Gå til innhold

Tingene tok en litt annen vending..


Anbefalte innlegg

Skrevet

For jeg var svært innstilt på å føde. Men får ikke lov pga for trangt bekken!! Så da blir det KS på meg. Jeg var totalt uforberedt på dette og har nå fått ca to uker på å omstille meg - de vil ta barnet ut ca 10 dager før termin. Jeg gruer meg som et lite helvete til KS. Har aldri vært igjennom operasjon tidligere og er sikker på jeg kommer til å få noia der jeg ligger. Noen som har prøvd dette og kan forklare litt? Narkose er helt uaktuelt - det er jeg ivertfall redd!! Noen som vet om man kan få en beroligende sobril før inngrepet? Og hvordan føles det å bli lammet fra brystet og ned ??

 

 

 

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Hei, jeg kan dessverre ikke svare på spørsmålene dine - siden jeg aldri har tatt keisersnitt. Skjønner at du er bekymret, men ks går bra for alle (tilgi min utilstrekkelighet på å berolige).

Har imidlertid et spørsmål: Hvordan fikk du vite at du har trangt bekken? Veldig sjelden at de undersøker slikt i forkant av en fødsel i dag. Har lurt litt på om jeg kan ha det selv.

Skrevet

Hei!

 

Jeg maste meg til en samtale med både jordmor og fødselslege tildlig i vår. Hadde en kjip første gangs fødsel som endte med tangførløsning og problemer etterpå. Fødselslegen sa at jeg burde ha vært røntget etter den gangen. Så valgte han å sende meg på røntgen nå tett opp til termin for å - hmm, være sikker på at det IKKE var for trangt.. Så; rett og slett bare flaks (og mas) fra min side... Har du født tidligere? Man får nok ingenting gratis i helsevesenet - vi har jobbet intensivt med å få til disse samtalene (pga angst etter forrige gang)

 

 

 

Skrevet

Jeg hadde visse anelser om at jeg skulle ta KS men fikk bare beskjed en time før. Jeg ble litt kvalm av skrekk, og syns det var skummelt da de satte spinal -men det gikk kjempefint. Det hele er jo litt unaturlig, men du skal ikke grue deg for mye.

helt ærlig så trur jeg jeg velger normal fremfor KS men det er ikke så skummelt som man skulle tru. Snakk med jm og føden og hør om du kan få en samtale - det går sikkert fint

 

Trøst deg med at nå vet du når bebbis kommer og at du slipper å få et hastesnitt (som ofte ender i full narkose)

 

Lykke til

:)

Skrevet

Det er så rart med det når man har innstilit seg på - og begynt å se frem til en vaginal fødsel så skjer dette.. Men jeg ser jo at det ikke er noe alternativ nå når ikke en gang fødselslegen vil la meg gå i prøvefødsel engang - da regner jeg med han anser faren for barnet som så stor at det ikke er verdt. SYnes du det var ekkelt å bli bedøvd fra brystet og ned?

 

 

Skrevet

Jeg har ikke hatt KS før, men jeg har opperert tre ganger, med full narkose, og kan beroligge deg med at det i hvertfall ikke er noe å grue seg til! Jeg har grudd meg litt på forhånd, men under vanlig opperasjon får man hvertfall beroligende før får narkose og da føler man at de kan gjøre hva som helst med deg. Jeg vil snakket med lege og jormor om at du er redd og be dem fortelle hva som skjer og hvordan. Du må uansett ha lykke til!! Tenk på det positive som kommer ut av det. =)

Skrevet

Hei. Jeg har tatt KS en gang og selve operasjonen er helt OK. Litt guffent om bedøvelsen går for høyt opp, for det påvirker jo pusten litt men det fikset anestesilegen på null komma niks=). Følte selv jeg ble godt ivaretatt av alle på operasjonsstua og det er tross alt bedre med et planlagt KS enn om du skulle føde vaginalt og få trøbbel slik at du må ha et hastesnitt. Bra at du blir godt ivaretatt av legene! Lykke til.

Skrevet

hei hei

Jeg tok ks med førstemann;et såkaldt planlagt hastesnitt, lagt inn den ene dagen, og oprasjon neste dag, på full overvåkning om natta, pga altfor lite fostervann og vekstavvik.

Den eneste gangen jeg felte noen tårer før ungen va ute, var når de måtte byte kateter på meg pga jeg tålte vist ikke det første de satt inn, vi fant ut der og da at jeg vist va allergisk mot latex på slimhinnenen. Jeg fikk en grusom svie som aldri ville gi seg, og etter en times masing ifra min side om at det var noe som ikke stemte så kunne de til nød bytte til vanlig plastkateter, som fra helvete til himmelen spør du meg;)

Over til spinalen, det va ikke godt, men heller ikke vondt, de hadde litt problemer pga virvlene mine i ryggen er litt skeive akkurat der de måtte stikke, hatt det siden ungdomen. Så de måtte prøve noen ganger, men de klarte det tilslutt og da tok det bare et par minutter til jeg va følelsløs ifra brystet og ned, hadde følelsen i begge armene, men de va jo trøkt full av venefloner. A.legen gav meg en sånn hvitt propp i nesa som jeg fikk ekstra oksygen ifra, men den likte jeg ikke, O2 har en merkelig lukt, men den ble jeg ikke kvitt under oprasjonen, men fikk mast meg vekk ifra den på overvåkninga, da mettninga i blodet mitt va fint likevel og jeg følte meg da i topp form.

Bedøvelsen igjen; Jeg fikk holde en sykepleier i hånda, eller de to fingrene jeg fikk tak på,han hadde store hender husker jeg, og de var jeg sikker på at jeg en stund kom til å knekke, men han sa det gikk så greit at, han va vant til det.

Under oprasjonen kjente jeg ingenting;) lå å småprata med pappan som satt vedsiden av meg, og spurte stadig a.legen om de snart var ferdige, og han var en tålmodig sjel som holdt ut med mitt mas.

Skal selv ha nr.2 om 2uker, og skulle veldig gjerne hatt ks om igjen. Håper i det lengste, men har mine tvil...for denne gang ser alt flott ut med lillemann,men skal på ny kontroll 27.aug dagen før termin.

Men du må ha masse lykke til

 

Stor klem

Skrevet

For meg var det helt greit.. litt rart å kjenne at de romsterte med magen, men ikke vondt eller ekkelt..

rart å ligge å vente på at bena skal komme til liv igjen. men det går så fint dette - slapp av :)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...