Gå til innhold

Min fødselshistorie....(kjempe langt)


Anbefalte innlegg

Skrevet

Må begynne med å si at dette svangerskapet ikke har vært helt ukomplisert. Hatt nyrebekkenbetennelse, operert blindtarmen, vært innlagt med premature rier noen ganger som de har stoppet + at jeg fikk lungemodningssprøyte. Vært til mye kontroller pga stoffskifte osv.

 

Har sovet dårlig om natta, hatt mye kynnere/maserier/murringer/vondter i magen/ryggen i lang tid.

 

Så, lørdag 28 juli hadde jeg og mannen med oss barna + tantebarna opp til det gamle huset vårt for å bli ferdig med utvasking ol. så det kunne flytte nye inn der. Selvsagt måtte det begynne å regne når vi kom ditt, så barna løp litt rundt bena våres, men det gikk jo på et vis det også. Jeg holdt på å fikse noe i taket på det ene barnerommet og skulle bare ut i boden å hente noe da jeg trodde jeg tisset på meg...hmm, lekker jeg urin også nå tenkte jeg....MEN, så kom det mer og da skjønte jeg at det var vannet som gikk...kl. var da 14.12 Det kunne jo ikke passet mindre lissom.

 

Gikk inn i huset igjen å fikset litt til før jeg tittet ut til mannen min som holdt på på verandaen....eh, du kjære...han så spørrende på meg....du, vannet har gått sa jeg. Å herregud, fikk jeg til svar.....virket nesten som han ble irritert og trodde jeg tulla. Han skjønte fort at det ikke var tull...buksa mi var kliss våt og det bare fortsatte å renne som en åpen kran. Men jeg bare måtte få gjort litt til i huset, så jeg fortsatte...men sa at vi ikke kunne bli så lenge...jeg ville hjem å dusje.

 

Ringte til søstern min og sa at vi kom med ungene etterhvert fordi vannet hadde gått...fikk et lite sjokkert svar i andre enden, men det var jo greit. Eldste jenta vår var hos bestefar, så hun kunne jo bare bli der.

 

Kl. 15.30 fant jeg ut at jeg skulle ringe føden å snakke med dem siden det bare var vannet som hadde gått og det ikke var rier enda regnet jeg med det ikke var noe farlig, men ringte som sagt inn å snakket med dem der. De ville ha meg inn med en gang....jeg var bare i uke 35....spurte om det gikk greit om jeg kom om 1 time, men de ville ha meg inn så fort som mulig. Ja, ja...men det tok fort 1 time...måtte hjem å dusje, skifte og pakke før vi leverte barna på vei til sykehuset.

 

Etter at vannet gikk hadde jeg ikke en eneste vondt noe sted...ikke tegn til en bitteliten rie.

 

Var på sykehuset ca 16.30 og ble lagt inn på et rom på føden hvor det ble tatt ctg + endel blodprøver og bac.prøver fra sjeden for å sjekke om det var noe som kunne ha satt igang fødselen.

 

Det varte og det rakk, men ingenting skjedde. Ble trillet inn på barselavd. på kvelden siden det ikke var tegn til rier, og det var heller ingen åpning...var såhvidt moden siden jeg er fleregangsfødende, men livmorhalsen var fortsatt lang. Fikk beskjed om at jeg ville bli satt igang dagen etter om det ikke skjedde noe i løpet av natta.

 

Dagen etter lå jeg der fortsatt uten noen vondter og med lille mini i magen. Fikk da beskjed om at jeg ikke ble satt igang da heller fordi de ville vente 24 timer før de gjorde noe, og de ville begynne fra morgenen av når de skulle sette meg igang. De sa også at det kunne hende de ventet 1 uke...da ble jeg oppgitt....1 uke? var det mulig lissom...fødselen var jo igang siden vannet hadde gått...men jeg måtte bare vente å se hva legene ble enige om.

 

Fikk veneflon i hånda hvor jeg fikk antibiotika hver 6 time pga faren for infeksjon når vannet har gått mer enn 18 timer.

 

Så på mandag 30 juli....om det var nok plass på føden skulle jeg bli satt igang...det så mørkt ut...men endelig. Kl. 11.30 ble jeg trillet inn på føden...lå med ctg, som viste at babyn sitt hjerte var sterkt og slo fint, men ingen rier. Legen kom og sjekket meg, og da kl. var 12.15 fikk jeg den første pillen som skulle modne meg mer og sette igang riene.

Måtte ligge stille i 2 timer...kjedelig, men verdt å vente.

 

Kl. 18. ble jeg sjekket igjen, men ingen fremgang...fikk en ny pille og måtte vente igjen.

 

Var en tur ute å luftet meg etter 2 nye timer i senga....da møtte jeg på søstern som var der med gutten sin...han hadde brukket armen og måtte opereres. Jeg gikk på barsel å spiste litt og var så nede på barneavd. og holdt dem med selskap til han skulle opp på operasjon kl 22.00 Jeg ble der til 22.30 da hadde jeg såhvidt fått litt vondt og fant ut at jeg burde gå opp til føden.

 

Hadde sendt mannen min hjem siden det ikke skjedde noe enda...han trengte å slappe av litt synes jeg...og han trang jo ikke sitte der i timesvis uten at det var noen fremgang.

 

Ble lagt inn på barsel igjen kl 23.00 siden ingenting skjedde bortsett fra vonde rier.

 

SÅ, kl. 24.00 da satte det virkelig inn. Fikk kjempe rier og ba om å bli sjekka. Ingen åpning....kanskje 1 finger. Oppgitt ja. Fikk mer og mer vondt...pustet fint og rolig...prøvde å slappe av, men gikk heller i dusjen.

Ringte på jm igjen, som spurte om jeg ville ha noen spertestillende....men jeg ville ikke ha noe.

Hun skulle snakke med dem på føden å høre hva de skulle gjøre.

Stakkars hun jeg delte rom med...jeg holdt henne våken.

 

Kl. 02.30 ble jeg trillet inn på føden...hadde da ca 1 cm åpning, men livmorhalsen var fortsatt lang...herregud da. Ctg viste kraftige rier og ja, jeg kjente det...de var intense. Hadde ikke ringt mannen min enda. Lå med ctg i ca 30 min. Jm kom og gikk...jeg prøvde å slappe av....åja, det var lett...not. Ble sjekket kl 03.30 og hadde da ca 1,5-2 cm åpning og pressrier. Skulle det aldri bli åpning da?

 

Jm skulle komme inn igjen om ca 30 min å sjekke på nytt. Ville ikke ringe mannen min før jeg så noen fremgang i åpning og ville derfor vente til kl 4.

 

Gikk på badet og tok en varm dusj....tappet i badekarret og satte meg...men det var vel det dummeste jeg hadde gjort tror jeg....fikk noen så voldsomme tak at jeg ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg...og det var alt for varm der inne...om noen bare hadde vært der med en kald klut tenkte jeg. kom meg etter mye om og men opp og fikk tørket meg. Fant tlf og rinte til mannen...han svarte ikke. Typisk...har fått tak i han hele tiden...men nå når dte først skulle skje så svarte han ikke. kl. var 4...prøvde 1 gang til...da svarte han..han hadde trodd det var vekkerklokka. Ba han komme inn....ble litt forvirret han da ja. Ringte på jm som kom å sjekket meg. Kl 04.10 hadde jeg 2 kanskje 3 cm åpning....trodde jeg skulle bli gal når jeg hørte det...ikke mer åpning?

 

Ringte mamma og sa at mannen min kom inn med minste gutten vår for jeg skulle føde snart.

 

Så mistet jeg følelsen i ansiktet, hender og bena...det var skikkelig ekkelt....jeg pustet jo rolig og med dype trekk. Jm sa jeg skulle prøve lystgass....det hjalp ingenting...hadde like mye vondt og fikk ikke følelsen tilbake heller.

 

Så kom mannen min....heldigvis ;o)

 

Sa det at om det ikke var mer fremgang med åpning så ville jeg ha smertstillende. (ville jo egentlig ikke ha det, men skal aldri si aldri)

Jeg kunne ikke få petidin siden jeg fødte prematurt....jeg kunne få epidural. Ja sa jeg, men da må du få legen hit nå for jeg orker ikke dette 1 time til sa jeg. Jada hun skulle ringe på. Måtte bare sjekke åpning først...da var det 4 cm. og så måtte jeg ligge med drypp i en viss tid først sa hun. Ja men jeg orker ikke ligge så utrolig lenge....du må hente legen nå for det tar tid før han kommer og før epiduralen virker sa jeg. Ja ja, hun skulle ringe på han straks.

 

Hadde så vondt...skikkelig press og ville presse, sa hun måtte sjekke meg igjen....hadde da 8 cm åpning. Nå presser det overalt sa jeg og kunne nesten ikke kjenne bena mine i det hele tatt. Babyn vil ut sa jeg....sjekk om jeg har full åpning da sa jeg.

 

Ble sjekka....og JA, det var full åpning...jeg kunne få lov å trykke. De måtte ringe på barnelegen og intensiven...fult styr. Det kom en rie og jeg trykket....et trykk og lille dokka vår var ute. Fra kl 04.10 gikk det ca.40 min til fullåpning og kl.04.55 31 juli kom hun til verden 5 uker fortidlig.

 

Det ble ei lita jente...så fin og så liten. Fikk lov å ta henne litt opp til meg. Hadde henne inne hos meg i 1 min før de tok henne ut til legen...han kom inn med henne igjen i 1 min. så tok de henne til nyfødtintensiven.

 

Det var så uvirkelig og deilig på en gang....vi hadde fått ei lita jente...men hun var ikke hos oss.

 

Mannen min hadde fått bli med å trille henne inn på intensiven og der lå jeg helt alene.

 

Jm og mannen min kom tilbake. Jeg fikk mat og måtte bare ligge i senga fikk jeg beskjed om. Jeg ville så gjerne se henne. Jm skulle spørre om jeg fikk, men egentlig skulle jeg ligge der i 2 timer først iallefall.

 

Etter 1 timer kom jm inn med rullestol og mannen min kunne trille meg inn til henne. Der lå lille nurket vårt med slanger hengende ut av senga....så lita og perfekt. Fikk lov til å holde henne...for en utrolig deilig følelse...hun var sterkt og tøff.

 

Hun veide 2500 g og 45 cm, 31,5 cm i hodet....helt perfekt ;o)

 

Hun skulle egentlig være på nyfødtintensiven 1-2 uker...iallefall 1 uke....men hun var så utrolig tøff og sterk at de koblet fra ledningene som målte oksygeninnholdet i blodet og litt andre ledninger etter bare et døgn...og jeg fikk henne inn til meg på barsel. Hun ble matet litt med kopp ( så ut som et bittelite sausenebb) og utrolig nok tok hun puppen...flinke jenta vår.

 

Hun gikk litt ned...men ikke mer enn det tillatte. Kunne ta hene med hjem fredag 3 aug.

 

Hun spiser og koser seg...idag er hun 11 dager gammel og har blitt 2680 g. ( er bilde av henne på profilen min)

 

Hun er den minste jeg har født, men den værste fødselen jeg har hatt...men alt i alt må jeg si at alt er bare toppen...vel verd alle smertene ;o)

 

Gled dere jenter!!!

 

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Gratulerer masse med lille frøkna, det hørtes jammen tøft ut!

Virker som du tok det hele med ro synes jeg, kjempebra!!!

Skrevet

Lang men fin historie, godt at alt gikk bra. Kos dere videre i barseltiden.

Skrevet

gratulerer så mye med den tøffe jenta!

hun var jo aldeles nyydelig!

Skrevet

gratulerer så masse med jenta deres, hun var kjempe søt!! det hørtes ut som en lang fødsel, bra det gikk fort på slutten da!

Skrevet

Gratulerer med jenta deres.

Masse lykke til videre og kos dere masse.=)

Skrevet

Gratulerer :) :)

Skrevet

Tusen takk allesammen!!

 

Er kjempe stolt og lykkelig...bare koser oss...og ser og ser og ser på henne...får ikke nok liksom ;o)

Skrevet

Bare dytter litt opp jeg ;o)

Skrevet

wow.. ble jo helt dratt inn i fødehistorien din:) Så herlig og så godt at hun er så sterk lita jente:) Gleder meg sånn til å få ut min jente nå!

Nyt dagene!:)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...