Dåp i den Norske Kirke , ... eller ikke ?

[Anonym bruker]

Det første testamente er for meg en ren mytologisk beretning ,

både blodig og vakker , dømmende og tilgivende ,

slik mytologier alltid er.

For meg fungerer mytologier som fargerike og lettvinte måter å forklare menneskets opprinnelse på ; slik at man kan finne en mening med alt.

De forskjellige mytologier deler mange hendelser , ofte kan de være skremmende like hverandre. Det gamle , men også en stor del av det nye testamentet ligger tett på Mitra-religionen.

 

Det andre testamentet er også bygget på beretninger om en person fortalt leeeenge etter hans død (eller "død" om det blir mer korrekt).

Også her er mytologi og mytologiske virkemidler tatt i bruk.

Jeg synes bibelen er vakker og har lest den, men tar den ikke bokstavelig og heller ikke alvorlig. Men at mange av livsreglene der er gode regler å forsøke å leve etter er det ingen tvil om.

Jeg vil gjerne også tro at hele boken er tuftet på en kjerne av sannhet , men finner dette vanskelig.

Derfor ekskluderer jeg automatisk meg selv fra de fleste trossamfunn, noe som innimellom er ensomt når en ser samholdet, ritene og gleden.

Men jeg må også være tro mot min overbevisning bygget på min intelligens.

 

Jeg er vokst opp med jødedommen, den Lutherske lære og katolisismen tett på livet. Jeg har også et barn med en mormon, og tre barn med et medlem av den norske kirke. Tre av barna har blitt døpt der selvom jeg gjorde det klart for presten at jeg ikke sa meg enig i dåpshandlingen , men for min mann betydde dåpen mye og det respekterer jeg.

Nå venter jeg derimot barn igjen (termin rett rundt hjørnet) og dåp henger som en klam klut over meg. Synes det blir feil , men bør jeg gå med på det enda en gang?

Familien gir klart utrykk for at kristelig dåp er det eneste akseptable valg av dåpshandling , enda det her er snakk om en familie som ikke selv går fast i kirken eller praktiserer noen form for tro.

Litt hyklerisk av dem kanskje? Uansett , ikke lett dette her.

Noen her med råd , erfaring eller synspunkter på dette?

 

E.

 

ps. la også inn dette innlegget på livssynsdebatten, men det passer kanskje bedre her.

[plass'n]

Hvis det betyr mye for mannen din og andre i familien, syns jeg du skal gi dem den 'gaven' å være med til kirken. Det skader iallfall ikke barnet å bli døpt! og ikke skader det om noen ber for det heller??

[Anonym bruker]

Nei , bønn tror jeg ikke skader noen , men for meg så virker det så rart å døpe et lite barn. Barn er vel ikke syndige? Dessuten innlemmer jeg jo barnet mitt i en organisasjon jeg ikke selv vil være med i. Hadde de som maser om statskirkedåp i familien virkelig reist seg opp og innrømmet en ekte tro på Gud , Jesus og Luthersk lære så javel, men enten så har de ingen reell oppfatning av sin tro, eller så er de kun feige.

Vurderer i såfall kristensamfunnet. Der finnes også rom for min tro, og så møtes vi på midten , mannen min og jeg.

Men tusen takk for svaret ditt !