Uff jeg tenker for mye:( (syteinnlegg)

[Gjest]

I begynnelsen av graviditeten fikk vi beskjed om at vi hadde mistet. Jeg blødde endel og hcg nivåe steg ikke. Tom forstersekk på ul. Ble sendt til utskrapning og der, ved siste sjekken før utskrapningen "fant" de babyen vår, hjerte slo og alt. Helt uvirkelig. Men gud så deilig.

 

Svangerskapet har vært alt annet enn herlig. Konstant dårlig, og med bl så jeg bruker rullestol, og hadde en kjempe blødning i uke 22 igjen. Alt var bra da også heldigvis.(men enormt dårlig behandling på føden skremte meg) Fikk ikke komme inn dit men legen min sjekket og konstanterte at alt var bra. ( babyen var for liten til å reddes så de så pent sa det) Men nå kommer liksom de ekle tankene snikende om at denne babyen ikke var "ment to be" om dere skjønner. At den klorer seg fast alt den klarer. Er liksom så redd for å å miste h*n. Vet ikke om dere skjønner tankene men er generelt bare veldig bekymret nå for tiden:(

 

Vet de fleste tenker slik på slutten men måtte bare "lufte litt"

[Anonym bruker]

Har opplevd mye av det samme som deg dette svangerskapet, og jeg må si jeg skjønner hvor tanke kommer fra. MEN snu det heller andre veien! Denne ungen karrer seg fast! Den ER "ment to be" Er nok en helt spesiell liten en )

[vilha3 (09.09.07)]

Hei på deg. Høres ut som du har vært gjennom et tøft svangerskap!! Og behandlingen fra føden hørtes alt annet enn trivelig ut.... Men jeg tror denne lille personligheten virkelig er ment to be, nettopp fordi h*n klorer seg fast og kommer seg gjennom den ene komplikasjonen etter den andre. Jeg skjønner godt tankegangen din, og kjenner meg igjen i bekymringsmoduset, er der jeg også... kan du ikke be omm en samtale med jrdmor eller fastlegen din, aknskje de kan berolige deg litt. Ikke godt å å rundt å være engstelig.

Klem.

[vilha3 (09.09.07)]

og hurra for nm i trykkfeil... :-)

[Gjest]

takk for opmuntrende svar jenter:) Deilig og få luftet tankene litt. Jo tenkte jeg skulle snakke med jordmor om det nå, men er vel 7 uker siden jeg var der sist og skal ikke før om 1 1/2 uke . Kjekt og være 2 gangs hos en travel jordmor du;)

 

Får prøve å snu det litt til det positive:) Den har jo tross alt karret seg fast til nå Må si at det hjalp lite å miste både hunden og hesten min oppi alt dette. Hormonell som gravid jo:/

[vilha3 (09.09.07)]

næmmen... hva skjedde med hunden og hesten din da?? Vi måtte avlive hannhunden vår da jeg skulle ha førstemann, var fullstendig oppløst i flere uker... Og da jeg skulle ha andremann ble tispa vår alvorlig syk og kunne ikke bli frisk igjen, så vi måtte gjennom den samme prosessen en gang til. Har katt denne gangen, og det ser ut til at hun kommer til å overleve svangerskapet mitt. ;-)

 

Synd at jm ikke har berde tid da... Min jm henviste meg til jm på føden for "trøstesamtale" pga at jeg gruer endel for denne fødselen. har faktisk vært der igjen i dag, og det hjelper å prate om ymse bekymringer og tanker. Og disse svangerskapshormonene er i stand til å sette hvem som helst ute av spill... Er det lenge til du har termin da?

[Gjest]

uff nesten sånn folk ikke tror meg når jeg sier hvor uheldge vi har vært.

 

i 2005 måtte jeg avlive hunden min en schæfer, dette var sommeren, i sept 05 måtte jeg avlive ene hesten min grunnet kreft, nov 05 ble tinker hoppa mi forfangen og feibehandlet så hun måtte valives, så jan 06 måtte vi avlive den nye hunden vår på 6 mnd grunnet xtrem hd, så nå i sommer solgte jeg hesten min fordi det ble for travelt men for noen uker siden avlivet vi igjen vår schæfer tispe grunnet allergi og sterk hd. Er nesten på grensen til å være komisk... men har ei skjønne blanding nå som trøster oss:) Men nesten slik jeg er for redd for å bli glad i henne.

 

HAr termin 5/9:) Gruer meg veldig til fødselen for det tok så mange dagene sist så håper jeg rekker den timen med henne:)

[vilha3 (09.09.07)]

jøye meg. Ikke rart du ikke tør knytte deg for mye til blandingshunden da nei. Utrolig hvor glad man blir i disse firbente skapningene!

 

Jeg har termin 11/9 (ikke 9.,som nicket mitt påstår), og gruer meg fordi det går så himla fort jeg da.... Har hatt to styrtfødsler og rekker ikke få med meg noe før jeg plutselig er midt i pressriene. Stikk motsatt av din fødseslopplevelse, skjønner jeg. Men det går jo gjerne raskere andre gangen,så det er jo ikke sikkert det går på dagesvis denne gangen. Men kan du ikke ringe føden og be om en samtale selv? Kjedelig hvis du ikke skulle rekke timen, liksom. men har du virkelig ikke vært tilsv.skapskontroll i det heletatt på 7 uker?

[Gjest]

Uff kan ikke tenke meg at styrtfødsler er noe bedre:( Tror jeg hadde gått konstant og bekymret meg på slutten jeg da.Jo har vært hos legen for noen uker siden. Hehe går vel over tiden tenker jeg men termin datoen nærmer seg fort:) Vi er nå ganske nær i termin vi da:) Får krysse fngrene for hverandre hehe. Kunne ha byttet litt på fødselsolevelsene:) Litt av hver hadde passet bra:)

[ana baroma]

Huff, leit med hund og hest:/ Det er trist å miste dyr man er glad i...

men ungen din - DEN karrer seg fast!! En tøff kamp, men dette greier den nok:)

Husker da du skrev at en annen lege hadde sjekka før utskraping, og fant spira di. Nå er du høygravid... et under er det jo:)

Lykke til med fødselen!

[LRMG]

Uff, så utrolig trist med alle dyrene dine. Sitter her selv med en schäferfrøken som har blitt operert i ryggen og mister masse pels nå pga allergi, men hun er like blid. Utrolig hvor lei seg man kan bli for syke dyr - og blir det for mye av slikt, så smitter det over på andre ting også - man tror alt skal gå til helvete bare man gir det nok tid. Så det er ikke så rart at du har vondt for å tro at det skal gå bra med babyen. Men folk som ikke har dyr skjønner ikke dette. Min jm har hund selv, så vi har masse trivelige hundesamtaler på kontrollene.

 

Men, jeg skulle bare fortelle deg en liten historie min stakkars mor fortalte meg sist gang jeg så henne. Hun var innlagt på sykehus i slutten av svangerskapet med meg pga. svangerskapsforgiftning. En lege kom inn for å ta UL for å se om jeg hadde det bra inni magen. Han scanner og holder på, og så sier han i fullt alvor: "Hmmm. Jeg kan ikke finne noe hode på barnet". Og så reiser han seg og går ut av rommet og kommer ikke tilbake på lang tid. Stakkars mamma lå der og gråt sine modige tårer over sitt hodeløse barn....

 

Men sist jeg sjekket hadde jeg i allefall hode... og ansettelse på universitetet...