2 år- vil kun sove i mammas seng

[Snøfnugg75]

Jenta vår på to år søv dårleg. Ho legg seg greit, men vaknar i 1-2-tida og er utrøsteleg. (Nokre gongar har ho tydeleg drøymt, andre gongar er det vanskeleg å seie årsaka).

 

Ho roar seg først når vi tar henne over i vår seng. Det var sikkert ikkje lurt, men sånn har det blitt. Konsekvensen er trøtte foreldre.

 

Korleis skal vi få henne til å sove heile natta i senga si?

[Cackleberry]

Oj - dette høres ut som oss! Gutten vår på snart 2 år har sovet dårlig i sommer, og ikke villet roe seg... I likhet med dere endte vi opp med å ta ham inn i vår seng for å i det hele tatt få ham til å sovne igjen. Det er jo ikke holdtbart i lengden å ha det slik, så vi ble nødt til å ta et oppgjør med oss selv og være litt "strenge" foreldre.

Vi løste det på den måten at en av oss gikk inn til ham når han våknet, og satt ved senga hans, holdt ham i hånden, trøstet, sang, osv. Vi gav ikke etter for hans såre bønner om å komme inn i vår seng, selv om det betydde at vi ble nødt til å sitte der med ham 1-1,5 time og roe han ned. De første to nettene var ikke noe særlig, men f.o.m den tredje natta roet han seg mye raskere. Etter litt over en uke begynte han å sove hele natten gjennom - det har han nå gjort tre netter på rad. Så vi håper at problemet nå er løst (bank i bordet!). Er jo ikke sikkert dette fungerer for dere, men det kan kanskje være verd et forsøk?

[Anonym bruker]

Har ingen råd, men akn jo bare si at vår som blir tre om et pat måneder har ligget i vår seng de siste 5 månedene - LEGGES hos oss og sover hele natten hos oss.

Det startet med litt mørkeredsel, og så tok vi enkleste løsning og lot h*n ligge hos oss hele natten.

Aller sover hele natten, men vi lurer jo litt på hva vi skal gjøre for å få h*n til å ville sove hos seg selv nå.

[Anonym bruker]

Jeg har hatt problem med toåringen min siden han var bitteliten baby. Så jeg kjøpte like godt en sovebok jeg.

 

Leste litt i den og personen som skrev boka hadde noen råd da. Men ikke sikkert det funker for alle. Men her er hvertfall noe av rådene.

 

Om hun sover dårlig, og får vonde drømmer om natten og vil bare sove hos mamma og pappa. Så legg en madrass på gulvet, slik at når hun får dårlig drøm på natta, kan du selv komme inn og legge seg på madrassen deres. Men nå vet jeg ikke hva slags seng eller om hun klare å gå ut av senga.

 

Derfor kommer vi til alternativ 2: legg en madrass inne på rommet hennes, og når hun våkner på natta og er litt redd, så gå inn til henne, trøst henne, men ikke ta henne opp. Når du føler at hun har roet seg ned, så legg deg og sov på madrassen ved siden av sengen hennes.

 

Pointet er at hun skal ikke bli flyttet opp fra sengen sin, for ellers blir det en kjempe dum vane som er vondt å vende.

 

Håper noe av dette hjelper Forfatteren som skrev boka, skrev mest for dem som har barn fra 2- ca. 5 år.

 

Ingen av rådene som ble skrevet i boka, hjalp på sønnen min. Men jeg fant min egen metode som er kjempe fint. Og metoden inneholder bare 1 ord: SPILLEDÅSE!!!

[Anonym bruker]

Vi tok guten inn til oss. Han sovna og vi bar han inn att i si seng. Har skjønt at det skal vere eit poeng at berre ungane våknar i SI seng, går det fint med ein time to i foreldreseng. Skal ikkje lære seg å våkne med foreldre på kvar side.

[ALIICE]

Er det mulig å gjøre seg en sånn bjørnetjeneste og begynne å ta 2 åringen inn i foreldre senga? Blir helt sjokkskadd når jeg leser dette!!

Er dere like inkonsekvente på dagtid når ungen trasser for noe han ikke får?

Lykke til sier jeg bare=)

[Anonym bruker]

Helt enig med zikkzakk her. Og selv om du legge en madrass ved sengen til barnet, så skal du ligge der for at barnet skal føle seg trygg, og gå tilbake til rommet ditt når h*n vet at det er trygt å sove i rommet. Å ha barna i senga si, blir fort en dårlig vane som kan ta langt tid å avvenne. Ikke bare for barnet men også for foreldre. Man kan lett bli vandt til at barnet ditt ligger i senga di, og kanskje du ikke får sove når barnet er avvent.

 

Nei...uansett så er jeg enig med zikkzakk....

[Anonym bruker]

HERREGUD !! Er helt sjokkert over de siste innlegga!!!

 

Så at et barn på 2år skal ligge alene og føle seg utrygg på svarteste natta - DET er greit liksom!!!!

 

Ja, lykke til til dere og......................uansvarlig synes jeg det er!!