fru tekopp Skrevet 8. august 2007 #1 Skrevet 8. august 2007 For ca. to år siden ble jeg gravid. Etter 11-12 uker var fosteret dødt. Og jeg hadde det helt j......lig.... Men etter å ha ventet flere dager på at dette skulle gå den "naturlige" veien, måtte jeg inn til utskrapning. (Orket ikke vente lenger på at "en klump" skulle komme ut i trusa eller i do.) Det som nesten var værst var samtalen med en eller annen sykepleier etterpå. Hun surte på om jeg hadde prøvd prevensjon og skulle til å forklare meg forskjellen på kondom og p-piller! Jeg sa at jeg hadde piller hjemme. Og ja, det var ikke meningen å bli gravid. Vi ville selvfølgelig beholde nurket når det først var der. Men at hun dama begynner å prate om prevensjon til ei jente på 30 år som nettopp har mistet et dødt foster??????? Kunne hatt en viss fortsåelse for det om jeg hadde vært 16 år og "bare ville" ta abort fordi jeg ikke ville ha barnet. Kan da vel ikke være så vanskelig å åpne konvolutten jeg hadde med og se at fosteret døde i uke 6-7 av svangerskapet? Kjenner jeg fortsatt er litt forbanna. Selv om det snart er 2 år siden. Flere som har opplevd noe lignende? Ble litt langt, men håper noen har orket å lese, likevell.....
så var vi 4 Skrevet 8. august 2007 #2 Skrevet 8. august 2007 Når jeg hadde utskraping møtte jeg på en sånn 'trivelig' lege som presterte å si at sykemelding får man ikke for sånne her små ting.
Nit@™ Skrevet 8. august 2007 #3 Skrevet 8. august 2007 Da tror jeg at jeg hadde blitt så sint at jeg hadde svart krapylet! Så totalt unødvendig...!
fru tekopp Skrevet 8. august 2007 Forfatter #4 Skrevet 8. august 2007 Ja, det var også noe jeg fikk høre. Heldigvis var fastlegen min litt mer forståelsesfull og ga meg en uke. Etter det ville jeg ikke gå hjemme lenger. Følte at jeg måtte komme meg ut før jeg gravde meg for dypt i min egen sorg. Og det er jeg glad for at jeg gjorde!
lenej :o) Skrevet 8. august 2007 #5 Skrevet 8. august 2007 eg var gravid, å kom meg til uke 6. begynte plutselig å blø, å ble redd, å dro til legen. det sluttet å blø, og slt så så fint ut, men de ville ha meg til sjekk bare for å se. men alt var visst bra med barnet uansett. kom til sykehuset, å måtte ta innvendig Ul, og ei bitch av ei dame, sa "ja, der ser dere det hulrommet der fostersekken har ligget. ja, her var det ikke mye liv". for en idiotisk ting å si da!!!
fru tekopp Skrevet 8. august 2007 Forfatter #6 Skrevet 8. august 2007 Hva er det som får folk til å si sånne ting????
lenej :o) Skrevet 8. august 2007 #7 Skrevet 8. august 2007 aner ikke overhodet!! det blir det samme som den gangen eg måtte føde gutten min uten noen JM, for min gutt skulel dø, så eg var ikke så nøye.. det var jo andre fødende der, så! som skulle få levende unger, så de var prioritert...
nickoline og supermann Skrevet 8. august 2007 #10 Skrevet 8. august 2007 jeg hadde en sa en gang.....blødde som fy. visste ikke at jeg var gravid, men var skikkelig dårlig. var på jobb på oslo city og gikk på legesenteret der. de misstenkte sa med en gang og tok graviditetstest. jeg ble redd og lei meg, men gikk fort opp for meg at her var det jo snakk om et liv. SA...så skummelt. de ringte ahus for meg, men de ville ikke se meg før mandag. var en lørdag dette her. legevakta sa at jeg likevle kunne dra på egenhånd. de har ikke lov å avvise meg. mamma kom,(hadde ikke sagt noe til sambo. ville ikke si det på telefon og han var på jobb) og vi ventet lenge. da han endelig kom var han sur, for han hadde annet å drive med. tok ul og sa...... NEI; HER ER DET IKKE NOE!!!!!!! fy faen ... jeg var så lei meg. mandag morgen kom jeg igjen på sykehus. hadde så vondt i magen. viste seg at jeg hadde fått betennelse på eggstokkene. jeg hadde senere en ma, og da var alle søte og snille. da jeg kom på ahus første gangen møtte jeg samme lege som hadde gitt meg dårlig nyheter. da hun så meg i resepsjonen hadde hun tenkt......henne husker jeg. så hadde hun sett i journalen min. hun sa... jeg håper du kommer fordi du er gravid. det var så koselig. fikk full oppfølging på ahus da de var redd jeg skulle miste igjen. så dårlig ut en stund. fant ikke noe hjertelyd da det skulle begynne å slå. gikk i 2 uker mens jeg tok masse hcg prøver for å se om jeg hadde nok hormone.r var så redd.........., men jeg har verdens søteste gutt hengende i min føtter akkurat nå. Han kom seg over kneika han......... fine gutten min!!!!
Gjest Skrevet 8. august 2007 #11 Skrevet 8. august 2007 Fy f@£n så provosert jeg ble nå! Håper du aldri møter sånne kjipe idioter innenfor helsevesenet igjen.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå