Dåp i den Norske Kirke , ... eller ikke ?

[Anonym bruker]

Det første testamente er for meg en ren mytologisk beretning ,

både blodig og vakker , dømmende og tilgivende ,

slik mytologier alltid er.

For meg fungerer mytologier som fargerike og lettvinte måter å forklare menneskets opprinnelse på ; slik at man kan finne en mening med alt.

De forskjellige mytologier deler mange hendelser , ofte kan de være skremmende like hverandre. Det gamle , men også en stor del av det nye testamentet ligger tett på Mitra-religionen.

 

Det andre testamentet er også bygget på beretninger om en person fortalt leeeenge etter hans død (eller "død" om det blir mer korrekt).

Også her er mytologi og mytologiske virkemidler tatt i bruk.

Jeg synes bibelen er vakker og har lest den, men tar den ikke bokstavelig og heller ikke alvorlig. Men at mange av livsreglene der er gode regler å forsøke å leve etter er det ingen tvil om.

Jeg vil gjerne også tro at hele boken er tuftet på en kjerne av sannhet , men finner dette vanskelig.

Derfor ekskluderer jeg automatisk meg selv fra de fleste trossamfunn, noe som innimellom er ensomt når en ser samholdet, ritene og gleden.

Men jeg må også være tro mot min overbevisning bygget på min intelligens.

 

Jeg er vokst opp med jødedommen, den Lutherske lære og katolisismen tett på livet. Jeg har også et barn med en mormon, og tre barn med et medlem av den norske kirke. Tre av barna har blitt døpt der selvom jeg gjorde det klart for presten at jeg ikke sa meg enig i dåpshandlingen , men for min mann betydde dåpen mye og det respekterer jeg.

Nå venter jeg derimot barn igjen (termin rett rundt hjørnet) og dåp henger som en klam klut over meg. Synes det blir feil , men bør jeg gå med på det enda en gang?

Familien gir klart utrykk for at kristelig dåp er det eneste akseptable valg av dåpshandling , enda det her er snakk om en familie som ikke selv går fast i kirken eller praktiserer noen form for tro.

Litt hyklerisk av dem kanskje? Uansett , ikke lett dette her.

Noen her med råd , erfaring eller synspunkter på dette?

 

E.

[Solskinnsjenta]

Jeg er kristen og for meg er det rett og slett litt trist når personer som ikke deler min tro står og lover at de skal oppdra barna sine til noe de selv ikke tror på.

Hvis du ikke vil døpe barnet ditt synes jeg du skal holde på det, selv om svigerfamilie protesterer.

Hvis barnets far derimot er villig til å oppdra barnet kristent kan dere gjennomføre det med de premisser, og at du på samme måte som sist forteller presten at dette er farens vilje og ønske og ikke ditt.

 

Dette er ikke lett, men jeg håper at du kan finne en løsning som ikke kompromitterer hverken deg eller barnets far på noen måte.

Barnet kan jo selv velge å la seg døpe senere hvis det er ønskelig fra dets side!

[Anonym bruker]

Tusen takk for flott svar !

Ja, du har helt rett. Lover man å oppdra et barn i den kristne tro så skal man holde det løftet. Det har jeg også gjort med mine barn. Vi leser i barnebibelen, jeg tar dem også med i de forskjellige kirkene ( både Luthersk, Katolsk, Mormonsk og noen ganger i Synagogen) så de får oppleve og samtidig lære om sin "arv" fra meg og sin religionssprikende familie.

Men selv tilhører jeg ikke lenger noen av disse kirkesamfunnene på papiret. (Min jødiske del er blodsbundet, så den kan jeg gjøre lite med). Men jeg er troende.

Ungene ber ikke lenger aftenbønn hver kveld , men jeg gjør det. Mannen min gjør det ikke.

Mulig at det nå blir dåp i kristensmfunnet. Endelig et sted som har sakramentene, men som ikke stiller krav til totalhengivenhet til én bestemt lære.

Fremdeles synes jeg det er rart å døpe små barn. De har ingen synder og er små himmelske vesner som ikke trenger å døpes, men det er noe uforklarelig godt i handlingen også.

Barnet kan selv la seg døpe siden , det har du helt rett i, men ettersom fire av søsknene er døpt så vil det kanhende føle seg utenfor?

 

Uansett, tusen takk for det fine svaret ditt !

[Klikk]

Hva med barnevelsignelse da?

[Anonym bruker]

Skrev feil lengre opp her . 3 av søsknene er døpt i Den Norske Kirke og én er velsignet i Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige (pappaen til dette barnet og hans familie er mormonere). Det var en fin seremoni, men der døpes barna ( full nedsenking i vann) når de er 8 år.

Det kommer ikke til å skje med mitt barn, som nok må vente med et slikt valg til konfirmasjonsalder eller til hun er myndig.

Men det finnes kanhende andre barnevelsignelser ? Tenkte du på en spesiell seremoni arrangert av en kirke ? Trodde det kun var vanlig praksis i de kirkesamfunn hvor man døpes litt senere i livet jeg.

 

 

[Anonym bruker]

dåp er et trosteg som eg mener en ikke kan gjøre før en er moden nok til å ta egne valg.

eg er svoren motstander av barnedåp fordi i utgangspunktet var det ment sånn at di barna som ikke er døpt kommer til fordømmelsen.

den trua kommer ikke fra Gud ( som sier at alle barna er hans, og di eier himmelrike, uansett dåp og foreldre )

derfor er eg veldig skeptisk til barnedåp.

er selv både barne og voksen døpt, men eg har valgt å velsigne barna mine, da eg mener at tro kommer framfor dåp. eg vet at barna mine tror enda di er små, og eg vet at di er nermere Gud enn eg overhodet aner.

eg har hørt om femåringer som blir åndsdøpt, så eg vet at Gud kan være der før dåpen og at Gud ikke avhenger av at noen skvetter litt vatn på hodet ditt når du er baby.

ordet dåp betyr forresten total nedynkelse, så eg skjønner ikke at det å skvette litt vatn på hodet ti et stakkars spedbarn som ikke skjønner en ting og som ikke kommer til å huske bæret av den dagen som egentlig skal være en av di største dagene i åndslivet ens kan samenlignes med den dåpen som er omtalt i bibelen.

dåpen er en handling der det gamle livet ditt blir gravlagt og du står opp igjenn med et nytt liv i Jesus

og eg trur ikke spedbarn trenger ei slik rensing.

eg er og litt redd for den holdninga " eg er døpt, så derfor trenger eg ikke tro på Jesus og følge han, for eg kommer til himmelen alike vell " ¨

mvh anonym to

[Anonym bruker]

Jeg er i grunnen ganske enig med deg. Men her spiller historikk og tradisjon, og ikke minst synet til partner ofte inn også.

Jeg synes Kristensamfunnets dåp virker flott. Den er mer som en velsignelse med aske, salt og vann. Der sies det ingenting om at udøpte barn havner i limbo. (Noe som jeg synes er bare tøys.)

Vi mennesker har sannelig funnet på mange rare riter. Omskrevet og fortolket skrifter for så å slå andre i hodet med dem. Savner den rene, gode troen på kjærlighet.

Selv er jeg spiritist, og Kristensamfunnet har heldigvis rom for denne oppfatningen av ting også.

Men du har helt rett ; spedbarn trenger ingen rensing. Men et kjærlig velkommen-til-verden ritual, med en god Gud inne i bildet, synes jeg de kan få.

Hvilken trosretning tilhører dere anonyme 1 og 2 ?

(vet det er et personlig spørsmål, men siden vi er anonyme her..og synes det er spennende å møte forskjellige trosretninger uten å dømme)

[Anonym bruker]

eg "anonym to" står innskrevet i pinsemenigheten, men hører vell strengt tatt ikke hjemme der, går mest i et husfellesskap

eg mener at barnevelsignelse er et vell så godt "rituale" som barnedåp.

og er veldig med på at ungen skal få en velkommen til verden fest

eg liker ikke dåpsritualet for di at da det ble instiftet så sa di at udøpte barn kom til helvete

dette leste eg senest i ei ikke så alt for gammel bok.

eg ble veldig forargret og gikk i forbønn for forfatteren som der skreiv at mi tru var vranglære og at mine barn kom i fortapelsen.

barnedåp hadde vert helt ok, så lenge di kalte det noe anent, for det er jo bokstavligtalt ikke dåp( total nedynkelse) eller den dåpen det snakkes om i bibelen ( noen er kansje uenig der, men dette er mitt syn)

eg synes det viktigeste uansett dåp eller velsignelse er at en byr Gud inn i livet til barnet, og da er det veldig viktig at en følger det opp, ( forteller om Gud og Jesus og synger kristne sanger ol.)

 

[Anonym bruker]

spiritist ? er det innen new age eller noe

[Klikk]

Ja, det er vel mest vanlig de plassene hvor de har voksendåp tenker jeg Lykke til med valget uansett! JEg tror at Guds rike hører barna til uansett, så gjør det du føler er best er mitt råd!

 

Håper du finner ut av det!

[Anonym bruker]

hehe , neida. Tror ikke det er så veldig new age. Ikke for meg iallefall.

Jeg er desverre født med evnen til å se (og høre) mennesker som ikke lenger lever. Det har jo vært så mye fokus på slik i det siste, i tv serier o.l , at jeg finner det flaut å si det høyt, men det gjør jeg så å si aldri heller. Som liten trodde jeg alle hadde det slik helt til faren min truet med å sperre meg inne på sinnsykeasyl. Han, og min mor, er ytterst konservative på mange områder og ble livredde. Spes. når de fikk ting bevist.

Nå har de godtatt at ting er som de er, og selv har jeg godtatt at det rett og slett er ting jeg aldri vil skjønne hvorfor de er slik.

Jeg har også blitt undersøkt for dette når jeg var tolv. Da satt jeg med elektroder på hodet i to døgn mens to leger stillte spørsmål og jeg tegnet ting. Dette fordi jeg også var telekinetisk, noe som ofte blir sett i sammenheng med autisme og savantautisme. Senere har jeg tatt mange IQ lignende tester, uten at jeg har fått en bestemt diagnose foruten telekinesia.

Egentlig er det ikke noe hokuspokus i dette. Det er en såvel fysisk som psykisk tilstand.

Men pga av dette så går jeg inn under terminologien spiritist, selvom jeg ikke tilhører noen form for samling eller spiritistkirke. En spiritist er en person som har kontakt med det mange kaller det hinsidige. Et medium om du vil.

For meg har dette vært mer som et handicap enn som et gode, men det er en del av meg og jeg vet ikke hvordan det ville vært å levd foruten.

Det har komplisert mitt livssyn, og enkle løsninger finnes ikke, men jeg vet dermed også at vår livssyklus rommer mer enn kun denne eksistensen vi befinner oss i her.

Jeg er også litt redd fordommer, og går ikke å "reklamerer" for min tilstand. Men håper at mine barn ikke arver dette.

Verden og tiden vi lever i er ikke klar ennå, og vi ender kun opp som freaks-of-nature om du skjønner .. Så kanhende er det New Age allikevel, bare en litt annen New Age enn du tenkte på ?

 

E

[Gjest]

Tusen takk ! Jeg skal nok finne ut av det, men takk for fine tanker og at du tok deg tid til å dele dem med meg

[Gjest]

Jeg er Emelén forresten. Ingen grunn til å ikke stå for hvem jeg er