"Treng synspunkter"

[Anonym bruker]

Treng synspunkter.

 

Har et barn som er 16 mnd. Vi er oppi en samværssak. I ferien har faren hatt barnet 2 uker + 2 uker, men 1 uke mellom. Barnet har etter siste ferieperioden med faren vært utrulig sløv i blikket, lite smil å få, vært veldig klengete og sur, og urolig om natta (griner mye). Og no vil faren ha en samværsordning som går frå onsdag ettermiddag til søndag i uke 1 og onsdag ettermiddag til torsdag i uke 2. Jeg føler barnet treng mer ro rundt seg, og ønsker et samlet samvær, torsdag til søndag. Dette fordi jeg tror barnet ikke har bra av å være så lenge borte ifrå omsorgspersonen sin no når hun er så liten. Mulig dette kan endres når barnet blir 3-4 år. Jeg tror at det er all reisingen som gjør at barnet blir så urolig og stresset, men vet ikke. Høres jeg urimlig ut?

[Anonym bruker]

Hei!!

 

Gjør det som er best for barnet, og det er ihvertfall ikke mye stress, reising, og to hjem!! Det er ikke foreldrene som har krav på barna og foreldrenes behov som skal settes først, men barnets behov!! Og barnets behov er kanskje bare annenhver helg hos far, ellers blir det for slitsomt, rett og slett... Hvis dere skal bruke ungen som kasteball, kan ikke dere foreldre heller gi ett hjem til barnet, og dere voksne bytte på å bo der, sammen med ungen? Blir det for mye stress å flytte mellom to hjem for dere voksne? Ja akkurat, det blir minst like mye stress for en liten sjel også... Tenk barnets situasjon!! Var det slik du selv vokste opp? I tilfelle ikke, var det slik du hadde ønsket din oppvekst?

[Anonym bruker]

Takker for svar!!

 

Er som du skriver at barnet blir fort en kasteball når man holder på sånn, men dessverre når jeg ikke igjennom til faren. Skjønner at han vil være mest mulig med barnet sitt, men når man ser at det sliter på barnet så ser jeg på det som umulig å ha så mye pendling mellom hver av oss. Og til tross for at jeg har tilbydd faren å få være i leiligheten min, alene med barnet, så vil han ikke det. Dette fordi barnet skal gå i barnehage her jeg bor. Som jeg da da "er det barnet el. man selv man skal tenke på?"

 

Og for å svare på det siste spørsmålet; nei jeg hadde ikke ville ha vokse opp sånn, om det var med på å gjøre meg utrygg.

 

Var du som skulle ha vært med meg i retten å forsvart hvorfor jeg ikke ønsker all den pendlingen for barnet. Du svarer så bra!!

[yinyang]

Oisann... synes du jeg svarer bra? Jeg som trykte på anonym knappen., fordi jeg trodde jeg var for streng og hard med deg...

Men jeg er bare så mot at unger blir kastet imellom, og at foreldrenes behov settes foran barnas. Sett flere tilfeller av større barn i 50/50 hjem, som har blitt utagerende, forvirret og depressive... Desverre. Og da blir jeg litt sint på foreldrene!!

Men jeg ser du er så enig selv, og vil så gjerne at barnet ditt får roen og ett godt hjem, en trygg og god oppvekst..

Jeg vil ønske deg lykke til, og stå på, med alsgordet "alt for barnets skyld".

 

Denne gang... ikke anonym...

[Anonym bruker]

Absolutt ingen grunn for å mene at du var for streng nei. Jeg har nok de samme meningen som deg, men har vanskelig for å nå inn til barnefaren. Var innom familiekontoret en dag for å høre hva de mente, og de sa et samme at barnet trolig reagerte på alle pendlingen, at det ble mye stress rundt barnet. Og anbefalte korte samvær, så lenge barnet reagerer som de gjør. Er et veldig følsomt barn.

 

Jeg rekner ikke med vi kommer til enighet på dette møtet, som er nr 2. Så rekner med retten til slutt må avgjøre hvem som skal ha omsorgen og omfanet av det. Så jeg får håpe at rette, som består av voksne mennesker" klarer å gjøre det som er rett for barnet.