Å leve med angst

[Gjest]

 

Angst er no' dritt.

 

I tillegg til å være no' dritt, er det også kjedelig, irriterende, skremmende og utrolig energitappende å drasse rundt på sin egen stinkende bag med angst.

 

"Jobber hen du a?"

"Nei, jeg er hjemme med ungene..."

"Men etter permisjon da?"

"Har ikke permisjon, jeg er uføretrygdet..."

"Å."

 

Så begynner folk å prate frenetisk om noe annet - hvis de er av de slaget som er for høflige til å vise meg hvor ubegripelig det er for dem at en ungsau som meg er på trygd. De med litt kortere sosiale antenner spør gjerne hvorfor.

 

"Lang og kjedelig historie" pleier jeg å flire. Og så er det min tur til å skravle om noe helt annet.

 

For hvordan sier man; "Hør her. Jeg skulle GJERNE ha jobbet - faktisk har jeg brukt nesten ti år av mitt korte liv på å skamme meg over at jeg ikke takler verken jobb eller utdanning.

 

Jeg har gått i terapi i snart tre år, og det er like jævlig hver gang å vrenge sjela si, men det funker.

 

Mens venninnene min oppnår forfremmelser i jobben eller tar eksamener, prøver jeg å lære meg å leve uten angst for alt mulig."

 

Angst kan være mye rart. Har møtt mange som har det verre i dagliglivet enn meg.

 

Mitt liv pr idag er fullstendig annerledes enn den settingen jeg vokste opp i. Jeg har nå en fantastisk svigerfamilie som har "adoptert" meg, en snill mann, et godt nettverk - og ikke minst har jeg vært så heldig å få bli mamma to ganger.

 

Og det er mens jeg sitter i denne tryggheten, at den jævla angsten kommer veltende inn døra. Så fort jeg slapper av, er den der. Med mareritt fulle av ALT for klare detaljer, flashback i fire farger og noia for å gå ut.

 

Som idag. Og igår. Kom meg ikke til dusjen en gang idag. Sitter her og har noia for å kle av meg og dusje. Selvom overgrepene hendte for nesten 20 år siden og overgriperen selv har vært død i 16 år. ENNÅ er jeg redd for å lukke øynene i dusjen, av frykt for at han brått skal stå der.

 

Den jævelen. Han skulle være faren min. Han skulle passe på meg. Istedet ødela han alt fint ved kroppen min. Jeg ser ikke noe verdifullt i dette daukjøttet jeg bærer rundt på.

 

Noen kutter seg, noen drekker, noen sikter på nærmeste fjellvegg og gir bånn gass. Jeg overspiser. Jeg er 169 høy og veier hele 95 kilo. Det er sånn ca 30 kilo for mye.

 

Jeg prøver å slanke meg. Er flink i to kanskje tre uker, men så får jeg helt hetta igjen - og da ryker det.

 

Hver gang jeg går ned, blir jeg livredd. Og forbanna på ham som gjorde meg slik.

 

"Du må ikke bli feit, ingen mannfolk liker feite damer!" sa faren min da jeg var rundt ti år. Han kløp meg i en ikke-eksisterende "valke" i siden og flirte. Og jeg tenkte "Vel, da kanskje du lar meg være ifred om jeg spiser mer da, gubbjævel!!"

 

Hver gang jeg mister litt vekt, syns den opprinnelig figuren min. Pupper og midje blir mer synlige, det skal ikke mer enn 5-6 kilo til. Og jeg friker helt ut. Jeg VIL IKKE synes. En ødelagt liten bit av meg resonnerer fortsatt slik;

 

Om jeg ikke hadde fått pupper så tidlig, ville ikke faren min blitt fristet til å forgripe seg på meg. Ergo er det min feil. Og om jeg slanker vekk "beskyttelsesflesket", er det det samme som å skulle si; "det kan jo ikke ha vært SÅ jævla ille det han gjorde, for her går jeg fortsatt rundt og viser meg skamløst fram!"

 

Det komiske midt i all denne driten; det funka jo ikke det pøkk å legge på seg da jeg var 10 heller. Det funka heller ikke å bite, sparke, hyle på mamma, rømme hjemmefra, true ham...han gjorde som han ville.

 

Men den som gir seg er en dritt. Og jeg SKAL bli kvitt angsten. Jeg har fått spadd unna mye møkk allerede, i den tiden jeg har gått i terapi. Resten skal også vekk.

 

Jeg vil ha den jævelen ut av hodet mitt og kroppen min.

 

 

 

 

 

 

[:::) Frøken Velferdsrett]

oj, dette var tøft og lese. har ikke ord. kan umurlig sette meg inn i din sitvasjon.

 

vil bare sende deg en *trøste klem*

[ana baroma]

Dette var modig skrevet...

Angst er noe dritt, og det er ikke håndfast som for eks astma eller leddgikt. Men det kan være like invalidiserende... og det merker jo du veldig godt på kropp og sinn.

Takk for historien din:) Og en dag, så blir du frisk håper jeg! Det hadde du virkelig fortjent!

[grå :)]

sender deg en stor klem. synes du er tøff jeg som klarer fortelle såpass mye.

[silhah og emilie]

dette var utrolig modig og godt skrevet..sender deg en stor trøsteklem

[Gjest]

Uff, dette var vondt å lese...

Sender en stor klem til deg. Vil bare si at jeg har lært meg å leve med angst. Sosialangst, angst for å dø, angst for sykdom... You name it...

Neppe i den graden du sliter med, men tror fortsatt det er mulig.

Det går i berg-og-dalbane. Fine perioder for så og være redd alt.

 

Håper du har krefter til å fortsette og stå på vidre for å kjempe mot en normal tilværelse.

Sender deg all mulig lykkeønskninger og gode tanker!!!!

 

 

[Monajenten]

Takk for at jeg fikk lese dette.

Du er tøff som tør å stå fram på den måten, og det var veldig sterkt å lese det.

 

Du fortjener alt godt.

Klem.

[cherry coke]

Dette var vondt å lese..Jeg vet faktisk ikke hva jeg skal si annet enn jeg håper at det er sant at tiden leger alle sår. Du virker som en sterk og modig dame!!

 

[Nurse80]

Hei! Du er en sterk jente og snakker veldig åpent om angsten din. Du kommer til å bli kvitt angsten din. Du har innsett at du har angst og du får behandling, og er langt på vei allerede. Du må gi deg selv tid til å bli frisk! Jobb er ikke det viktigste i livet, så lenge du har det flott med barn og mann!

Stor klem til deg:-)

[Gjest]

Oiiii... dette var sterk lesing for meg, så jeg tør ikke tenke på hvordan det må være for deg:(

Fikk helt vondt inni meg, håper han døde en voldsom, vond og brå død. Tenk å gjøre noe sånt, og mot sin egen datter attpåtil! Forbannade drittsekk.

 

Og du er IKKE ødelagt. Du er som en blomst, som reiser seg etter å ha blitt tråkket på. Du er verdifull, ressurssterk og (jeg kjenner deg ikke, men tør å påstå at du er) en fantastisk dame. Du er mer verdt en du selv tror! Ikke la han vinne over deg (for det er det dritten gjør). Reis deg og hvis han at han ikke klarte å ødelegge deg (han kikker vel kanskje ut av helvete engang i blant).

 

Våg å være deg selv, ikke vær den han "skapte" deg til!

 

Mange klemmer fra

[Gjest]

 

Tusen tusen takk alle sammen, for kjempefin tilbakemelding! Trodde ærlig talt ingen ville orke å svare på et såpass negativt innlegg, skrev det for å få ut litt "gruff".

 

Det eneste som hjelper for meg, er å prate det ihjel. Gjøre det så lite og ubetydelig at jeg kan gå videre.

 

Snille damene her inne!

 

 

[Bollefjert:OD]

Veldig sterk lesing. Du virker som ei veldig sterk dame og det er godt at du får hjelp til å bearbeide det jævlige du har vært gjennom. Du utrykker deg veldig godt!

[*Minnie Mus*]

flott skrevet... vet i grunn ikke hva annet jeg skal si. Synes du er kjempe modig som tør å skrive det her inne:-)

Klem

[Gjest]

 

Bolla-mamma; tusen takk!

[Gjest]

Du er flink når du får til å skrive ut gruff som du sier.

Det krever mye men det hjelper. Skrive om det, snakke om det osv.

Plukke det i fillebiter for så å se hva og hvorfor man er redd.

Har fått noen oppvåkninger av det..

 

Jeg gikk i kognitiv terapi, funket veldig fint for meg. Og så har jeg prøvd tankefeltterapi. Dyrt, men anbefales!!! Der slapp mye av dritten som har sittet inne. Og jeg ble veldig bevisst på meg elv.

 

Kjempemasse lykke til videre!

[Gjest]

Oj, det var tøff lesning:( Jeg aner (heldigvis...) ikke hva du har gått igjennom, men du høres ut som ei tøff jente med bein i nesa, og som har fått deg den gode snille familien du fortjener!

 

Ønsker deg god bedring og håper du en dag klarer å legge dritten bak deg og reise deg fra dritten din "far" har kastet deg inn i. At du, til tross for det han gjorde, greier å reise deg og ha det virkelig godt!!

 

klem

[Gjest]

 

Takk snille zilla Jobber med saken

[Gjest Ultemecia&Mikrovampyren]

Takk for innlegget. Det minnet meg mye om hverdagen min slik jeg lever.

 

 

[Gjest]

 

Det er skremmende mange - menn også - som lever i sånne følelsesmessige berg-og-dal-baner.

 

Men jeg har tro på at alt kan overvinnes

 

Klem

[Gjest]

 

Tidsklem; har hatt kognitiv terapi som del av gruppeopplegget jeg deltar i. Helt genial behandlingsmetode. Masse løsnet på få uker

[Gjest]

Jeg holder også på å gå i terpi for angst. Men tror ikke jeg har det så ille som deg. Vi holder på med avslappings metode. Det er visste punkt du skal prikke på osv. Hjelper masse for meg.

 

Men det høres ut som du har det verre....ikke bra.

 

Lykke til videre med terapi. Håper det hjepler litt.

[Gjest]

 

Pinky; takk og lykke til med deg også