Noen her som har vokst om med en forelder som er psykopat?

[Mockanin]

Hvordan har dette preget deg i oppveksten og hvordan preger det deg nå?

 

Har du kontakt med den forelderen nå?

 

[Gjest]

Bare lurer: hva legger du i ordet psykopat?

[hit og dit]

Foreldra mine er ikkje psykopater, men vi har ei/ein i nær familie. Vedkommende har laga mykje trøbbel. Barna til vedkommende er alle prega på ulikt vis. Den eine vart kasta ut som 14åring, og ho håper alltid det skal ordne seg. Mellomste kutta kontakten, men er lei seg på sine barns vegne som ikkje har kontakt med besteforelderen. Yngstemann har snillpike syndromet. Alle tre er kjempeflotte foreldre, men bærer preg av oppveksten, og det kan ein gang i blandt føre til problemer mellom forelder og barn.

 

Barnebarna til vedkommende ønsker ingen kontakt, og savner heller ikkje kontakten med denne besteforelderen. Då olderbarnet vart fødd og vedkommende ikkje har vist interesse etter åtte uker så er sønnen lei seg, men barnebarnet bryr seg ikkje. (Vedkommende besøkte barnebarnet første gang etter åtte uker, og bur ti minutter unna med bil).

 

Vedkommende har tre barn, ni barnebarn og X antall olderbarn. Det er kun eit barn og to barnebarn som har kontakt. Dei andre har kun kontakt når vedkommende ringer for å skjelle dei ut.

[~anette & lukas + ella ~]

Ifølge mamma var pappa psykopat.

Jeg flyttet fra de da jeg var 4 år, men jeg husker flere episoder der begge var fulle og slåss osv... ikke særlig hyggelige minner.

Jeg havnet litt uttpå i ungdommen, men har vokst opp til å bli en flott jente nå

I ettertid har jeg fått hele historien, og han var periodedranker. Mistet besinnelsen da han drakk og behandlet mamma veldig dårlig. Men da han var edru var han snill som et lam og kjempe morsom. Det er det jeg husker mest fra han.

Jeg tror nok det preger folk litt, som har opplevd slike ting, men det kommer an på om du er en ressurssterk person fra før om du klarer deg i livet.

Jeg var som sagt gjennom en vanskelig barndom og ungdomstid, men har kommet sterkere ut av det

[Mockanin]

At personen er kontrolerende, bruker gjerne vold og trusler for å få kontroll, kommer ofte med løgner, lovnader og manipulerer for å oppnå kontroll og sympati. Utad så virker personen som en snill og grei person som det ikke er noe i veien med om du skjønner.

Kunne sikkert remset opp mere, men det var det jeg kom på i farta.

[Gjest]

Har bodd sammen med en for mange mange år siden, han har ikke ordet psykopat på parirene, men manisk deprisiv også en del andre ting.

[fleXibel]

Xen min og hjans 6 søsken (jepp, de var mange) hadde en STE far som jeg ville regne som psykopat.. etter alle de historiene jeg har hørt er det rart han fortsatt ikke sitter bak lås og slå..

 

Han eldste er i dag 32, han var i laaaaang tid bare i hybelen sin og gikk på arb ledighetstrygd eller sosialen, er ikke sikker, men han lukket seg inne iallefall, sakte men sikkert har han kommet ut i arbeidslivet og omgås folk. Han hadde kontakt med ste-faren om han har det fortsatt vet jeg ikke.

 

Nest eldste er i dag 27, Han er stille av seg, men ute og jobber og står på.

 

X.en min er i dag 26, han er et arbeidsjern uten like, men de gangene han så ste-faren sin klarte han ikke å slippe han med blikket og hele gutten ristet.(var han som hjalp moren og de yngste søsknene vekk fra ste-faren) Han er veldig deffensiv og tar alt som en fornærmelse og tar gjerne lette veien ut ang forhold.. Om han gjør det med andre vet jeg ikke, men med meg så gjorde han narr av alt han kunne finne på..særlig mens folk hørte på.. vekta mi, kroppen min...alt.. Og hadde null respekt for et nei.. han tok seg til rette i alt.

 

Nr 4 klarte faktisk å rømme derfra som 14/15 åring, han er i dag 24/25 år. Ble pappa som 17 åring. Han er flink i arbeidslivet, er i et godt forhold (ikke med barnemoren), men når han drikker (kun fest) kan han få black-out med det jeg oppfattet som nesten ukontrollert raseri. Ellers i edru tilstand er han stille og rolig og en kjernekar.

 

Nr 5, ei jente på nå 23 kanskje... er ikke sikker. Jeg og fler ser henne på som falsk og frekk. Hun eier ikke folkeskikk og kan rope ufinheter etter folk mens hun kjører forbi dem.. hun kan og være slik oppi trynet på en og.

 

Nr 6, er 21 eller 22 år. Har adhd, noe som stefaren oppfattet som umulig unge. X.en min har lyder og bilder i hodet han aldri blir kvitt fra da han var unge var vitne om om at stefaren dro lillebroren ned te elva og dukket hodet hans under gjentatte ganger til han besvimte...

Han har problem med alkohol. Og tar ikke tak i eget liv. Vært i klammeri med politiet gjentatte ganger.

 

 

Nr 7 er nå 16. Sist jeg så han var han utrolig kraftig, mao..han dukket neri den første og beste godteposen han fant. Han satt mye hjemme med dataspill og jeg syntes han var barnslig i oppførsel i forhold til alder. Men jeg likte han godt og fikk klem av han hver gang vi møttes.

[Hønseføtter og gulerøtter]

Jeg har :-(

Vet ikke helt hva du legger i ordet psykopat, men har en forelder som slo den andre parten og det var selvfølgelig den som ble slått si feil. Litt alkohol i bildet til tider. Jeg måtte se på for å se hva som skjedde om man ikke hørte på..

 

Har til vanlig litt kontakt med den forelderen men ikke mye. Jeg har ganske klare grenser på hva som er greit og ikke når den personen er her. Datteren min har også kontakt med besteforelderen sin, men den få nok aldri passe henne. Det tar jeg ikke sjangsen på til tross for at det sikkert hadde gått greit.

 

I oppveksten preget det meg forsåvidt ikke så mye, Jeg visste jo tross alt ikke om noe annet. Men nå i utdanningen min fikk jeg meg noen støkk. Jeg lider nok av "flinkpike syndromet", og har et nogenlunde bearbeidet forhold til det hele. Men det er situasjoner som lett kan få meg ut av fatning. Jeg har planlagt nå etterhvert å ta kontakt med et psykolog for å snakke om det, ikke fordi jeg er plaget av dette til vanlig. Men fordi det kan hjelpe meg i yrkesutøvelsen min i forhold til egne reaksjoner i visse settinger.

 

Var det noe slikt du tenkte på??

[Hønseføtter og gulerøtter]

Når det kom ut hva som skjedde hjemme da vi rømte var det nesten ingen som trodde det vi sa fordi h*n var jo SÅÅÅ snill og real..

[Mockanin]

Ja det var noe sånt ja. Bare at hos meg var det ikke snakk om alkohol, ikke annet enn til fest.

[Hønseføtter og gulerøtter]

Hvordan har DU det i forhold til dette nå som du er voksen da??

[Sassy.]

Jeg hadde en stefar som var psykopat. Uten å gå i så mye detaljer her,så endte det med at jeg flyttet til min biologiske far og samtidig anmeldte stefaren min. Ingen trodde meg,ikke en gang min egen mamma. Stefaren min ble anmeldt igjen 2 år etterpå av samme grunn av 2 andre. Da skjønte folk hvordan han var,og alle har fryst han ut. Han har ikke fått noen straff tross 5 anmeldelser....

 

Har slitt mye med det å stole på andre,og jeg stoler fremdeles ikke på noen (desverre....er gift med en fantastisk mann,og han er min helt for at han klarer å holde ut med meg ;-D). Har slitt med spiseforstyrrelse,lett depresjon og angst, men heldigvis frisk nå. Jeg er veldig usikker av meg,dårlig selvtillit og dårlig selvbilde (ble alltid fortalt at jeg ikke var god nok,og levde med trusler daglig).

 

Jeg har et normalt liv i dag om en ser bort ifra det at jeg ikke klarer å stole på noen. Har ingen kontakt med stefaren min. Og mamma er skilt fra han

[Mockanin]

Tusen takk for svar.

 

Jeg forsøkte å skrive ned litt om hvordan faren min har vært opp gjennom åra, men det ble så langt at jeg skipper det.

Det var ikke meg han slo, men moren min. Hun flyttet etter hvert fra han og da ble jeg den som måtte sitte og høre på løgnene hans om alle mennesker rundt oss og løgnene om at mamma hadde vært utro.

Jeg trodde faktisk i mange år på det han sa.

 

Det sprakk for meg for 3-4 uker siden og jeg har satt foten ned. Nå skal han "straffe" meg med taushet. Når vi var på hjemstedet mitt i sommer så klarte han jo bare å få lagt seg inn på sykehuset i ett døgn med "innbillt" slag (hadde slag i romjula). Gjorde det med moren min også etter at hun flyttet fra han, men da var det innbillt hjerteproblemer.

 

Dette har påvirket meg veldig. Det er svært få mennesker jeg har tillit til, jeg er engstelig, kan være oppfarende (men kontrollerer det bra), jeg har svært liten selvtillit også.

 

Kunne skrivd side opp og side ned om dette. Men da blir det så langt at det blir ulesbart.

Mitt mål nå er å være sterk og ikke la han manipulere seg inn på meg igjen. Det største målet er at mine barn ikke skal få oppleve dette. Ingen av dem får være alene med faren min. Jeg har vært nødt til å fortelle 12 åringen min noe av grunnen til at han ikke får reise til bestefar alene, eller være alene med han. Faren min gikk jo til gutten og forsøkte å sette han opp mot meg, så da tenkte jeg han kunne få vite grunnen. Barna mine skal få den oppveksten jeg ikke har hatt. Trygghet og rom til å vokse på og få selvtillit.

Moren min klarte heller ikke å gi meg og broren min noe trygt hjem. Hun fikk seg etter hvert en samboer som tydeligvis hatet oss. Broren min fikk regelrett bank, jeg ble klådd på og alle tre ble vi psykisk misshandlet også..