Plutselig slår det meg

[Anonym bruker]

Pappa er borte, for alltid. Det stikker i magen min av tanken, det er så vondt, så sårt, bilder av han er så klare. Føles som han bare er på en ferie, og kommer snart hjem. Neste gang jeg går inn døra i barndomshjemmet så er han der. Men det stemmer ikke. Han kommer aldri tilbake.

 

De samme følelsene er her, selv snart 6 mnd etter.

 

Urettferdig..hvorfor akkurat han..

 

Tårene renner hver kveld før jeg lukker øynene for å sove. Men ingen vet det.

 

Skulle ønske du var her jeg pappa. Kunne du lært mini alt du lært meg. Heldigvis fikk du holdt han i armene dine. Heldigvis fikk vi gitt hverandre en klem.

 

Savner deg jeg. Håper vi møtes igjen en dag.

 

[Gjest]

Kondolerer for ditt tap.

Det er kanskje ingen trøst, men minnene kommer fremdeles til å være der når du blir gammel, du kommer aldri til å glemme.

Trøsten er at det blir en god ting, når du er klar for det.

 

[Anonym bruker]

Huff, er trist når man mister noen. Kan ta tid å komme over det. Men heldigvis har vi minnene av personen. De vil leve med oss videre =)

 

Godt var det jo at han fikk holde barnebarnet sitt da!

[*Sirkeline*, Snuppa og Snippen]

Huff. Tenkt mye på pappa`n min jeg også, etter lille jenta vår ble født. Han fikk ikke hilse på henne. Han døde da jeg var ti år. Valgte døden selv.

 

Men jeg vet han følger med oss et sted og det er godt.

 

Klem til deg.

[Circe]

vet akkuratt hvordan det er. Unner ingen det. Mistet selv pappa. bli 3 år siden nå i november. urettferdig. Og det henger godt i hos meg enda. eldste fikk ihvertfall litt tid med bestefaren. Han er dypt savnet.

Føler virkelig med deg, og beklager.

[snupp & mamma]

jeg føler med deg, og vet hvordan du har det. mistet moren min i brann for snart 2 mnd siden. livet er ikke enkelt. hun fikk bare 5 mnd sammen med min skjønne datter. det er ufattelig urettferdig og vanskelig..kan ikke beskrives med ord. jeg drømmer om henne hver natt, at hun kommer tilbake. i natt drømte jeg at hun var kommet til himmelen, men himmelen var på jorden så jeg kunne være md henne allikevel. venter liksom på at hun snart skal ringe meg og fortelle at alt er i orden. det kjennes vanskelig å vite at jeg må leve resten av livet uten henne. føler akkurat det samme som deg, når jeg kommer til hjemmet hennes og står utenfor ser jeg bare for meg at hun sitter i stolen sin, føler det også...

 

lykke til, håper du klarer deg bra etter forholdene, og at du klarer og leve med sorgen og savnet!