Lars'a Skrevet 11. august 2007 #1 Skrevet 11. august 2007 Hei igjen, lurer på ganske mye i dag jeg ) Denne gangen på det følelsesmessige planet: Samboeren min er verdens hærligste. Vi har prøvd å få barn i to år, og endelig sitter den der (15+4 dager i dag). Man nå tror jeg han har fått en liten midtlivskrise! Nå skal han plutselig gjøre alle mulige "manne-ting" på en gang: Dar på fotballtur til England, sykle i Alpene, dar på fisketurer osv. Og det som er irriterende er at jeg vil være med, jeg elsker jo slike ting. Men han vil ha litt gutte-tid..... og jeg som synes vi kan gjøre masse koselige ting sammen nå før babyen kommer! Han har innrømt at han nok har fått litt panikk nå, litt sent synes jo jeg... hadde den selv da vi bestemte oss for å slutte med prevensjon og har brukt de to årene godt mens han har vært hjemme i sofaen forran tv'n. Flere som opplever det samme? "Felles skjebne felles trøst" heter det jo...... )
Erisa* Skrevet 11. august 2007 #2 Skrevet 11. august 2007 Han har litt panikk mannen min også, selv om det ikke kommer til uttrykk på samme måte. Men han er mye mer engstelig for hva som vil skje nå enn jeg er. Er jo trist at dere ikke kan gjøre alle de tingene sammen! Men dere har jo mange år foran dere, også etter at barna er ute av redet:)
M*A*S*H* Skrevet 11. august 2007 #3 Skrevet 11. august 2007 La ham styre på du, det er godt for menn å få lov til å være menn. De har nok ikke samme behovet for å sitte å stryke oss over magen hele tiden. Men fint om dere blir enige om en prioritering - så han ikke er borte HELE tida. Snakk med ham, og bli enige om hvilke helger etc, og fortell ham at du forventer at han også deler helger med deg og at du trenger ham som støtte både psykisk og fysisk framover. Mannen min tenker på at etter fødselen blir det hvertfall i starten lite tid til sånt, så han har gjort unna en del guttevirksomhet nå og skal også videre utover høsten. Han pusser opp og lager barnerom og styrer og ordner. Han trenger litt pauser fra både meg og huset.
Lars'a Skrevet 11. august 2007 Forfatter #4 Skrevet 11. august 2007 Javist, det er jo det jeg også prøver å si. Dersom han vil dra på langhelg for å se fotballkamp etter at babyen kommer er jo det også helt greit, for jeg vil jo dra på jentetur til "en-eller-annen-storby" så fort det er mulig. Men jeg tror han ser for seg at nå er det slutt på denslags, og bare bleieskift og gulp som gjelder..... Så nå er han på fisketur for 2. gang i hele sitt liv:o) Håper han kommer hjem med storfangst ) Må smile litt, de er jo nydelige også disse mannfolka når panikken tar dem....
Lars'a Skrevet 11. august 2007 Forfatter #5 Skrevet 11. august 2007 Jeg er jo enig, slevsagt skal mannen min få lov til å være mann, han var jo den tøffeste mannen i hele verden da jeg møtte han, så jeg setter jo pris på en skikkelig mann. Vi hadde en laaaang samtale om det i går, men å planlegge helgene det er ikke hans stil, han klarer ikke å planlegge hva vi skal gjøre i morgen engang. Det jeg lurer litt på er hvorfor han aldri har hatt lyst til alle disse tingene før??? Men det er vel med menn som med oss gravide; hvorfor får vi plutselig lyst på gulost når vi aldri har vært særlig glad i det før? ) Huff, nå får jeg dårlig samvittighet her, tenk å klage sånn over en som gjør alt han kan for at vi skal ha det bra sammen! Trengte nok bare å få lettet litt på trykket )
M*A*S*H* Skrevet 11. august 2007 #6 Skrevet 11. august 2007 Det er derfor vi er her, er det ikke? :-D De går gjennom masse rart de også når de venter på å bli fedre. Men jeg vet med meg selv at jeg er ganske egoistisk - og så jæ.... full av hormoner... at jeg glemmer at han også har behov. Sist helg grein jeg i tlf til ham og sa han måtte komme hjem. Han var bortreist og kunne absolutt ikke komme hjem... Etter to ispinner og en stor kopp kakao med marshmallows var jeg ok igjen... Hehe. Ikke ha dårlig samvittighet - men snakk med ham om sånt. De leser jo dessverre ikke tankene våre, disse mannfolka. Og vi er jo ikke enkle å ha med å gjøre bestandig:-D Hehe.
Lars'a Skrevet 11. august 2007 Forfatter #7 Skrevet 11. august 2007 He he, godt å høre at vi er flere ) Hadde jeg bare grint så hadde han vel skjønt at det bare var hormonene som spiller meg et puss, men jeg forsterker bare de dårlige sidene jeg har fra før..... trodde ikke det var mulig å bli mere sta og kverulant, men det gjør faktisk det ) Skit au, nå skal jeg ut å plante blomster i hagen så er jeg sikkert i bedre humør når han kommer hjem, glad og fornøyd )
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå