Now what??

[Mini-me:) *gravid*]

Uff... nå er jeg så sliten her...

 

Har verdens herligste tulle på 6,5 mnd. Hun har aldri vert noe sovebaby men... Hun legger ser 1930, sovner ikke av seg selv, på klappe henne på rumpa og stryke ryggen til hun roer seg. Hun er helt hyper når jeg legger henne ned!

 

Våkner opp til 10-11 ganger hver natt, for å ha hjelp til å sovne igjen... Eller hun er vel ikke skikkelig våken i utgangspunktet, men viss ikke jeg gjør noe, klikker hun bananas. Dette går på helsa løs!

 

Jeg har bestemt meg for at det ikke skulle bli noe skriking, det må da være en måte å få orden på dette!!!! Jeg har prøvd det meste... vi har strenge rutiner på måltider og hviling på dagen. Vi har rituale for middagshvil, og vi har kveldsrituale. Jeg har gjort det samme og sagt det samme når jeg trøster henne, uke etter uke. Jeg har prøvd å hatt henne i vogna.. i vogga.. i senga... i vår seng...

 

Jeg leste Elizabeth Pantley sin bok, syns den var genial, og tenkte at NÅ får vi orden på problemet! MEN har fulgt hennes opplegg i 1,5 mnd, ingen forandring. Tulla er frisk, og er i storform om dagen. Verdens beste lille solstråle:) Jeg syns synd på henne, for jeg klarer ikke å forstå hvorfor nettene våre er slik!

 

Pappan i huset har reisejobb, når han reiser er jeg halvdau... nå kan vi hjelpe hverandre og sov på skift, men når jeg er alene så er det tungt.

 

Det som skjer om natta er at hun våkner på det verste hver halve time. Hun griner da med øynene lukket og vrir seg og gnir seg i øynene. Viss jeg ikke gjør noe, hylskriker hun, og jeg hører at hun er rasende. Jeg må hjelpe henne over på siden, og klappe rompa. Eller gi vann, i løpet av en natt kan hu drikke nesten 3 dl vann. Ammer ikke lenger, det ble det fullstendig stopp på for 3 uker siden, da ville hun ikke mer.

 

Hun er meeeeeget aktiv, og klarer overhodet ikke å roe seg selv, hverken på dag eller natt. På dagtid sover hun vogna, som jeg må bevege på til hun sovner..

 

Grunne til at dette innlegget kommer i dag, er for at i natt var den verste natta på lenge!! Hun sov 5 min, vokna, sov 5 min, vokna... til slutt gikk jeg på sofaen, så bytta vil løpet av natta.

 

Fristelsen til å la henne skrike blir større og større. Hva viss jeg sitter hos henne hele tiden, prøver å holde henne i hånda i stede for å gå ut og inn? Hun slår foresten til meg viss jeg ikke gjør som jeg pleier... hehe...

 

Har levd i trua om at det går over, hun vokser det av seg, det er bare en periode osv... det er det nok også, men høh.... når går det over???

 

Ble langt dette... vet ikke helt hvor jeg vil hen, få ut litt frustrasjon på morgenkvisten...

 

 

Gjeeeeesssp..... zzzzzzz.....

 

[nenja]

Uff da, skjønner veldig godt at du er sliten! Jeg vet ikke om jeg kan gi deg noen råd, men alle barn er forskjellige og noen trenger faktisk å gråte litt før de finner roen. Jeg vil ikke ha masse kritikk her inne nå, men du kan kanskje la henne ligge og gråte litt, mener ikke lenge, men kanskje i noen minutter? Kanskje hun overrasker deg og roer seg selv?

 

Selv måtte jeg ty til å la gutten min gråte litt (han er nå 2 år og har en ny lita tulle på 4 uker). Måtte la pappaen ta øktene (tok det i forbindlese med ferie). Pappa`n la seg inn på rommet hans om natten og var til stede uten å kose. Det tok tid, og en god del grining, men jeg angrer ikke et sekund. Siden den gangen har han elsket sengen sin og aldri vært noen problem å legge eller om natten (han var 6 mnd da). Ser faktisk sjelden barn som er så lette å legge som han. Dersom jeg kommer opp i samme situasjon igjen har jeg ikke noen problember med å gjøre det samme. Men, håper selvfølgelig at jeg slipper.

 

I alle fall; lykke til, håper det ordner seg snart og at du får nattesøvnen tilbake!

[Anonym bruker]

Det hørtes veldig slitsomt ut ja!

 

Vi hadde noe av det samme problemet med vår gutt rundt samme alder (som nå er ti måneder), men han var ikke våken fullt så mange ganger. Ville gjort det samme som hun over her sier.

 

Vi lot gutten vår skrike en stund (ikke lenge, men noen minutter), og etter det var det ikke så lenge han holdt på slik. Barna blir jo veldig fort vandt med at vi kommer inn og koser med dem. Gutten vår er slik enda.

 

Er borte denne uka og gutten og jeg sover på samme rom her (hjemme sover han på eget rom), og tre dager på rad har han våkna rundt kl.4.30-5.00 og er plutselig våken og tuller og tøyser, men han har ikke skriki. De to første dagene prøvde jeg å få ham til å sove igjen i sin seng og la meg i min seng igjen. Det gikk ikke, så jeg henta tilslutt melk... I natt igjen våkna han til samme tid, men jeg bestemte meg for å IKKE gi melk denne gangen. I stedet gikk jeg ut av rommet og la meg på sofaen. Da sovna han igjen etter en liten stund... Bare ser hvor lett ting kan bli en vane...

 

Du veit selvsagt best hvordan barnet ditt blir hvis du lar det skrike en stund -skjønner at du ikke vil hvis det blir hysterisk...

[Mini-me:) *gravid*]

Takk for svar jenter!

 

Jeg lurer på om jeg må la henne klage seg litt i kveld/natt å se hva som skjer... Får håpe hun roer seg!

 

Krysser armer og ben for at ting blir bedre snart....

[Anonym bruker]

lykke til:D

[Potetnisse]

Vil bare føye meg med de andre damene her og si at du fint kan la henne skrike litt! Min førstemann er nå 4 år, da han var 6 mnd var han også vanskelig å legge, måtte hele tiden være i bevegelse. Til slutt innså jeg at litt rop og skrik måtte til, og vi snakker ikke lenge av gangen, og det ordnet seg til slutt. Nå har jeg fått nummer to, som også er en sinna kar, han er 2 1/2 mnd og jeg "kjenner" ham så godt at jeg skjønner at han MÅ klage og rope litt før han sovner, og da sovner han til slutt fint Fra begynnelsen kunne det ta en liten stund før han sovnet, mye inn og ut hos ham og ordning, men nå går det bare noen få minutter. Av og til kan det gå på selvtillitten løs, og man blir jo veldig lei seg når barna roper slik, men helsesøster tipset meg litt om dette og sa at så lenge barnet er tørr, mett og rapet, er det i utgangspunktet ingenting som tilsier at han/hun lider noen nød, og da kan man trygt la dem ligge litt.. Begge barna mine er ellers harmoniske, har ikke lidd noen nød av å finne ut av sovingen selv. Lykke til!!!

[Mini-me:) *gravid*]

Jamen hva i allverden er litt da??

 

Nå sover lille vennen min, jeg lot henne klage litt, etter ca. 5 min går det over til at hun blir så hysterisk at hun klarer nesten ikke å puste! Det klarer jeg ikke å se på! Dere vil ikke tro hvor sint hun er!

 

Jeg tok henne opp, trøsta henne og gav henne vann, til hun ble søvnig, så la jeg henne ned og hun sovna...

 

Fyfaen, for en jævlig følelse jeg har nå! I dag er dagen jeg føler jeg får ingenting til... er så på underskudd på søvn, hvor i allverden skal jeg finne energien til å gjennomføre noe slikt??

 

Arg.. bare få ut litt frustrasjon her i kveld....

[Bollefjert:OD]

Se sovekarin.no. Kjenner noen som brukte henne når de ikke fikk jenta til å sove. De var kjemefornøyd og alt var snudd etter ei uke.