I dag har jeg blitt alenemor :-(

[stinky-monkey]

Mannen min pakket sakene sine og flyttet ut i dag.

Vi har kranglet mye de siste dagene, og han sa at han ikke orker å leve sånn lengre. Så han flyttet ut.

Vi har igrunnen hatt det veldig vanskelig lenge, men jeg hadde liksom ikke trodd at det ville gå så langt.

Jeg føler meg nesten litt sjokkert, og vet ikke helt hva jeg skal tenke.

 

Har to søstre som også er alenemødre, og jeg har liksom vært den heldige søsteren som har mannen hos seg, og nå eg jeg plutselig ikke så heldig lengre :-(

Vet ikke helt hva jeg skal føle angående dette. Jeg føler meg på en måte litt lettet, mens på en annen måte så er det tomt og trist.

Men det som bekymrer meg mest, og plager meg mest, er hva alle andre vil tro og tenke og mene om oss. Skjønner ikke hvorfor jeg må tenke sånn, men sånn er jeg bare.

 

Vi har 3 barn ilag. Hvordan i alle dager skal jeg klare å være alenemor til 3 barn?

Vil gjerne høre fra andre alenemødre, hvordan dere klarer dere, og hva jeg har i vente osv. Syns dette er skummelt!!

 

[snuppelure 74]

Vil bare gi deg en stooor trøste klem og ønske deg lykke til

[stinky-monkey]

Tusen takk for det :-)

[mammat2goll]

Er ikke alenemamma, men tenkte jeg skulle gi deg en klem. Men jeg tror du klarer deg bra, og siden dere har kranglet mye i det siste så kan jo det være det beste for barna att dere skiller lag. Barna har det bedre med en mamma og en pappa som er venner

 

Lykke til...stor klem fra meg!

[cherry coke]

Heisann!

Det første jeg vil si er at jeg føler med deg og synes at dette var trist og leit for dere alle sammen.

Det andre jeg vil si er gi blaffen i hva andre må synst og mene, du/dere har gjort det som er riktig for dere.

Å være alenemor blir nok sikkert tøft for deg i begynnelsen, spesielt siden du har tre barn...Men det går seg til med tiden! Det finnes mange støtteordninger for deg som alenemor, ta kontakt med NAV.

 

Jeg er selv alene(riktignok med bare ett barn), men vi har det helt supert!!

Kan du ikke spørre søstrene dine om råd og hjelp?

 

Ønsker deg lykke til!! Dette går bra:)

[TurangaLeela]

ja det hørtes skummelt ut, er ikke alenemor selv, men tre barn, da må dere sikkert ha delt foreldrerett..

Håper alt går bra, lykke til:)

[Bente,har 3 skjønne jenter!!]

klem, og lykke til...

[MikroMidas]

Uff, så leit. En stor trøsteklem fra meg. Det er ingen spøk å være alenemor, men jeg antar at faren til barna dine fortsatt ønsker å være så involvert som han kan og bosette seg i umiddelbar nærhet? Det synes jeg du bør kunne be ham om, slik at dere kan samarbeide mye i det daglige. Kanskje barna til og med kan gå/sykle mellom dere så mye de vil når de ev. blir gamle nok til det (vet jo ikke hvor gamle de er).

Du får mye støtte for 3 barn samt bidrag fra pappan, så økonomisk bør det gå rundt på et vis.

Hvis dere skilles som venner, så er alle forutsetninger til stede for at dere skal kunne klare dette sammen, selv om dere bor hver for dere.

 

Lykke til, både til deg og barna!

[:::) Frøken Velferdsrett]

hei, velkommen i klubben :-)

 

jeg har vært alene fra småen var i magen, å jeg kan love deg 1 ting. det er mye lettere og være alene med barn en og være alene med mage.

nå er jeg bare alene med 1 baby. og ingen barn.

men jeg er fryktlig glad jeg ikke har noen mann, det høres slitsomt ut.

 

det kommer sikkert til og bli en tøff overgang. sånn i starten, før alle bitene faller på plass.

det er viktig og få orden på alt som gnager deg. som foreksempel hvordan samvære pappaen skal ha. eller økonomi.

når alle disse tingene faller på plass og du ser hvor mye du greier alene, så blir du stolt av deg selv og du nyter kveldene etter barna har sovnet.

 

om det er noe du lurer på eller vil snakke om ta gjærne kontakt. jeg er her alt formye. (sikkert meg annie på krangle refererer til)

og når jeg som er alene og leser like dårlig som de 4% dårligste i 10 klasse i norge ligger på topp lista over postete innlegg så viser det vel at jeg kansje har mere "fritid" en de med mann?

 

du kommer til og greie deg flott. barna dine også! hvor gammel er minste man?

 

[stinky-monkey]

Tusen takk for svar alle sammen.

 

Ja, det kommer vel til å gå bra. Men jeg må innrømme at jeg begynner å føle meg litt som et nervevrak her jeg sitter.

Vi har vært gift i 7 år, og barna våre er 5, 4 og 16 mnd gamle.

Mannen min flytta inn i en leilighet ca 5 min kjøring herfra.

De to eldste går i barnehage 3 dager i uka, og minste jenta er hjemme.

Det som er litt vanskelig, er at jeg jobber annahver helg, og 2 kvelder i uka. Så da må mannen min ha ungene når jeg jobber, og det har han sagt han vil. Men da får jo jeg aldri helt fri, bortsett fra når jeg har jobbehelg, så får jeg fri halve lørdagen og halve søndagen. Men dette er jo ikke så mye. Kommer til å bli fryktelig slitsomt.

Men er det sånn at jeg kan f.eks begynne å jobbe mindre, og likevel få nok støtte til å klare oss økonomisk?

Eller vil de "tvinge" meg til å fortsette å jobbe så mye som jeg gjør, siden faren til ungene er villig til å passe de når jeg jobber?

[Meg + 2 prinsesser]

Du, vet du hva! Folk tror og mener faktisk ikke så mye, selv om du tror det (har vært av den typen selv) Det er slutt på den tiden der man er gift selv om ingen trives i forholdet, man skal ikke bli for å bli. Ta tiden til hjelp, finn deg selv igjen og hvordan du har det uten mannen din i livet ditt (som kjæreste) Tenk positivt og ta en dag om gangen. Ikke ta sorgene på fordkudd og be om hjelpe da du trenger det! Tenk på deg selv midt oppi det hele , husk barna har det bra med en glad mamma, ikke med en som er trist og lei;) Det her går så fint! Hm.. Da jeg leste nå så virka det som om det ikke kom til å bli tøffe dager, men det gjør det såklart (som alle andre også har) Men ta tiden til hjelp, ikke gjør noe før du er sikker på hva du veil, så ordner det seg etterhvert.

 

Stå på! Mange klemmer fra meg

[Lotta78]

Hei! Skjønner dette er trist og leit for deg, samtidig som jeg kjenner igjen det du sier om en lettet følelse i kroppen. Er alenemor jeg også, men dog bare til et barn. Vi har det supert sammen, vi har det så mye bedre når det nå bare er oss to. Selvom man tror man klarer skjerme barna mot krangel mellom to voksne, så plukker de opp stemninger i huset så utrolig lett, og jeg må si jeg opplever gutten min som mer trygg og harmonisk nå når barnefar og jeg ikke lever sammen. ( Barnefar stiller også opp, lille og han har et supert forhold.) Mitt råd til deg må være å ikke være for "stolt" til å ta i mot hjelp når noen tilbyr seg. Jeg måtte jobbe litt med meg selv der, og har nå lært at nære og kjære ikke tilbyr hjelpen sin uten å mene det! (og om de gjør, kommer de ikke til å tilby hjelp igjen om du takker ja til tilbudet;)) Og vær heller ikke redd for å spørre, folk sier nei hvis de ikke vil! Min mor sier alltid; "du kan spørre om hjelp så mye du vil, men da må du også tåle å få nei av og til! Det fins ingen kvote på å hjelpe deg".

Og du, ikke tenk på hva andre evt. måtte si, vi tar alle valg slik at vi forhåpentligvis kan få å gode liv som mulig! Ingen har noe med hvorfor du måtte være alene, det er din private sak!

Dette kommer til å gå bra skal du se!

Klem!

 

[Nit@™]

Trist når det ender slik ja. *klemme på*

Jeg var alenemor med 2. 8 mnd og 3 år. Synes det gikk veldig greit egentlig. Det blir jo litt rutiner etterhvert og da fikser det meste seg.

 

[:::) Frøken Velferdsrett]

du får overganstønad i 3 år. på 10600 i måneden den blir redusert med 40 øre pr kr du tjener over 33 000.

 

du får barnetrygd for 1 ekstra barn også får du bidrag fra pappaen.

 

på nav sine sider er det bare kalkulator for 1 barn, ta kontakt med nav så regner de det ut for deg :-)

[Learning to fly]

uff, ikke kjekt for deg dette. Alenemor er min værste drøm, og jeg håper jeg aldri kommer i den situsjonen.

Men- du klarer det nok. En klarer alt man må her i livet, selv om det kan bli tøfft i starten på ett "nytt liv".

 

Du får se det positive...Nå får du alenetid annenhver helg og en kveld i uken. Den ene søsteren min er alene med fire barn, og hun synes det er fint å slippe å ha mann i huset, og så får hun alene tid. et hadde hun aldri før...

[2blå og ?? i magen]

Så utrolig trist..

Sender over mange klemmer til deg

[Lotta78]

hehe, alenemor er ikke så ille å være når det å være sammen med barnefar er min verste;)

[stinky-monkey]

Okei, takk for svar :-) Skal ta kontakt med nav i morgen!!

 

[stinky-monkey]

Tuuuusen takk for svar alle sammen :-) Så snille dere er!

Jeg føler meg noen hakk bedre nå når jeg har fått så mange trøsteklemmer ;-)

Tusen takk!

 

tror jeg skal legge meg nå, og håpe på en bedre dag i morgen :-)

 

God natt alle sammen!!

[Solitude]

God Morgen... Ser ting litt lysere ut i dag ?

 

Skjønner godt at du er litt fortvilet og lurer på hvordan det skal gå med 3 små alene, måtte bare svare deg for å fortelle at det kan gå helt fint !

 

Har vært i den situasjonen at jeg vurderte å avslutte forholdet til mannen min og bli alene med 3 små, og jeg innså at forskjellen hadde ikke vært så stor siden jeg tok mestparten av jobben allrede. Men jeg valgte å gi forholdet en siste sjanse samtidig som jeg vet at hvis jeg blir alene med de en dag så kommer jeg til å takle utfordringen.

 

Det handler om å organisere, rutiner og ikke minst at du må sørge for at du får litt "pustepause" fra alt av og til. Kansje at yngste barnet kan få et par dager i barnehagen slik at du får litt tid til å både hente deg inn igjen og for å få ordnet praktiske ting som er nok av når man har 3 barn.

 

Husk at du kan ha krav på barnetilsynstøtte og redusert barnehagebetaling når du er aleneforsørger, hør med nav

 

Så ville jeg anbefale at du muligens bør vurdere å kikke etter en annen jobb, som gjør at du kan jobbe på dagtid istedenfor kvelder og helger. Det kan slite deg ut, fordi det er tross alt litt "arbeidsmengde" med ungene også.

 

Var alenemor for min elste datter i en periode for endel år siden, og vet du... det var bare såååå mye lettere å være alene med henne en å være i et turbulent forhold. Og vi storkoset oss faktiskt når vi var alene.

Det var nesten sånn følelse: I'M FREE !!!!

 

Nå er det bare å brette opp ermene og stille hjernen inn på at dette er en "Jobb" som du må gjøre, barna er små kunder, og man holder humøret oppe foran kundene og utfører oppgavene selvom kundene til tider kan være vanskelige Når barna har vært i trassalderen, eller vært i en krevende periode så har jeg prøvd å stille meg inn på "jobb modus" og det har overraskende nok hjulpet meg igjennom og gjort at jeg har holdt ut.

 

Syns for all del at du bør prøve å riste negative følelser vekk, såklart det blir tungt til tider og du blir nok sliten også. Men den store fordelen er at du ikke lenger bruker energien på å krangle med mannen og dermed får du mer energi til å få unna det som må gjøres, og mer energi for ungene.

 

Dette klarer du !!! Det er jeg helt sikker på Den første tiden blir vanskeligst, men så finner du en rytmen igjen og en dag så kikker du kansje tilbake og ser.. Du verden, jeg klarer meg helt fint

 

Opp med hodet, og kikk framover ... og selvfølgelig har jeg en *KLEM* til deg også

[Gjest]

 

Sender en bunke varme klemmer, jeg!

 

"Alle andre" er nok mer opptatt av seg og sitt, drit i hva de måtte tenke og tro. Forhold ryker iblant, det er IKKE noe nederlag å gå fra hverandre. Det bare er sånn.

 

Når han får roet seg litt, finner dere nok ut av hvordan dere skal gjøre med samvær. Unger kan ha et flott forhold til begge foreldre selvom mamma og pappa ikke bor sammen

 

Skjønner at du er skremt akkurat nå, men det kommer til å gå bra! *klemme* Reservemammaen var alene med fire barn, og aldri har jeg opplevd maken til varmt og trygt hjem som det hun ga ungene sine.