Dåp i den Norske Kirke , ... eller ikke ?

[Anonym bruker]

Det første testamente er for meg en ren mytologisk beretning ,

både blodig og vakker , dømmende og tilgivende ,

slik mytologier alltid er.

For meg fungerer mytologier som fargerike og lettvinte måter å forklare menneskets opprinnelse på ; slik at man kan finne en mening med alt.

De forskjellige mytologier deler mange hendelser , ofte kan de være skremmende like hverandre. Det gamle , men også en stor del av det nye testamentet ligger tett på Mitra-religionen.

 

Det andre testamentet er også bygget på beretninger om en person fortalt leeeenge etter hans død (eller "død" om det blir mer korrekt).

Også her er mytologi og mytologiske virkemidler tatt i bruk.

Jeg synes bibelen er vakker og har lest den, men tar den ikke bokstavelig og heller ikke alvorlig. Men at mange av livsreglene der er gode regler å forsøke å leve etter er det ingen tvil om.

Jeg vil gjerne også tro at hele boken er tuftet på en kjerne av sannhet , men finner dette vanskelig.

Derfor ekskluderer jeg automatisk meg selv fra de fleste trossamfunn, noe som innimellom er ensomt når en ser samholdet, ritene og gleden.

Men jeg må også være tro mot min overbevisning bygget på min intelligens.

 

Jeg er vokst opp med jødedommen, den Lutherske lære og katolisismen tett på livet. Jeg har også et barn med en mormon, og tre barn med et medlem av den norske kirke. Tre av barna har blitt døpt der selvom jeg gjorde det klart for presten at jeg ikke sa meg enig i dåpshandlingen , men for min mann betydde dåpen mye og det respekterer jeg.

Nå venter jeg derimot barn igjen (termin rett rundt hjørnet) og dåp henger som en klam klut over meg. Synes det blir feil , men bør jeg gå med på det enda en gang?

Familien gir klart utrykk for at kristelig dåp er det eneste akseptable valg av dåpshandling , enda det her er snakk om en familie som ikke selv går fast i kirken eller praktiserer noen form for tro.

Litt hyklerisk av dem kanskje? Uansett , ikke lett dette her.

Noen her med råd , erfaring eller synspunkter på dette?

 

E.

[Anonym bruker]

Jeg synes at om det føles feil for det å gjennomføre dåp skal du drite i hva familien din synes. Det eneste som burde ha noe å si her er din og barnefarens mening. Om det er veldig viktig for han er det kanskje greit å gjøre det for hans sjelefred. (Dersom det er viktig for han fordi han er kristen, ikke fordi det er tradisjon) Jeg skal selv ikke døpe mitt barn, det er jeg og samboer veldig enig i det, gruer meg likevel litt til familien hans får vite dette. Synes uansett det er viktig å gjøre det vi mener er riktig for oss og vårt barn.