Gjest Skrevet 9. august 2007 #1 Skrevet 9. august 2007 leste nettopp om deg på krangle... hvordan er det med deg????
Gjest Skrevet 9. august 2007 #2 Skrevet 9. august 2007 Hei, så deg ikke før nå. Det går fint, sambo har vært mye ute i dag heldigvis, han er fortsatt møkkasur... vet ikke hvorfor. Snakka med krisesenteret i dag og la en plan. Føler at ting går framover, og begynner nesten å tro at ting kan løse seg. Det er fint å endelig fått hull på byllen
Gjest Skrevet 9. august 2007 #3 Skrevet 9. august 2007 så bra...meg som skrev forresten ;)har bytta nick.. håper du klarer å komme deg utav denne klemma.. hva sier han til at du sitter på nettet da??
Gjest Skrevet 9. august 2007 #4 Skrevet 9. august 2007 Ja, jeg har sett deg her før Han vet at jeg har vært litt på Bim tidligere, men han er ikke så interessert i hva som foregår her og bryr seg ikke så mye. Nå er jeg litt nøye med å bare være her når han ikke er hjemme, sånn at han ikke ser hva jeg skriver, det ville vært.. hehe.. en litt dårlig ide. Han er mer mistenksom på hva jeg gjør når jeg er utenfor dørene.
Gjest Skrevet 9. august 2007 #5 Skrevet 9. august 2007 huff....syns så synd på deg... og så det at du ikke har noen .. herregud så fælt.. men er det absolutt ingen somkan komme å hente deg eller noe? foreldrene dine eller noen venner? de må jo ta seg den reisa siden du faktisk er i fare..
Gjest Skrevet 9. august 2007 #6 Skrevet 9. august 2007 Har tenkt en del på det i dag, hvem jeg evt. kunne oppsøkt. Jeg hadde en ganske rotløs oppvekst med adoptivforeldre som mente alt godt, men som kanskje tok på seg litt mer enn de hadde evner til (mange fostersøsken) Derfor fikk jeg aldri noe veldig nært forhold til dem - hadde det ikke vanskelig eller noe, men knytta meg liksom ikke, de hadde så mange de skulle "redde". Flytta ut da jeg var 16, fosterfaren min døde for noen år siden, jeg var i begravelsen men etter det har det egentlig bare blitt mindre og mindre kontakt. Jeg hadde mange venner, men ingen som jeg har hatt noe kontakt med på årevis, føler det helt merkelig å plutselig be dem om hjelp.. husker du meg liksom, hehe.. er snart 28 nå forresten.. Men jeg liker kjempegodt hun som jobber på KSenteret, har fått stor tillit til henne, hun har megakompetanse og personlige erfaringer med samme probelm. Dessuten sier hun rett ut hva hun mener, og finner seg ikke i at jeg lager unnskyldninger for meg selv. Er glad jeg har funnet henne
Gjest Skrevet 9. august 2007 #7 Skrevet 9. august 2007 huff...du har virkelig ikke hatt det lett du.. så fint at du har funnet en du kan stole på og at dere har kommet opp med en plan!! hold deg til den planen!! og kom deg vekk.... du er sterk som har kommet så langt,du bør være skikkelig stolt over deg selv.. helt ærlig.. og jo fortere du kommer deg vekk,jo fortere kan du kanskje finne en mann som fortjener deg og som behandler deg slik du fortjener!!!!! masse lykke til til deg!!! oss bim damer kan du alltid stole på )) nå er det natta for meg stooooooor klem
Gjest Skrevet 9. august 2007 #8 Skrevet 9. august 2007 Hehe, jeg leste nettopp det jeg hadde skrevet, det hørtes ut som en skikkelig tragisk barndom, men det var ikke det altså, virkelig ikke. Det har bare sklidd ut, kontakten mellom oss, og det er... helt greit. Vet ikke noen annen måte å si det. Takk for støtten :)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå