hvorfor vil ikke fedrene ha kontakt med barna sine?

[Anonym bruker]

hva er d med de fedrene.. hvorfor vil de ikke ha kontakt med barna sine? de har jo tros alt vært med å lage de. de vet at vi kvinner kan bli gravide . jeg er selv i den situasjonen at han ikke vil ha noe med sin sønn å gjøre. jeg forstår d bare ikke

[Anonym bruker]

Jeg kan på en måte forstå fedre som ikke har vært en del av svangerskapet og fødsel, de får jo ikke noe forhold til babyen. De vet ikke hva de går glipp av. Ikke at det er forståelig for meg som mamma, jeg kunne jo ikke klart meg uten ungene mine

 

Men de jeg virkelig har problemer med å forstå er de som faktisk har bodd sammen med barna sine, fulgt svangerskap og fødsel, og når de flytter ikke vil ha kontakt. Der stopper det opp for meg. Hvordan kan man sette et barn til verden, være en god pappa noen år - for så å forsvinne ut i intet??

[Anonym bruker]

d er sant d,hvordan kan de bare gi f... etter de har vært far noen år. jeg fårstår d ikke.

[:::) Frøken Velferdsrett]

nei det er helt ubegripelig. jeg innbiler meg at disse mennene ikke er helt riktig navla

[Anonym bruker]

Her i huset er det slik at mor ikke vil at far skal ha kontakt. Hun gjør alt for å lage bråk og krangel hver eneste gang det er snakk om samvær (om penger/sykdom/bidrag/klær/...det meste) . Hun hevder slvfølgelig selv at hun bare vil barnas beste, men resultatet at hennes evinnelige krangleevne har ført det dithen at faren nå har gitt opp. Han orker ikke at hun skal lage vårt nye liv til et lite helvette, som det har vært i perioder. Nå først etter fire år er det blitt stille, siden faren i det siste ikke har tatt mer kontakt for å mase/be på sine knær om å få barna på besøk. Vet dere hva hun går rundt og sier?????: At far ikke vil ha kontakt med barna sine!!!!!!!!! At han gir jamt faen og at hun rett og slett ikke kan forstå hva som gjør at en far ikke mer vil ha noe å gjøre med barna sine!!!!

Selvfølgelig vil han se barna sine!!! Men det er rett og slett en grense for hvor mye en mor kan tro at barna er bare hennes, og faren er heldig om han har dem en helg. En grense for hvor mye vi gidder at livet vårt blir ødelagt av en psykokjærring.

 

Selvfølgelig er det barna det går ut over, in the end. Men den sorgen over å voldt skade over sitt barn, skal mor få ha helt alene!!

 

 

[Anonym bruker]

Det eneste jeg tenker på når jeg leser slike innlegg er:

 

fedre, dem er redd for å ta ansvar!!

[:::) Frøken Velferdsrett]

det du sier der anonym 09.49 er også helt ubegripelig.

 

mange rare historier der ute :-(

[Anonym bruker]

Barnefaren her, sier selv at han ikke føler særlig tilknytning til vårt barn. Han er nå gift, og de har barn sammen. Han sier rett ut at det er stor forskjell på hans bånd til det barnet. Fordi det barnet bor han sammen med, og når det gjelder det barnet, så får han dele alle gledene ved barnet,med en kvinne han bryr seg om. Han gir rett og slett blaffen i dattera vår.

[Singelmamma og banden]

Jeg tror det er mange historier som går både den ene og andre veien, som det nevnes over her i de ulike innlegg. Men det jeg VIRKELIG ikke skjønner, det er der kontakten kuttes etter en stund, eller der far/mor (det kan gå andre veien også) har kontakt med ett/noen av barna, og kutter ut ett eller flere. De er nemlig barna like mye.

[Anonym bruker]

Ingen regel uten unntak da. Finnes menn som har aleneansvaret for barnet sitt helt fra fødselen......

[Singelmamma og banden]

Ja det var det jeg mente med at det kan gå begge veier. Jeg vet om flere tilfeller der far har hovedomsorgen, og mor er mer eller mindre med i bildet. Menn er ikke nødvendigvis noe dårligere omsorgspersoner, det er bare så synd at det er så mange eksempler på det motsatte. Det ødelegger mye.

[Anonym bruker]

Jeg er anonym 09.49 fra igår. Hvorfor i alle dager er min historie helt ubegripelig??? Hvem i hel.... er du (mortilgunnar) til å dømme oss, og si at det er "mange rare historier der ute" ????

Hvis du mener vi burde stte himmel og jord i bevegelse for å "tvinge" barna til oss (barna er ekstremt utsatt for PAS fra moren), kjøre på med rettssaker og advokatdrit, så er det nemlig noen som ønsker å spare barna for et slikt helvette. I vårt tilfelle er det faren som har kommet fram til at barna ikke fortjener å måtte gå igjennom alt dette i sin såre barndom, de har allerede vært igjennom nok. Uansett om han sender brev, e-mail, ringer etc... Han får aldri svar. Om mor tar telefonen så er ikke barna hjemme. E-mails blir mest sannsynlig slettet av moren, eller så får ikke barna lov til å svare. De bor i et annet land, men ikke langt unna.

Jeg kan på død og liv bekrefte at han er en utrolig bra omsorgsperson. Vi har barn selv, og jeg er ikke et øyeblikk i tvil om at han også elsker sine barn fra tidligere. Men han får ikke lov!! Fordi mor skal straffe han fordi han ikke lenger ville være sammen med henne.

 

Vel om det er faren igjen som bør være den skyldige, mens mor kan gjøre hva hun vil med æren i behold, så har jeg bare igjen et bevis på at intellektet, empatien og IQ'en til mortilgunnar er godt under normalen.. Men det er ikke noe nytt.

[Anonym bruker]

Kjære anonym rett over her og fra et annet tidspunkt.

 

Hvorfor tente du så fryktelig på det som ble sagt? Det Er ubegripelig at mødre oppfører seg dårlig overfor barna sine, som det er for fedre.

MortilGunnar insinuerte vel ikke noe annet enn det?

 

Du må tenke før du taster i vei! Blir færre misforståelser av det og ikke fullt så dårlig stemning her inne.

 

 

 

[er det muuulig]

jeg oppfttet ikke det hun skrev til deg i en negativ tone.......jeg forsto det som helt ubegripelig at en mor kan få seg til å oppføre seg sånn......

og at der finnes mye rart rundt omkring,.....det var ikke retta mot deg med mot situasjonen den mora setter barna sine oppi........og at det går utover en far som faktisk bryr seg men ikke når frem......

 

men for å si det som du skriver på slutten....så er det nok heller ikke nytt at der blir mange missforståelser på en side som dette......her leser man bare og tolker på måten man selv leser det......og det danner missforståelser....

 

så kansje lese flere ganger om man kjenner at man blir irritert for noe?

[Gjest Riga+hippiesnulla & piratspira]

Jeg forstår det ikke heller. Jeg er selv et resultat av et one night stand, og faren min hadde ingen interesse av å være en del av livet mitt. Helt greit det, MEN denne idioten presterte å holde meg skjult fra sin (og dermed biologisk min) familie i 10 år, og han har to andre barn som han henger med! Tror ikke han hadde særlig langvarige forhold til deres mødre, men likevel så har han altså vist interesse i dem, men ikke meg, og jeg er faktisk barnet i midten, så det har ikke noe å si på alderen. Kan henne det er kjønnet, da det er snakk om to gutter.

 

 

Barnefar her er derimot alt annet...skulle så inderlig ønske at han hadde en litt anderledes personlighet og interesser slik at vi kunne være sammen resten av livet, men slik blei det altså ikke. Men han er helt fantastisk far, så barnefordelingen kommer til å bli veldig trist her!:-( Er jo derfor vi har drøyd med å flytte fra hverandre selv om forholdet er over.

[:::) Frøken Velferdsrett]

anonym 11:24 11.08.2007

 

det var ikke sånn jeg mente det, utifra din beskrivelse så er det moren sin oppførsjel jeg reagerer på og ikke fars.

 

vi er alle skadeskutt her og at du tolket mitt svar som du gjorde viser vel egentig bare at du har blitt like dømt som oss andre her inne og derme blitt like "hårsår".

 

men det var altså ikke negatvit rettet mot deg eller din mann.