Hjelp! Kona har ikke lyst!

[Anonym bruker]

Hei, jeg er i en litt desperat situasjon og trenger råd og synspunkter.

 

Jeg er gift og har vært i forhold med kona mi i over sju år. Vi har en nydelig gutt sammen på ett år, men problemet som jeg vil beskrive startet lenge før hun ble gravid. (Grunnen til at jeg skriver i dette forumet er fordi jeg liker siden og håper på noen seriøse svar).

 

Problemet er at hun ikke har lyst (eller iallfall sjelden). Første gang jeg tok opp problemet var da forholdet var to eller tre år gammelt. Da forklarte jeg henne at jeg syntes det var litt langt mellom hver gang vi hadde sex. Hun var enig, men selv om det har vært bedre i perioder så har det generelt sett bare blitt verre. Sexlivet vårt begynte med at vi ikke hadde samleie de to-tre første månedene (dette var noe hun ville og som jeg respekterte). Så hadde vi en pause (hvor hun hadde en one-night-stand (samleie med en gang!), og så ble vi sammen igjen. Vi var avholdne fra samleie et par måneder til, men sex livet var bra og ble bare bedre. Hun var også veldig åpen med meg med alt som hadde skjedd og vi kom oss gjennom krisene. Forholdet ble bare bedre og bedre, men sexlivet (eller erotikken) ble etter hvert bare fjerner og fjernere.

 

Poenget mitt, som jeg har forklart for henne, er egentlig ikke kvantiteten. Det er ikke så nøye for meg om vi har sex hele tiden, men jeg skulle bare ønske at hun hadde lyst. At erotikk og sex hadde en plass i livet hennes. For å illustrere litt hvordan det er så legger hun for eksempel ikke spesielt merke til meg når jeg er naken. Hun tar sjelden på meg nedenfor skulderhøyde. Hun klarer sjelden å si noe om andre gutter (eller jenter) hun synes er sexy (feks kjendiser eller gutter på gata) og hun gjenforteller sjelden fantasier. For meg virker det som om seksualiteten ligger langt bak hos henne. Er dette vanelig? Er det jeg som forventer for mye?

 

De gangene vi har sex så fungerer det bra og det er tydelig at hun også liker det. Hun får også orgasme ved oralsex eller ved hjelp av vibrator. Uansett så er det langt mellom gangene vi har sex og når vi har det så er det alltid veldig kalkulert og ’planlagt’. Vi har foreksempel aldri sex to dager på rad. Det er svært sjelden spontant. Hun blir aldri grepet av lyst! For meg er det også naturlig at fine kvelder vi har hatt sammen (feks. En nyttårsaften vi feiret alene sammen) ender med sex, men det er det ikke for henne. Til og med kvelder hvor jeg har følt en veldig erotisk stemning, har endt med soving istedenfor sex. Hun bruker den minste unnskyldning for å gjøre noe annet enn å ligge sammen.

 

Situasjonen er veldig frustrerende for meg og jeg har prøvd å ta det opp flere ganger (det er bare jeg som tar det opp. Sex er liksom min greie i dette forholdet). De første gangene jeg tok det opp ble hun bare sur og nesten litt aggressiv (kanskje hun ble såret), men de to siste gangene jeg har tatt det opp har hun vært litt mer imøtekommende. Problemet, som hun forteller meg, er at hun ikke vet hva hun skal si. Hun har ikke noe å si om det. Hun sier at hun også skulle ønske at det var mer erotikk, men utover det så har hun ingen tanker om det! Det er frustrerende.

 

Er det noen som kjenner seg igjen? Hva kan jeg forvente av kjæresten min sin lyst? Alle venninnene mine har seksuell lyst akkurat som meg, og jeg har en oppfattning at det er normalt og ha lyst på sex og evne å la seg tenne.

 

Utover dette problemet så fungerer forholdet veldig bra og vi er veldig glad i hverandre! Vi kommuniserer bra om alle andre ting, og er hverandres beste venner på alle andre områder i livet, men sexlivet gikk fort i stampe.

 

Vær snille og kom med synspunkter og egne erfaringer!

 

[Anonym bruker]

Hei du mann!

Du virker som en oppriktig og snill mann som ikke presser henne på noen måte, men prøver å prate med henne. Som du avslutter innlegget med, er dere glad i hverandre og har god kommunikasjon. En kan jo ikke ha et bedre utgangspunkt enn det.

 

Jeg forstår din frustrasjon veldig godt. Jeg har det slik selv. Har vært sammen i 3 år og det er som regel jeg som må ta initiativet til samleie. Det er jeg som har fantasiene og lystene, og føler at det ikke er lett å leve dem ut med ham da han er mer reservert og konservativ med tanke på erotikk. Det som fungerer veldig godt for vårt seksualliv er ferie. I syden er vi som nyforelskede som kan ha samleie opp til flere ganger pr dag og han er mer med på mer "kreativ" sex. Når det er sagt blir det tilbake til det gamle igjen når vi kommer hjem. Jeg har snakket med ham og sagt at det går på selvtilliten min at han ikke tar mer initiativ til samleie. Han virker heller ikke så interessert i å ta på kroppen min. Nå er jeg riktignok høy gravid og har stor forståelse på at det ikke er så fristende lengre. Nå skal ikke jeg ramse opp alt om meg, da du spør om råd. Jeg ville bare si med dette at jeg forstår hvordan du har det.

 

Er vanskelig i si akkurat hva du skal gjøre da det virker som du har prøvd det meste, men at problemet ligger hos henne, da hun virker noe innestengt i forhold til samleie. Har du spurt henne direkte om det er noe hun ikke liker med seg selv, med deg? Virker som du legger alt til rette for en romantisk og erotisk kveld, men at hun da ikke er med på dette og det ikke fører til noe samleie. Hvet du hva som tenner henne?

 

Dere har vært sammen i mange år, og jeg tror nok at du nå vet hva hun liker og hvordan du kan gjøre kur til henne. Prat mer sammen og prøv å få ut av henne hva som skal til fra din side. Desverre er enkelte mennesker med lavere seksuallyst enn andre igjen. Dette blir veldig frustrerende for begge parter da det er umulig å møtes på halvveien.

 

Sikkert ingen hjelp i det jeg skrev her, men håper at NOE var brukanes. :-) (er kanskje litt skrivefeil, er så hoven i fingrene og har ikke mye følelse i dem, så trykker på flere knapper og bommer på bokstaver).

 

Lykke til og håper dere kan komme til en løsning på problemet som faktisk er viktig at fungerer for et opptimalt forhold. Seksuallivet i forholdet er en viktig brikke i et forhold:-)

[Anonym bruker]

Tusen takk for kjempefint svar!

 

Jeg har lest i på denne siden i dag at andre også har dette problemet og at det også går andre veien (at guttene ikke har lyst. Sånn som hos dere). Det er veldig vanskelig synes jeg.

 

Det er ikke det at man må ligge sammen hver dag, men forholdet trenger erotikk. Det trenger den gnisten. Selvsagt kan det være dårlige perioder, men det bør også være mange gode. Uten den erotiske tiltrekkelsen så blir det jo "kun" et vennskap.

 

Jeg kommer aldri til å gi opp forholdet mitt, men synes det er vanskelig å tenke på et helt liv sammen med noen som ikke er sexuelt tiltrukket av meg. Noen som ikke tenner på meg.

 

Nå er jeg kankje litt vel dramatisk.... Håper noen flere vil dele tankene sine om dette.

[Anonym bruker]

Du skriver "alle venninene mine har seksuell lyst akkurat som meg", er du mann eller kvinne?

[Anonym bruker]

Jeg er mann... med venninner (mange faktisk). Kunne kanskje skrevet det mer nøytrale 'venner', men tenkte jeg skulle spesifiere kjønne. Uansett var det litt krøkete skrevet. Dette gjelder ikke alle venninnene mine og selvsagt har de ikke seksuell lyst 'akkurat' som meg.... men de har lyst. Det var det som var poenget.

[Anonym bruker]

Hei igjen!

Jeg er helt enig med deg i at uten gjensidig seksuell stimulanse fra begge sider, har man et "problem" i forholdet. Det blir en ubalanse som skaper en viss avstand. Det er veldig flott at du skriver at du ikke vil gi opp forholdet, det hadde jo vært veldig leit om det skulle være det utslagsgivende. Samtidig er det viktig at en kan møtes på halvveien og vite hvor man har sin partner. Nei, en trenger ikke sex hver dag, men det er viktig at det kan skje sporadisk og impulsivt og ikke bare planlagt og uhyre sjeldent. Det gir, for å snakke for meg selv, næring til forholdet med samleie og erotikk. Det tærer mer om den ene parten føler seg mindre tiltrekkende og ikke gir den andre partneren den samme lysten og interessen. Er viktig for bekreftelsens del også med samleie og lyst på hverandre.

 

Har en venninne som stort sett bare har sex med sin mann når de skal prøve å få barn. Hun har rett og slett ingen seksuell interesse. Noen få er desverre slik.

 

Håper igjen at dere finner en løsning på dette og at det ikke vil være et problem i evig tid!

Vennlig hilsen hun som stadig er like klønete på tastaturet pga vann i hendene:-D

[Anonym bruker]

Fint å lese et så bra innlegg om et veldig vanlig problem. Har mange mannlige venner som sliter med det samme. Jeg tror kanskje jeg kan svare deg fra "den andre siden", for i forholdet mitt er det jeg som er sex-bremsen for å si det sånn. Det er ikke egentlig det at jeg ikke har lyst på sex, men jeg tar ikke ofte initiativ og det er stort sett samboeren som klager over lite sex.

 

Hos oss er det mange grunner til at det er sånn. En viktig grunn er kanskje at jeg har blitt seksuelt misbrukt tidligere, blant annet som barn. Jeg er ikke plaget av det mer nå i det daglige, men jeg vet at det gir seg utslag i forholdet til samboeren min. Likevel vil jeg understreke at man ikke behøver å ha blitt misbrukt for å oppleve de samme utfordringene eller problemene som meg. For meg er det faktisk vanskelig å ha sex med en jeg er så nær på alle mulige andre måter. Jeg klarer ikke å slippe meg helt løs og slappe av. Men, mye av grunnen til det er samboeren, faktisk. For meg blir han ofte for "pushy". Jeg elsker at han holder rundt meg og at vi ligger i skje, og det gjør meg ingenting at han har ereksjon. MEN, det gjør meg noe når han legger penis mellom bena mine. Noen ganger liker jeg det, men det er ikke en naturlig måte å være nær på. Og når det ikke oppleves naturlig, kan heller ikke sex og lyst bli naturlig. Også når vi har sex trenger jeg tid og ro for å bli trygg, og når han altfor tidlig presser penis mot meg og gjør samleielignende bevegelser, mister jeg lysten. Det samme når han tidlig vil kysse brystene mine. Sex har bare fungert de få gangene vi har hatt masser av tid og energi til å stryke hverandre lenge. For meg er det eneste initiativet som kan lede til sex er når samboeren min masserer meg, men uten at jeg behøver å være naken eller at han behøver å ta på brystene/underlivet mitt. Noen ganger blir det til at han bare tar på nakken, ryggen og bena mine, kanskje rumpa, andre ganger går han lenger. Og først da er jeg klar for å berøre ham mer intimt også. Tålmodighet er en dyd, men det lønner seg. Dessverre har ikke samboeren min denne tålmodigheten, i hvert fall virker det ikke sånn. Og da blir det lite sex og lite berøring generelt. Jeg kan også være den som tar initiativ til å berøre ham, men problemet er at han så fort blir kåt, angivelig fordi han er så sulteforet på sex, og så fort vil videre, at det blir for mye for meg.

 

Jeg tror kanskje begrepet sex har for mange forventninger i seg. For at forholdet ikke bare skal bli et vennskapsforhold, er det jo viktig med fysisk nærhet. Og fysisk nærhet og tillit må være på plass før dere kan ha sex.

 

Jeg håper det er noe du kan bruke. Jeg kjenner meg i hvert fall igjen i situasjonen og jeg ønsker ikke å være den som alltid sier nei. Jeg føler at jeg har signalisert og sagt fra mange ganger hva som fungerer og ikke fungerer for meg, men det nytter ikke. Samboeren min er snill og forståelsesfull og det virker som om han vil, men han har enten ikke tålmodighet eller så synker det ikke inn.

[Anonym bruker]

Her var det mye å kjenne seg igjen i. Jeg ble voldtatt en gang som 15 åring og en gang som 19 åring. jeg har de samme problemene som deg over. men det pleier å gå over fort. etter at jeg ble gravid mista jeg lysta i uke 6 å den er fortsatt ikke kommet tilbake overhode. nå er jeg 11 uker på vei. syns synd på kjæresten min, men er veldig glad han ikke presser meg nå. han er litt som mannen din som blir for ivrig når man er i gang. det er skikkelig turn off. noen ganger har det hjulpet å overse det for det blir bedre etterhvert.

 

siden vi omdagen har 0 sex passer jeg på at vi fortsatt er nær hverandre. dusjer sammen, han smører meg inn med krem, masserer hverandre ol. å han respekterer t i en periode nå så stopper det der.

 

et annet problem i samme sak er at han støtt har dårlig ånde etter kaffe og snus. noe jeg ikke merket før jeg ble gravid for da røkte je og drakk kaffe selv. har sagt flere ganger på en fin måte at han må pusse tenner ogftere, men han pusser ikke tungen å da hjelper det lite. han greier lissom ikke å tro meg når jeg sier at ånden han er dårlig å at jeg blir kvalm. hva gjør man da? jeg har handla inn skyllevann og tannpasta som fjerner dårlig ånde.

[Anonym bruker]

Dårlig ånde er et problem hos oss også, men vi har begge dårlig ånde om morgenen. Prøver å ha tyggegummi og/eller pastiller klare ved sengen, men det hjelper jo lite i løpet av natten. Dessuten er det et annet problem ved å kose om morgenen og det er at kjæresten min svetter noe innmari i løpet av natten og derfor ikke lukter noe godt.

 

Jeg tror vi som har vært utsatt for overgrep er mer vare overfor lukt og smak enn andre.

[Tony Soprano]

Så godt å se at det er andre her som er åpne om voldtekt og overgrep.

Jeg har også vært utsatt for det. Ble voldtatt av flere menn over en periode da jeg var 13 år. Først for et år siden forsto jeg, ved hjelp av en terapeut, alvoret i det. Hva som egentlig hadde skjedd.

Så det er først nå jeg begynner å se sammenhengen. Hvordan disse overgrepene har påvirket meg og seksuallivet mitt. At det jeg opplevde den gangen kan ha noe å si for hvordan jeg er i dag.

For min del er utslaget det motsatt på en måte. Jeg har hatt veldig mange sex-partnere og har gjort og vært med på mange ting som andre kanskje aldri ville gjort. I stede for å nekte fysisk kontakt, har jeg latt for mange menn ta på meg. Jeg sliter veldig med å sette grenser for meg selv. Vanskelig for å si nei, hvis jeg merker at noen forventer seg sex.

Men jeg kjenner igjen følelsen. At det kan være utrolig ekkelt og skummelt og vondt å bli tatt på brystene eller nedentil. Eller bare på en seksuell måte. Selv om jeg nå har verdens snilleste og mest forståelsesfulle kjæreste, som jeg stoler fullt på og vet ikke vil meg noe vondt, kan jeg plutselig bli kjemperedd og helt stiv i kroppen mens vi holder på. Heldigvis er han veldig flink til å lese signalene mine og tar alltid hensyn. Han har aldri engang prøvd å presse mag til noe. Jeg har fortalt han alt jeg kan huske av disse opplevelsene og det er veldig godt. Da trenger jeg ikke alltid si så mye når ting blir vanskelig.

Men stort sett fungerer det veldig godt med fysisk kontakt og sex i forholdet vårt. Jeg har faktisk aldri hatt så god sex før i mitt liv. Og det nok fordi vi snakker så godt sammen og han tar så mye hensyn.

Mitt problem i forhold til menn og forhold, har vært at jeg alltid har et veldig sterkt behov for å bli sett. Nesten avhengi av andre menns oppmerksomhet. Dette beror nok mye på at jeg vel har et slags tomrom inni meg som jeg ikke vet hvordan jeg skal fylle. Det er nok derfor jeg har vært så mye utro i tidligere forhold. Jeg har hatt vanskelig for å være trofast. Og det dreier seg jo ikke om at jeg er så kåt og må ha sex hele tiden. Sex er vel det siste det egentlig dreier seg om. Men oppmerksomhet og bekreftelse. Det er kanskje den eneste måten jeg har fått bekreftet meg selv på før. Gjennom sex. Men jeg håper og tror at jeg skal klare å ikke være utro mot min kjæreste nå. Jeg elsker han så høyt og vil ikke noe anna enn å være sammen med han.

Det var på den måten jeg mente at mitt problem på en måte er motsatt, hvis dere skjønner?

Noen som kjenner igjen noe av dette, eller er det bare meg?

Forresten godt at det var så mange seriøse innlegg her. Dette er alvorlige temaer og jeg håper på seriøse svar.

[Anonym bruker]

Anonym 02:37 16.08.2007 igjen her.

 

Til HI: Jeg har tenkt litt mer på det du skrev. Unnskyld at jeg sier dette litt brutalt, men det virker som om kona di ikke har noe begjær overfor din penis. Høres dumt ut, men sånn er det litt for meg. Jeg har absolutt ingen interesse overfor samboers penis, ikke annet enn at samleie kan være deilig av og til. Samboeren min er pen å se på og alt det der, men det er ikke sånn at jeg tenner på å se ham naken eller på at han er naken. Det er en av flere måter jeg kanskje er litt bundet og forknytt på. Mange er sånn. En del jenter har til og med penisangst. Det betyr ikke at de ikke har samleie eller kan ha andre menn. Og det betyr ikke at de ikke elsker mannen sin. For meg, eller for oss, blir intet bedre av at vi prøver og prøver, men det skjønner ikke samboeren min. For ham er målet på et bra sexliv at vi har samleie. Jeg skjønner jo at det ikke helt telles som sex når jeg "bare" stryker ham på ryggen. For dere vil jeg tro at den eneste løsningen er å ta tak i det som allerede er lystbetont og trygt og som kona di ikke sniker seg unna.

[Anonym bruker]

Kanskje det er måten du "inviterer" til sex? man trenger ikke alltid snakke om at d skal skje,men heller bruke den gode gamle "forførermetoden"!

Gi kompliment, spesielt nå når kroppen hennes er i en stor forandring.

Gjør berøring til en naturlig del av hverdagen. Nuss, kos, stryk, berør, men ikke overdriv.

jeg leser at det er mange som mistenker overgrep, men det er ikke nødvendigvis det som "plager" henne. Men snakk med henne om det, uten å spør direkte. La henne snakke selv.

Det at du har mange veninner, kan kanskje være en konkurranse for henne. Unngå å sammenlign henne med dem over for henne. Sjalusien(hvis det er aktuelt), kan gjør at hun mister troen på seg selv og sin seksualitet.

Husk på at det er viktig for henne at hun er kvinnen i ditt liv, ikke en av kvinnene i ditt liv!!!

 

[Anonym bruker]

Jeg tror du setter fingeren på et ganske vanlig problem, trådstarter. Ubalanse i seksuell lyst er nok noe mange sliter med, uavhengig av kjønn.

 

Jeg har stor sympati med deg, og jeg forstår din fortvilelse når hun ikke kan forklare hvorfor hun har så lite lyst. Så lenge man kan finne en grunn, så har man noe å jobbe videre med, men "jeg vet ikke, jeg har bare ikke lyst" er helt klart vrien...

 

Det blir jo bare gjetninger fra oss som ikke kjenner din kone, men jeg ser jo at du har fått forskjellige forslag på hva dette kan være. Så jeg tenkte jeg bare skulle slenge på min variant...

 

Er i et godt forhold til en mann, og vi har to, snart tre, barn. Sexlivet er kanskje ikke verdens mest spennende, men det er da i live- med sex et par ganger i uka. Litt opp og ned, men gjennomsnittlig er det slik. Problemet- sett fra min side, da- er at jeg alltid og uten unntak har hodet altfor hardt skrudd på under akten. Har et dårlig forhold til kroppen min, og å slappe av og nyte, uten å tenke, er helt umulig. Jeg tenker hele tiden- på hvordan jeg ser ut, på hvordan jeg høres ut, om jeg ser rar ut, om jeg lukter vondt, om han kjeder seg... det er ikke akkurat oppskriften på ekstase, kan du si;-) Så vi har endt opp med et ganske begrenset repertoar, der det går i å tilfredsstille ham- det er lettere for meg det, enn å skulle bli tilfredsstilt selv (det blir jeg jo aldri likevel, og dermed er det en waste of time). Kontrollfriker slik som meg selv- og jeg går ut ifra at det finnes en del av oss der ute- klarer nok ikke gå inn for det seksuelle med like stor liv og lyst som andre. Jeg trives rett og slett ikke med å bli tatt på, og jeg klarer for mitt bare liv ikke å skru hodet av. De eneste gangene jeg får orgasme, er alene med min vibrator- selv om min mann lever i lykkelig uvitenhet om dette.

 

I vårt forhold går det riktignok greit, fordi jeg tross alt liker sex (det lille jeg får ut av det), jeg liker å tilfredsstille ham, og jeg er- for å være ubeskjeden- en rimelig god skuespiller. Dette gjør meg ingenting. Men om jeg klarer å holde drivet oppe i år etter år etter år- det er usikkert, og da kan situasjonen sikkert bli rimelig lik din- "han vil, og jeg gidder ikke hvis jeg ikke må". Håper det er lenge til vi kommer dit, for dette er tross alt ikke hans feil.

 

Mulig dette er totalt skivebom, og at det er helt andre ting som plager henne. Eller kanskje det ikke er noe som plager henne- hun er rett og slett et menneske med veldig lav sexlyst? Men jeg tror nok det finnes flere som meg der ute- som egentlig liker sex, men som har et for dårlig forhold til seg selv og kroppen sin til å nyte det. Kontrollfrik + sex er dessverre ikke lik sant... Og for meg er denne frykten for å legge ned "guarden" så sterk at at min mann ikke kan være med på fødestua heller- da kan jeg jo ikke kontrollere hva som skjer, hvordan jeg ser ut og hvordan jeg reagerer- og det er en uutholdelig tanke. Sier seg selv at slike følelser påvirker sexlivet negativt.

 

Vet ike om det var til hjelp. Men lykke til! Synes du er flink som tar opp problemet uten å presse henne. Håper bare hun klarer å gå deg i møte på ett eller annet, for jeg tror store sexproblemer over tid kan gjøre mye vondt for et forhold. Selv har jeg dessverre ikke ork til å gjøre noe med det, men så lenge vi holder sexlivet på et akseptabelt nivå, så er det heller ikke noen store problemer å snakke om.

 

Tvi, tvi!

-Mamacita Corleone;-)

[Anonym bruker]

Hei

 

Det er jeg som skrev det opprinnelige innlegget. Vil bare takke for så mange gode svar. Skulle gjerne ha vist noen av dem til kona mi, men jeg skriver jo selvsagt dette i hemmelighet. Dere gir oss mange gode utgangspunkt til en diskusjon. Desverre så er, som dere skjønner, problemet at vi ikke snakker så bra sammen om dette.

 

Siden sist kan jeg bare si at situasjonen har forverret seg. Når vi (jeg) først har kalt det et problem så blir det på en måte opptatt og vedtatt som et problem. I praksis så betyr det som Mamacita Corleone skriver at hode er skrudd på under hele akten.

 

Det positive er at vi har blitt enige om å gå til en sexolog. Jeg kan godt skrive litt om de erfaringene vi gjør oss der, hvis noen er interessert. Det er jo ikke hver dag man gjør noe sånt. (Det kan ta en liten stund før vi får ut fingeren)

 

Hilsen frustert mann

 

 

[Anonym bruker]

Jeg er veldig intressert i å høre hvordan dere løser dette? Jeg skrev ett innlegg tidligere hvor jeg fortalte om voldtekt og at jeg mista sexlysta totalt i uke 6.

 

Lysta kom tilbake og var der i to tre uker før jeg nok en gang bare virkelig ikke orker tanken på sex. Jeg vil gjærne være nær mannen min. Vi sover fortdatt nakne og koser med hverandre. Han er veldig forståelsesfull og maser ikke.

 

Selv skjønner jeg ikke hvorfor sexlysta er borte og det er veldig frustrerende og ikke knne gi min kjære den delen av meg selv.

 

 

[pepilie]

hva slags prevansjon bruker hun? Det er utrolig hvor satt ut man kan bli av feil p pille,eller hormoner i andre former... verdt å prøve noe annet.( du sa ikke om hun er gravid... )

[Anonym bruker]

Oi oi oi... Hovedinnlegger, jeg kjenner meg igjen i kona di.

 

Dette var ikke artig lesning og jeg blir lei meg på mannen min sine vegne.

Våre "problemer" startet lenge før jeg ble gravid. I begynnelsen av forholdet hadde vi sex nesten hver eneste dag, men etter noen måneder dabbet det av litt...

Hadde ikke sexlyst på flere år, men hadde sex innimellom for mannen min sin skyld. Da var det imidlertid kjempegodt og jeg skjønte ikke hvorfor jeg ikke ville gjøre det oftere... Enda var jeg like død dagen etter. Har funnet ut senere at det også nok var p-pillene som gjorde at jeg ikke hadde lyst overhodet.

det ble mye bedre da jeg begynte på P-ring, dette kan du kanskje forselå for kona di...

 

Iallefall; Da vi bestemte oss for å prøve å få barn kom lysten tilbake for fullt, så vi hadde ikke "skjematisk" sex kun i eggløsningsperioden. Vi tenkte ikke over El, men bare koste oss. Det var så godt for meg å ha dette i livet mitt igjen.

Etter at jeg ble gravid har vi hatt sex to ganger...dvs to ganger på 5 mnd!!! Når jeg skriver dette kjenner jeg skrekken velle over meg. Hva har jeg gjort med kjærsten min?

 

Han har ikke mast på meg under svangerskapet, men vil at jeg skal komme til han. Jeg var kvalm så lenge og da orket jeg ikke røre på meg i det hele tatt. Dermed blir det tydeligvis ingenting på han...

 

Huff, det er mitt ansvar å fikse opp i dette! Skjønner nå hvordan han må føle det. Jeg har verdens snilleste, mest omtenksomme mann!

 

Jeg vet det er veldig vanlig blandt jenter å ikke ha sexlyst. Jeg tror at jo lenger det går mellom hver gang, jo lettere blir det for oss å avstå helt fra det. Mulig det er p-piller som ødelegger mye. Jeg merket stooor forskjell da jeg sluttet med de..

 

Dette ble rotete skrevet, og jeg ble lei meg... Men det kommer noe godt ut av dette:)

 

-Kristin-

[Anonym bruker]

Jeg fikk også veldig mye bedre sexlyst da jeg sluttet med p-pillene for å bli gravid!! Det var deilig!!

Nå sitter jeg her gravid, ble det med en gang!