Er dette dårlig gjort?

[Anonym bruker]

Mannen min og jeg har lenge prøvd å "solve our differences". Etter et beintøft svangerskap hvor alt han gjorde var å rakke ned på meg, beskylde meg for diverse samt være rimelig atal og usikker på seg selv, har følelsene bleknet..

 

Det er utrolig mange problemer og nå er jeg lei av å krangle hele tiden, så det går utover barnet vårt.

Han klarer å skrive til meg, høyt, mens han holder barnet vårt som faktisk ikke er rundet 4mnd engang.

 

Han hiver tingene til barnet vårt rundt om jeg påpeker at han kan gjøre noe annerledes; F.eks. mater han barnet så barnet gulper og spyr, noe barnet aldri gjør hos meg.

 

Jeg gruer meg til han kommer hjem og det er ikke noe forhold lenger, langt mindre et ekteskap.

 

Etter mange samtaler med venner og psykologen min har jeg faktisk kommet frem til at ja, de har rett, dette er ikke like ille som mitt forrige forhold hvor det var vold 24/7, men det er ikke bra det her heller.

 

Og vi har jo prøvd.

 

Så spørsmålet mitt er.

I morgen når han drar på jobb har jeg tenkt å ringe familievernkontoret for å bestille time til megling. En venninne av meg har hjulpet meg skrive alle søknader jeg trenger mht. det å være alene, og jeg skal bare vente til brevet fra FVK kommer og åpne det, legge det på bordet og si at; Ja, sånn er det.

 

For om jeg sier "imorgen ringer jeg" vil han prøve å ordne alt og jeg vil falle tilbake til det dumme mønsteret, kos i 1 dag, kjipt i 7 dager.

 

Vi har brukt opp kvoten vår.

[Anonym bruker]

Og da mener jeg såklart om det siste med å ringe uten å si noe. Er det slemt?

[Gjest]

Neida, hvis han virkelig er en slik dritt, og rævsleiker hvis han føler seg "truet" SÅ BARE GJØR DET DU )

 

Lykke til )

[Anonym bruker]

Tusen takk.

 

Bedre å være gode foreldre hver for seg enn dårlig tilsammens?

 

Håper jeg klarer dette.. Regner med det.

 

 

[Anonym bruker]

Vil noen legge det ut på skravle for meg?

 

Vil ikke bruke nicket mitt før det offisielt... Er kjent

[♥Prinzessin♥]

Lagt ut på Skravle. Lykke til. :-)

[Anonym bruker]

Pent gjort av deg.. Får håpe jeg får noen svar.

[Anonym bruker]

nei. endelig gjør du noe fornuftig

prøv å la være å falle for samme typen neste gang.

[Anonym bruker]

Du kjente meg igjen ja.. ;o)

[Anonym bruker]

Syng også at du skal gå fra den drittsekken der. Ikke godt for barnet ditt å få en sånn far som er en idiot på heltid. Kanskje han får roe seg når han skjønner at du tar dette veldig alvorlig.

[Gjest]

Så flink du er som vet å gi opp når alt håp er ute! Hvis du har prøvd og prøvd, og ingenting (eller alt for lite) ble bedre så kan du gi opp med god samvittighet. Bedre for barnet (hvem faen skriker til moren til barnet mens han holder på barnet?! En drittsekk, det er hvem!), bedre for deg. Kanskje du etterhvert til og med finner en rolig og avslappet stefar til henne.

 

Mamma var i din situasjon, og jeg takker henne regelmessig for at hun gikk fra faren min. Det reddet oss begge. Stefaren min (som jeg fikk til slutt, etter at mamma i mange år var for traumatisert til å orke å prøve igjen...) er snillheten selv. Gode ting skjer med flinke jenter som ordner opp i livene sine!

[Anonym bruker]

Go for it.

Du klarer deg mye bedre uten den dritten.

 

 

[:::) Frøken Velferdsrett]

stikk fra han. løp av gårde, du trenger ikke han!

spiller liten rolle hvordan du kommer deg unna han, bare du gjør det.

 

 

 

å ja jeg kjente deg igjen :-)