Legger dette ut her blant dere jeg "kjenner", og som har stebarn..

[Anonym bruker]

Min sambo er plaget med noe jeg vil tro er depresjoner eller noe som ligner det å være manisk depressiv. Han er i så dårlig humør så ofte, det går ikke ut over meg, men han er bare så passiv, innesluttet og blir lett irritert. Han bekymrer seg hele tiden for noe; datteren som bor hos sin mor, jobben (mye å gjøre) osv. Dette er over 80 % av tiden. Men de gangene han er i godt humør, er herlige, og vi har det da supert ilag. Men de negative dagene er flere enn de andre, og det er ingenting jeg da kan gjøre for å få dagen hans bra igjen.

 

Jeg vurderer å gå fra han, da jeg lurer på om jeg får det bedre uten han. Men jeg kommer til å savne de gode dagene, og gruer meg villt til å eventuelt måtte se han med en ny jente.. Jeg har i tillegg brukt mye tid, engasjement og penger på han og jenta, og liker ikke følelsen av at alt er bortkastet.

 

Hva gjør jeg?

[Festis]

Du må huske på at tid og penger kan ikke måles opp mot opplevelsene du har fått gjennom mannen og barnet! =)

 

Du sier at ingenting du gjør kan få dagen at bli bra igjen, hva gjør du da?! Prøver at distrahera han så han ikke tenker på det eller prater dere om problemene!?

 

Hvis ikke du eller venner når frem til han så er kanskje psykolog noe at tenke på?! Tipper de fleste menn friker ut når de hører ordet psykolog men hvis han er klar over problemen er han kanskje klar for at prøve?!

 

 

[Anonym bruker]

Jeg har en samboer som i perioder har depresjoner, så jeg har litt erfaring med akkurat dette. Vet ikke hvor lenge dere har vært sammen, men det er kanskje en trøst at jo nærmere dere kommer hverandre, jo enklere blir det og forstå, og håndtere. Men jeg synes fortsatt det er et slit når det står på som verst.

Her er noen råd på veien:

* snakk med samboeren din: Han må være klar over at han selv har depresjoner for at dere skal komme noen vei

* Gå i familieterapi: Gratis og det hjelper (og det er ikke like skummelt som å gå til psykolog alene)

* innse at du ikke kan snu han alene. Finn gjerne på noe med venner de verste dagene. Du kan ikke redde verden, så prøv å prioriter deg selv i slike perioder.

 

Samboeren min har slike uker et par ganger i året. vet ikke hvor ofte din mann har det, men du må jo vudere om han er verdt det. Håper det løser seg for dere.

[Anonym bruker]

Det er ikke eksen min du er sammen med vel?

 

Neida, fra spøk til revolver.. Jeg hadde et lignende problem med eksen min. Han var ganske depressiv og ettersom jeg lar meg lett smitte av andres humør, fikk jeg det nesten på samme måte. Mange andre er sterkere og klarer sikkert dette mye bedre enn hva jeg gjorde.

 

Uansett, det er på sin plass med terapi. For ham alene eller i par. Det er viktig å ikke sitte på sidelinjen, tie om problemet og bare la problemet vokse seg for stort. Da er det for sent å håndtere situasjonen.

 

Kommunikasjon er nøkkelordet. Vær ærlig og si hvordan du har det. Dersom du er så ulykkelig, så må det være lov å stille et ultimatum (om terapi). Og har dere barn sammen er det vel verdt en kamp. Dumper du ham blir han neppe en bedre far for hverken datteren hans eller eventuelle barn dere har fått. Husker det selv fra min eks. Det tok mange år før han ble "normal" etter bruddet vårt.

 

Har selv opplevd harde tak i forholdet mitt pga mistrivsel på jobb. Man tar som kjent med seg problemer hjem... Alt ble bedre da det ble foretatt et jobbskifte. Det var det som skulle til og nå er alt så mye

bedre.

 

Masse info dett.... Men uansett, lykke til!