Inspirert av sjaman. Problemer med å tilgi?

[prekæs]

Selv har jeg ingen problemer med at det er et par stykker jeg velger å ikke tilgi. Går greit egentlig.

[Gjest]

"Problemer med å tilgi?"

 

Ja, men det gjør meg ingenting. Bare deilig å bære nag til folk og pønske ut voldsomme endelikter på dem;-)

[ragna]

tilgivelsesgreia er situasjonsbetinget; noen hendelser er lettere å tilgi enn andre.

[prekæs]

Jeg går ikke akkurat og pønsker ut hevn. Vedkommende er meg bare klinkende likegyldig. Men det er mulig jeg hadde frydet meg noe om livet gikk litt i mot dem.... Uff... jeg er ikke bedre:S

[Gjest]

Kunne aldri falt meg inn å ikke tilgi noen som ba om det... Om en må ydmyke seg så at en tilgir, ja da syns jeg det er verdt å gi dem en sjangse.

[Ikkelektuell]

Det er slitsomt å bære nag, så egentlig burde det være en smal sak å tilgi. Litt av poenget er vel dog å tilgi fordi man faktisk mener det. Så konklusjonen må bli at; ja, det finnes ting jeg har problemer med å tilgi. Noen ganger er det greit, andre ganger er det ikke fullt så greit.

[Gjest]

Stort sett holder det for meg å tenke at folk ofte ikke vet bedre. Deres grådighet/egoisme/hat står i veien for klarsyn, noe som som oftest er verst for dem selv. Jeg er i hvertfall lykkelig, så da er det lettere å la ting gå.