Hvordan holde ut når...

[Anonym bruker]

Hvordan holde ut når mannen reiser mye i jobben, og når han først er hjemme, må jeg og barnet dele på oppmerksomheten? Som regel går det i barnets favør, så når jeg sjelden får alenetid med mannen min, hvordan kan han forvente at jeg skal være verdens beste stemor 100% av tiden?

[Anonym bruker]

Tydeligvis ingen felles barn ennå. HVa tror du skjer om dere får et eget barn? skal du konkurrere om oppmerksomheten da også?

[*-*]

Syns det er et helt reelt problem jeg, ingen grunn til å harselere over spørsmålet hennes. Da vi flyttet sammen måtte min mann begynne å jobbe litt mindre slik at barna og jeg ikke skulle føle at det var slik knapphet på tid. Og det har vært viktig for meg at vi har vært enige om leggetider og at vi overholder dem - jeg kan være være en god stemor som setter barna først på ettermiddag og kveld hverdager når jeg vet at jeg får min tid med kjærsten min etter klokka ni.

Jeg syns du burde forklare mannen din situasjonen og så kanskje dere kan prøve å lage litt avtaler som gjør at du vet at du får litt tid du også? Jeg ble veldig frustrert da jeg var fersk stemor og leggetidene ikke ble overholdt, jeg visste liksom aldri om jeg kom til å få noe voksentid eller ikke. Samtidig så holdt min velmente stemorstålmodighet ikke så mye lenger enn til klokka ni-ti på kvelden, selv ikke i helger... Nei, ta følelsene dine på alvor uten å hause det opp - med klare rutiner, rammer og forutsigbarhet opplevde iallfall jeg at stemorstilværelsen ble mye lettere. Jeg tror også stebarnet har godt av å se at han priorieterer deg også, de skal jo lære å ha gode forhold selv i framtiden.

[Anonym bruker]

Harselerer ikke. Men skjønner faktisk ikke hvordan det skal gå om de får felles barn. Jeg er mor og stemor, tid sammen som bare voksne har vi knapt - da må vi ha barnevakt. Jeg har også vært den som har reist mye i jobben en periode, og det var ungene jeg satte først når jeg kom hjem.

[*-*]

Men som stemor uten egne barn så skjønner jeg at det kan virke utmattende og frustrerende hvis man aldri føler seg prioritert av kjærsten sin. Man er jo stort sett både forberedt på og innstilt på å sette barna først når man blir stemor, men for å klare dette på en god måte så tror jeg man trenger mye bekreftelse og oppmerksomhet fra kjærsten sin i tillegg. Man må få litt påfyll også, ellers har man ikke noe å gi. Jeg syns vel egentlig at foreldre som stifter ny familie bør vite at det koster litt, både barn og ferske steforeldre trenger støtte og oppmerksomhet. Det er så mye snakk om hva steforeldre skal gjøre og ikke gjøre, hva som forventes og at man må vite at man tar 'en hel pakke' når man blir sammen med noen med barn fra før. Jeg syns det er på sin plass å påpeke at foreldre også må være klar over at det koster å starte på nytt selv forhold når man har med seg barn. Det er iførst og fremst den som har barn fra før sitt ansvar å passe på at alle blir sett, det er en ny og vanskelig situasjon for både stebarn og steforeldre. Den som i størst grad faktisk har valgt begge deler og får både 'pose og sekk' er den forelderen som har med seg barn inn - og det må de faktisk ta konsekvensene av! Det er ikke bare steforeldre som skal få endret livet sitt totalt, partneren bør også være villig til å ofre noe og i en tid prioritere etablering og trygging av ny familie framfor jobb og venner i den grad det er mulig.

[Anonym bruker]

jeg mener at man av og til er nødt til å prioritere hverandre for at et forhold skal kunne fungere, samme hvem sine barn det "går på bekostning av"

 

[ana baroma]

Hvorfor er det så mange småbarnsforeldre som går fra hverandre? Mye av årsaken ligger i at de aldri er kjærester, og da dør følelsene... sies det:) Og da blir det enda verre når det ikke engang er felles barn tror jeg. Forhold må prioriteres, det samme må ungene, og dette til hver sine tider. Kanskje far kan redusere jobbinga litt en periode? Og ha gode rutiner med legging i rett tid osv? Man må rydde plass til sex, kos og prat for de voksne. Ellers blir det ungene som styrer det hele, være seg egne fellesbarn eller stebarn.

 

[Anonym bruker]

Hos oss har jeg etterhver fått samboeren til å se at for at vi skal ha det best mulig når stebarnet er her, må han i forkant sette av tid til meg. Han skjønte lenge ikke helt hvorfor, og ikke sikkert han skjønner det helt enda, men han har valgt å prioritere meg spesielt dagen før barnet kommer. Ikke sikkert jeg har samme behovet når eget barn kommer, men jeg har behov for å være bare kjæreste noen dager, og spesielt rett før stebarnet kommer. Hvis du klarer å formidle et slikt behov for typen din, så tror jeg dere kan få det fint sammen. Si at du synes hann er en god far ved at han setter barna sine først når de er der, men for at dere skal ha det godt sammen, så trenger du at han setter deg først noen andre dager i uken.

 

Håper det ordner seg for deg:)

 

Lise

[Anonym bruker]

Håper jeg kan få til en ordning slik du har, det hadde hjulpet meg mye