men du er nok absolutt ikke den eneste småbarnsmammaen som føler det sånn.

[Gjest]

 

Det hørtes ikke ut som en koselig følelse å ha? *trøste*

 

Har nå vært mamma i 9 år - fikk snippa mi da jeg var 19. Selvsagt var "alle andre" på min alder mer opptatt av å kose seg på fylla, så det ble endel folk jeg så lite til. Følte meg litt uttafor en lang periode.

 

Men så grodde jeg liksom inn i mammarollen etter noe år Begynte å synes det var kos å sitte på barnerommet og lese nattaeventyr for snippa mens venninnene mine var på vorspiel.

 

De fleste av vennene våre idag har unger selv, så de er like dølle som oss hihi. Vi er stort sett sammen med ungene på fritida, det er sjelden vi prioriterer fest.

 

Jeg fant ut at det hjalp å finne noen som er på samme sted i livet som en selv - "like barn leker best" er kanskje ikke så dumt?

 

*hekseklem*