Her kommer nok en oppdatering fra oss:

[Vestlandslefsa]

Mina ligger fortsatt på respirator. Hun har et veldig høyt trykk i lungekretsløpet som de har store problemer å få ned. I går ble hun satt på enda en ny medisin, den 5 i rekka, og begynner ikke trykket å synke nå er løpet kjørt for den lille jenta vår. Legen vil gi henne 14 dager til. Etter det må vi desverre la henne slippe.

Ord kan ikke beskrive følelsene vi sitter med.

Klarer ikke helt å gi opp ennå, men vi merker at dette begynner å slite på nå. Det å ikke kunne gjør noe er det aller, aller verste. Man bare sitter der og ser på den lille kroppen hvor den kjemper...

Trodde ikke jeg skulle være den som satt og skrev desse ordene. Jeg har jo lest så mange triste historier hvor ting har gått galt, og tenkt at dette aldri må skje oss. Men så sitter jeg altså her...

Måtte gud gi oss og jenta vår styrke til å klare dette her...

[temi & keli]

Så grusomt.. Ord strekker ikke til.

Skal krysse fingrene for at Mina finner superkrefter i seg og hever seg over problemene..

 

Tenker på dere!

 

klem

[Alenemor til 2prinsesser]

næmmen gurimalla...

 

Jeg har ikke fått med meg for historien her.. men dette var grusomt og lese...

 

Håper virkelig at alt går til det beste med den lille jenta deres.. Og at både dere og henne kommer seg igjennom...

[Gjest]

vet ikke hva jeg skal si..

har lest utallige historier,skrevet uendelig med ord,sendt ufattelig mange klemmer og tanker..

men det er like trist hvergang.

og det er like lite vi alle kan gjøre..

bortsett fra å støtte og være der for hverandre..

støtt deg til de som står deg nær..trøst deg med sambo,gråt og hold hverandre..

og ikke mist håpet..det er det mest dyrebare vi har i en sånn stund..

klemmer fra oss

[Vestlandslefsa]

For dere som ikke har fulgt oss, er historien inne på fostervann/ultralyd-forumet...

[80mod]

Kjære dere.

 

Tenker masse på dere, og tiden dere har gått igjennom og går i møte nå. Var der selv for noen år siden, ikke like alvorlig som vesle Mina, men gutten lå i respirator i 5 døgn pga lungekollps og lungebetennelse, det var tøfft, en-ut-av-meg-selv-opplevelse. Man er til stede, men samtidig et helt annet sted.

Vi ber sammen med dere....

Varme klemmer