Dette husker vi fra BARNDOMMEN!

[Labbetøs]

Tenkte det kunne være morsomt og koselig å mimre litt.

Jeg husker en gang broren min har syk. Sikkert feberfantasier.

Plutselig står han på badet og hylgråter (ca 6 år gammel).

Jeg og mamma løper til, og mamma spør hva det er. "Jeg må sånn på do" sier han. "Ja det er bare å gå på do da", svarer mamma.

Stakkars lille pjokken ser oppgitt ut, og gråter enda mer.

"Jeg vil jeg vil, men jeg kan ikke finne rørene!"

 

Det var nok sikkert feberfantasier, men det ble en utfordring siden han nektet å gå på do før han fant rørene. Til slutt tisset han på seg, stakkarn.

 

Hva husker dere fra barndommen?

[Gjest Renate&Nydelige Christina]

At søskenbarnet mitt "dyttet" meg utenfor kaien og jeg druknet nesten! Pappa reddet meg...da hadde jeg svelgt masse vann!

Jeg sa til henne at jeg kunne svømme, men det kunne jeg jo ikke...var jo bare 4 år! (vi er jevnaldrende)

Bærer ikke nag til henne i dag da:-) hehe

[Gjest]

jeg basja meg ut i senga fem år gammel og prøvde å skjule det, skjønte ikke åssen mamma skjønte det siden jeg hadde vaska meg.. hadde jo ikke tenkt over å vaske bort fot-basje sporene i gangen:P hehe

[Gjest]

Jeg og lillesøsteren min hadde så lyst til å leke med noen stearinlys og fyrstiker...men det var jo ikke lov. Siden vi ikke fikk lov til å leke med ild gikk vi like gjerne, sammen med to venniner, og gjemte oss ved hekken i hagen. Resultatet var 4 stk tojaer som brant ned til bakken innen vi rakk å få naboen til å hjelpe oss med brannslukningsapparatet sitt. Flaut! Jeg var bare 8-9, men husker det fremdeles godt.

[Labbetøs]

Oi da. Regner med du ikke lekte med fyrstikker etter det nei. Hehe. :-)

 

Jeg gjorde noe lignende som hun over her. Jeg var SÅ lei av det lange håret som mamma ville jeg slulle ha. Det lugget jo når hun børstet håret mitt. Så en morgen så tok jeg saksa og klippet det av. Håret kastet jeg under vasken på badet. Det trodde jeg virkelig ikke mamma skulle merke. Hehe.

[Gjest]

Nei, jeg var ganske snill pike på alle måter etter den opplevelsen ja :/

 

Apropos hår...jeg husker mamma klipte meg kort da jeg var nesten 3. Helt kort, type guttekort, sånn at jeg mistet mine elskede krøller. Jeg var veldig lei meg fordi jeg syntes det var så stygt, men alle sa til meg "så, så, det vokser fort ut igjen". Jeg var dødssjalu på dukkene mine og sånt som hadde langt hår, så jeg klipte dem kort alle sammen da foreldrene mine ikke fulgte med på hva jeg gjorde. Da de prøvde å kjefte på meg så jeg belærende på dem og sa "det vokser ut igjen". Lenge trodde jeg jo at det ville det også (av en eller annen grunn), og jeg ble faktisk litt lei meg da jeg en dag forstod at stakkars dokkelise og gyngehesten min ville være snauklipte resten av livet...