Mobbing

[___]

Inspirert av innlegg på kranglesiden tar jeg opp temaet her også.

 

Hva mener dere vi som foreldre bør gjøre for å forhindre at barn mobbes. Jeg snakket med min søster i går. Hun har barn på 3 og 5 år og har allerede kommet til at det er enkelte barn hun ikke ønsker at hennes barn skal være sammen med. Dette er barn som ikke har veldig høy sosial kompetanse og hun er derfor redd hennes barn skal bli negativt påvirket og også at de skal bli satt i samme bås som disse barna som jeg skal innrømme ikke er spessielt velloppdragne. Er det greit?

 

Hvilke krav skal vi stille til barna våre i forhold til hvem de leker med ol? Hvordan gjør vi det med invitasjoner til fødselsdagsselskaper ol. Krever vi at alle skal inviteres fra en barnehagegruppe eller en klasse eller skal barna få bestemme selv hvem de skal invitere?

 

Mine barn er begge to under 3 år så de er fortsatt så små at problemet ikke har dukket opp, men etter en barndom sterkt preget av mobbing er jeg redd for å gjøre noen av de samme feilene som foreldrene til mine "klassekamerater" gjorde.

 

Håper dere har noen gode innspill.

[tresøtesmå-torødogenblå]

Jeg synes iallfall ikke at barna selv skal få bestemme hvem de skal invitere. Man må invitere en naturlig avgrenset gruppe, synes jeg, hvis man ikke inviterer bare noen få eller alle.

 

Og jeg må innrømme at jeg skulle ønske jeg kunne bestemme hvem 5-åringen min skal leke med, men jeg innser samtidig at det ikke går.

 

 

[Gjest]

 

Datteren min har venninner fra forskjellige familibakgrunner - noen er bortskjemte på materielle ting, noen har ikke kontakt med den ene av foreldrene, noen bor i fosterhjem, noen har et trygt hjem, noen har vanskelig for å forholde seg til mer enn ett barn av gangen.

 

Alle disse påvirker selvsagt snippa mi, akkurat som hun påvirker dem. Jeg legger ingen føringer for hvem hun får leke med. (Nå må jeg vel nevne at hun er 9, jeg vil kanskje se annerledes på det når hun blir 14?)

 

Jeg sørger for å bli kjent med foreldrene, det gjør ting mye lettere hvis det skulle oppstå mobbing. Det blir jo ofte litt småkjekling jentene imellom, litt sjalusi og begynnende fjortishormoner i sving

[Gjest]

 

Angående bursdager; jenta mi får bestemme selv hvem hun vil be. Vi har hatt bursdagsfester med alle jentene i klassen pluss en håndfull andre venninner, og vi har hatt kosetur på kino for henne og tre-fire venner.

 

Vi holder åpent hus Har mye overnattinger.

 

Jeg vokste opp i et veldig ustabilt hjem, og er sjeleglad for at venninna mi hadde ei knallgod mor som tok meg (og andre unger) under vingene når det trengtes.

[___]

Det med å prøve å bli kjent med foreldrene tror jeg er et veldig godt råd, men hvordan kan vi hjelpe til så ikke et barn blir stående helt utenfor en gruppe? Hvordan få barna til å inkludere alle i en skoleklasse eller barnehagegruppe?

[Gjest]

 

Det er ikke alltid like lett!

 

Hadde ofte "vi leker med alle-"praten med jentene i begynnelsen...

[mamma39]

enig med Heksa Gram & pentaene jeg. sørger også for og bli kjent med foreldre og barna også. Har barn i aldren 3-14 år.

+ åpent hus.

[Nit@™]

Jeg har aldri blandet meg inn i mine barns valg av venner. Jeg tror det er nyttig for de og velge venner selv.

Mye av problemet med mobbing er kanskje at mange foreldre mener at "mitt barn er ikke slik", så setter de på seg skyggelapper og følger ikke med. Selv om barnet ditt er en "engel" hjemme kan f.eks skolesituasjon være en helt annen!

Ungene mine vet 100% at jeg slår hardt ned på mobbing. Der finnes det ikke noe "kjære mor". Oppvokst med mobbing selv så jeg vet hvor mye det ødelegger.

Prøver å fokusere på at enhver har ansvar for seg selv og egen handling. Og den som er sterkest er den som slår ned på mobbing. Mobberene er som regel ikke sterke mennesker, men finner en makt i å mobbe og terorisere andre.

[___]

Jeg klipper inn innlegget mit fra kranglesiden for å forklare litt hvorfor jeg tar opp problemet.

Jeg ble mobbet fra 1. til 9. klasse.

Jeg ble baksnakket, fikk ødlakt klær og andre ting, stygge ting ble skrevet med sprittusj over veggen, jeg ble tisset på, ble aldri invitert i fødselsdagsselskaper sammen med restan av klassen, måtte ofte gjøre gruppearbeid alene forde elever skulket skolen heller enn å komme på gruppe med meg osv.Jeg var faktisk ikke hjemme hos noen i klassen på 6 år, hverken i selskaper eller i andre sammenhenger. Utfrysingen var det værste. Hele klassen var med på det, selv om noen var værre enn andre. Foreldrene lot det skje. Mye av årsaken var at det bor veldig mange snobber her jeg bor. Familien min er bønder. Det var flere foreldre som ikke ønsket at deres barn skulle omgås sånne som meg av den grunn. Jeg fikk rett og slett ikke lov til å komme inn der av foreldrene. Sånt smitter over på barna.

Den andre grunnen til at jeg ble mobbet var at jeg var godt over gjennomsvittet inteligent på en del områder og nektet og innordne meg etter de ledende i klassen. Jeg ville ikke gå i rosa genser selv om det var påkrevet for å bli godtatt. Jeg nektet å klippe håret kort selv om hun som var klassens leder hadde kort hår osv. Sånt ble ikke godtatt. Jeg viste det, men nektet å gå på akord med det jeg selv likte for å bli populær.

 

Nå lenge etterpå har jeg snakket med noen av dem jeg gikk i klasse med. Ingen kan huske at akkurat de mobbet meg, selv om jeg husker det godt, men de har innsett at de to grunnene jeg har nevnt over var grunnen til behandlingen jeg fikk.

Jeg tror ikke de var dårlige mennesker noen av dem, men oppførselen til foreldre og lærere gjorde at det ble umulig for noen av dem å ta mit parti. Da ville de fått det like ille selv.

 

Det jeg egentlig vil med dette innlegget er å påpeke at det som regel ikke er en mobber som er problemet. Som regel er det en eller noen få som står i spissen for mobbingen, og så følger mange etter. For å få bukt med mobbingen er det ikke nok å ta for seg den ene "slemme" gutten eller jenta som gjør det. Man må se på helle gruppen. Se på hvem som har makt og gjøre det legitimt å ta mobberens side.

 

Etter å ha opplevd dette har jeg sterke motforestillinger til "snobber" og "fine" folk i nabolagert. Jeg vet derfor at jeg må jobbe litt for å ikke påvirke mine barn til å ta avstand fra barna deres. Jeg vil jo ikke bli som foreldrene til mine plageånder, men jeg kan bli det om jeg ikke tenker meg got om.

[Gjest]

 

Aha, da skjønner jeg!

 

Men du er klar over det, og da har du ikke så stor sjanse til å gå i baret

 

Glemte å nevne; holder god kontakt med lærerne hennes, det er jo mye barn kan oppleve på skolen som de ikke vil prate om hjemme.

[___]

Kontakt med læreren er sikkert også viktig. En annen ting jeg vil si er at dere som har barn som blir mobbet, bør ta afære uansett om barnet deres ber dere la være. Barn som blir mobbet trenger hjelp, uansett om de forstår det selv eller ikke.

[La Perla]

Jeg er ganske katgeorisk på det at ALLE skal inviteres, f.eks alle i barnehageruppen, alle i klassen/alle jentene/guttene, osv. Har man ikke plass, låner man skolens gymsal, feirer i skogen el.lign.

 

Det er så fort gjort at noen aldri bli invitert hvis barna skal få lov til å invitere bare de aller beste vennene, for noen barn er jo ikke allebestevenn med noen, dessverre.