Hvordan få en 3åring til og slutte og snakke....??

[Gjest Sekretøsa]

Det går i ett hele dagen! Skal høre på musikk i bilen, og snakke. Også skal sambo støvsuge, og da skal det prates. Så skal jeg prate med sambo, da skal det prates. Så skal vi spise, og det prates. Det går i ett, fra hun våkner, til hun legger seg... SPESIELLT om jeg forsvinner ut fra synsvidde..."mamma??Mamma??"....

Er det lov og bli tullete i hodet?

[Gjest]

 

Hahahahaha! ;oD

 

Husker den perioden, ja...du får nok bare holde ut hihi.

 

Om hun ikke lar seg lure av gode, gamle "skal vi leke stilleleken" da...

[Gjest Sekretøsa]

Joda, vi leker at vi er sommerfugler, for de er nemlig heeelt stille... men så PLUTSELIG må sommerfuglen synge!!!! Agg agg....

Visste ikke det var mulig og si så mye iløpet av en dag... også så mye som hun egentlig bare sier for og sørge for og vite at jeg faktisk hører.

jeg forstår nå hvorfor foreldre har selektiv hørsel

[Gjest vinterbrud]

Sånn er jenta mi også.Hun snakker fra hun våkner til hun sovner om kvelden.Men det er jo kos også da,å høre på alt hun sier og lurer på.

[Gjest]

haha jeg passer den 3.5 årige niesen min i dag pluss mini påm3 år..herre jeg er såå sliten i huet

[Gjest Sekretøsa]

Klart det er kos og høre på, om de faktisk har noe "fornuftig" og si.. Men nå det blir "mamma, vettu hva?"..og mamma sier, like entusiastisk, neeeei?, og svaret uteblir.... hahaha )

[hanto]

hehe da har jeg vist litt i vente da. gutten min blir 2 nå i september og han prater hele tiden. så sant ikke han sutter på fingrene sine da. litt tulleprat selvfølgelig men har et ganske stort ordforåd.De i barnehagen sier han er veldig flink til å være 2 år. gøy med litt skryt da.

[Newton & Prinsessen på erten]

Slik er gutten vår også.. skravla går i ett fra morgen til kveld.. sånn har det vært siden de første ordene begynte å komme da han var 7 mnd.

Før det hadde han sagt bare mamma og pappa, men da satte det i gang..

Det meste virket til å være urdu eller gresk eller noe men innimellom kom det noe forståelig.

 

Nå er alt forståelig, og det går fortsatt i ett.

 

Men.. når vi andre har noe vi skulle ha sagt sier vi noe sånt som, "kan jeg snakke litt nå?" eller "nå er det min tur å snakke litt". Og da tier han still litt.. I starten starten glemte han seg litt og avbrøt, men da sa vi f.eks. "nå snakker jeg" eller "jeg snekker fortsatt" eller "jeg er ikke ferdig å snakke ennå".

 

Når andre skravler mye bruker han også nå denne "kan jeg snakke nå?".

 

 

Vi prøver så godt vi kan å ikke drepe denne snakkesaligheten, for den er fin å ha når han begynner på skolen. Kjedelig å bli den som vet alle svarene men ikke tør å si noe.

 

 

 

Tips.. er du fryktelig ør i toppen og sliten i øra.. ikke be henne tie spille.. kjøp en kassettspiller og be henne ta det opp på bånd så du kan høre det når du ikke er så sliten. Om det er lange historier ol.

 

Moro for henne å ha når hun blir stor også.

 

Men la henne prate..

 

Hører hun mye på lydbøker? Småen her gjør det og etter et par runder i cd-spilleren kan han de utenatt og gjenforteller etterpå :-)

(Godt med litt variasjon fra "mamma mamma mamma vet du hva, vet du hva vet du hva mamma?", "hva da?" "jeg husker ikke lenger" og de samtalene der, hehe..)

 

 

[Gjest Sekretøsa]

Neida, det er ikke sånn at jeg ikke vil hun skal snakke, og utforske det hun trenger den veien, men det var gode tips du kom med når det gjelder de gangene vi "voksne" snakker... For det er da det er mest "slitsomt".

At hun prater ellers er bare kos, for da har hun som regel noe på hjertet. Men når hun avbryter oss så virker det som om hun gjør det bare fordi hun skal ha "et ord med i laget"...

 

Lydbøker hører hun ikke på, enda, men hun kan alle bøkene sine på rams omtrent ) Hehe