TanteBessa...

[Anonym bruker]

Hvorfor er du så ofte inne på denne siden? Du gir jo inntrykk av at det er så perfekt hos dere. At dere samarbeider så utrolig bra. Og slik du fremstiller deg selv, så må du jo være drømmestemoren for de fleste. Forstår ikke helt hvorfor du oppsøker denne siden hele tiden. De fleste går jo inn hit for å søke trøst hos andre som også sliter litt i "mine, dine og våre " tilværelsen. Ikke misforstå dette innlegget, for selvfølgelig er dette en side for alle. men jeg bare undrer meg litt på hvorfor du er her "hele tiden". Jeg for min del, går som regel inn her når jeg er frustrert i rollen som biomor. Jeg sliter ofte med det å måtte dele barnet mitt med en annen kvinne. En kvinne jeg ikke liker i det hele tatt.

[Anonym bruker]

Dette er ikke en side for frustrerte stemødre. Her kan alle som er i forhold med mine, dine og våre barn delta. At det har blitt et sutreforum for stemødre er dessverre sant, men kanskje kan folk som tante bassa og andre snu den trenden.

 

[smillas]

Jeg tror i alle fall jeg hadde sluttet å komme inn her, hvis ikke det hadde vært for sånne som Tante Bassa som i alle fall forsøker å ta utgangspunkt i det positive når ting er som de er. Jeg tror at folk kan ha godt av å sette seg litt i andres ståsted av og til, og det hadde vært trist om disse sidene kun handlet om problemer, aldri løsninger. Det er av og til kjipt å være stemor, å være biomor og å være stebarn. Av og til er det helt greit. Hvis alle bare hadde sure opplevelser, og en negativ håndtering av problemene sine, hadde det jo ikke heller vært noe vits i å lufte problemstillinger her i et slikt forum, da. Vil man ha et godt forhold til stebarn eller ivil man helst ha dem vekk? That is the question, it seems.

 

Jeg blir glad av å lese om hvordan Tante Bassa og hennes folk (biomor, stesønn, mann og babymagen) faktisk ordner seg. Det gir litt optimisme i en pessimistisk stund, hvor nyfamilien virker som verdens dårligste oppfinnelse.

[Anonym bruker]

Hei

Jeg er også her inne ofte. Skriver ikke så mye, men leser en del her inne. Jeg er også i den situasjonen at jeg er glad i stebarnet mitt, kommer godt overens med biomor og har det bra. Jeg synes alikevel jeg har lært mye av å være på disse sidene, og har nok godt fra å være middels fornøyd med situasjonen til å bli flinkere til å snakke med samboeren om mine følelser for barnet hans. Har alltid trodd at enten finnes det ond stemor ellers så finnes det super-stemødre - Ikke alle de midt i mellom som strever med små og store ting i hverdagen. Har lært av disse sidenen at det er lov å si at ikke alt er greit. Har også lært at ikke alle tankene bør sies, men kan heller skrives her inne.

 

Det jeg prøver å si er at ikke alle er her inne fordi di er misfornøyd. Noen er her fordi de ønsker å bli enda bedre stemødre, trives enda bedre, lære enda mer om sin egen situasjon, kanskje Tantebasse er er en av disse.

 

Og de gangene jeg ønsker å få ut litt frustrasjon her inne må jeg innrømme at jeg får mest ut av de tips og råd som kommer fra de som evner å se det positive i situasjonen. De som jatter med meg, er jo støttende, men hjelper meg kanskje ikke til å komme ut av den negative tankerekken.

 

Jeg vil derfor heller si: Tusen takk, Tantebassa for at du er på denne siden. Du har hjulpet meg flere ganger, og det er flott at du deler dine positive opplevelser med andre.

 

Lise:)

[Kreoline]

TanteBassa har vel like rett som andre å være her, mye eller lite. Hun gir håp om at et slikt forhold kan fungere, det er det ikke mange her som gjør. Selvsagt er det ofte fordi folk er i vanskelige samlivssituasjoner p.g.a uenighet om stebarna o.s.v.

 

Jeg er også mye inne på disse sidene, hver dag faktisk og jeg er verken mor eller stemor. Temaet er interessant.

[ana baroma]

For det første, så er det vel ingen som sier at man ikke har lov å være her inne selv om man har det greit?

 

Egentlig tenkte jeg å ikke svare, skal du kritisere noen synes jeg det er vanlig høflighet å signere med nick:)

 

Men jeg skal forsøke å forklare litt:

Hvor ofte jeg er hert inne har vel strengt tatt ikke du så mye med? Er det ikke sånn at man "har lov" til å gå inn hit dersom man har det greit sånn i all hovedsak?

 

Jeg vet at det finnes mange frusterte folk som lever med nyfamilier rundt om i Norgem og siden jeg selv er stemor, og snart mamma selv, så synes jeg i grunnen temaet er interessant.

 

Jeg er på ingen måte perfekt, men jeg er svært heldig. Både min mann og hans ex har gjort sitt til at vi faktisk samarbeider bra. Dette har med personer og kjemi + innstilling å gjøre. Mamman til stesønnen min er en raus person som gjerne deler gutten sin med meg, og min mann deler han jo gjerne med stefaren. Vi har vel svelget noen kameler alle vi også, mange mothårs og på tvers. men ønsket om å VILLE få det til å funke gjør at vi så langt har lyktes.

 

Jeg har også en klart definert rolle, jeg er en omsorgsperson i guttens liv, men ingenting mer. Men jeg er veldig glad i han, heldigvis!

 

Så for all del, jeg skjønner at mange sliter, men at mange kunne hatt det bedre om man bare gadd å se litt positivt på ting!

 

Så la din frustrasjon gå utover meg, HI, helt greit, jeg beklager om jeg tråkker deg på tærne:) men du, signer med nick neste gang du skal kritisere meg:)

[Anonym bruker]

Tenk å like stemoren til sitt barn så dårlig at en synes at alle andre stemødre burde være mislykkede som stemødre, ulykkelige eller holde munn...

 

Jeg har ny kjæreste med barn fra før, og er her inne for å få forskjellige inntrykk av hva det kan innebære. Det er godt å se at det ikke bare er sutring og reelle kriser i sammensatte familier.

[Anonym bruker]

Jeg har det stort sett kjempefint jeg, men er her inne for det. Digger stemor, har et godt forhold til barnefar, har en ny mann som forguder min datter, og nå skal jeg bli mamma igjen også. Alle vi fire voksne trives godt i hverandres selskap og tar gjerne en kaffe sammen.

 

Tror det er viktig at de som har det bra, også er representert her inne. hadde det un vært negativitet her inne, så ville jo mennesker som trenger råd og veiledning blitt passe fortvilet. Negativ in-put her blir til negativ out-put i hjemmet.

 

Jeg går ikke inn her når jeg er frustrert. Jeg blir frustrert av å være her inne. man kan jo lurepå hvorfor jeg gidder... Men det er da lov å håpe at en eller annen sure stemora eller bitre biomora ser at det faktisk kan fungere bra også.

 

Jeg setter ihvertfall stor pris på tante Bassa.

 

 

Nina

[Anonym bruker]

What?? Har du gått her og spydd ut meninger om ditt og datt og ikke er i den situasjonen??? Da holder det at du leser innleggene....

 

 

[*-*]

Hmm, det var et merkelig innlegg HI. Vil du at disse sidene bare skal være for sure og bitre oppstøt som forsterker hverandre til alle er enige om at alt er dritt? Selvfølgelig er det ikke bare greit for noen av oss, heller ikke for oss som har et ok forhold til moren og er glad i stebarna. Masse ting er komplisert og vanskelig, livet ble ikke akkurat som vi hadde tenkt oss heller. Men det er lov å synes at ting ble fint for det!

Det som er bra med disse sidene syns jeg er at vi blir påminnet om at vi er helt vanlige mennesker alle sammen som jobber med å få til ting. Biomødre er ikke en egen rase, som stemødre heller ikke er det. Det er tilfeldig at vi er på den ene eller andre siden. Jeg var inne her og leste masse i lang tid før jeg en dag bare måtte svare på noe (med mye tid foran pc'en på jobb så ble det plutselig mye, skremmende lett å få det som pausevane). Da jeg var fersk stemor lærte jeg masse av å lese på disse sidene, både at jeg ikke var alene, at mine problemer var vanlige, og hvordan jeg helst hadde lyst til å få ting til. Jeg ble alltid glad av å lese innlegg fra TanteBassa og flere andre som henne, bare for å vite at livet med stebarn og ekskoner ikke trenger å være et helvete. Er jo viktig å holde motet oppe og beholde troen på at dette er fint og at man kan få det til - ellers så kan det jo være det samme med hele nyfamilieprosjektet!

[Kreoline]

Hvorfor?

Jeg har vært sammen med en mann med barn fra før og kjenner igjen mye av tankegangen her inn. Jeg var ingenting verdt for han. Jeg ser mye situasjoner fra utsiden, og er ikke gjennomsyret og blid for egen situasjon når jeg skriver. Mange ser andres situasjon gjennom sin egen og kan ikke forstå at andre har det bra/dårlig, når en selv har det bra/dårlig. Tenk på alle de fiktive innleggene som florere dette forumet, og som folk bruker lang tid og sjelen sin på å svare/hjelpe. Mange internettforum er gjennomsyret av det, hvorfor skulle dette forumet være noe unntak.