Til hundeeiere..........

[theafranord]

Det ble så mange innlegg på det innlegget med hund og barn så jeg skriver ett nytt innlegg her.

 

Selv er jeg eier til en flott og svær grand danois.....han er nok ca to meter på "strømpelesten" når han står på to og veier ca 90 kg.

Jeg har hatt hund i alle år og det har foreldrene mine og.

 

Det første jeg gjør når jeg skaffer meg en hund er å venne han til barn. Vi vet alle hvordan barn er....veldig uberegnelige til tider, og ikke alle barn skjønner at hunder kan bli redd dem.

Så jeg bruker å ta med hunden i barnehage så får barna komme å klappe i tur og orden og jeg ser at vofsen min er komfortabel med dette. Jeg har jo en veldig svær hund og føler at dette er viktig både for meg og for folk som bor i nabolaget... Det er viktig å vise at man driver fornuftig hundehold....

Dette sier folk rundt meg til stadig at de ikke er redd hunden min fordi jeg selv er fornuftig og tar hensyn fra dag en at det er mange som er redd...

 

Når vi går forbi barneskolen kommer alltid mellom 7-10 barn løpende mot oss...Jeg ser jo at hunden har lyst til å løpe mot dem og....men han må sette seg rolig ned....også sier jeg fra at de må ta det med ro så han får hilse på en for en.....

 

Jeg mener med dette at uansett er det vi som hundeeiere som har ansvaret å sosialisere våre dyr......og gjør man ikke det kan det skje uheldige episoder....

 

Forresten så hilser jeg aldri på hunden min før jeg har gitt mine barn frokost og stelt dem om morgenen.... det er viktig å vise en hund hvor på rangstigen han står....

 

Ikke misforstå...jeg elsker hunden min veldig høyt....han er den beste...men med hund må man være bestemt og vise hvem som er sjefen...

 

Ha en flott dag....

 

 

[snella snella, aug05 og sept07]

Signerer denne!

Har en Border Collie som er superivrig og sosial. Det er utrolig viktig å lære hunden ro og respekt rundt unger. Og etablere gode rutiner rundt rangorden og rutiner.

Vi måtte til med mye ny læring da tispa vår var 7 år, og hadde vært enebarn hele livet. Da kom det en liten bror og livet hennes sto på hodet. Det går det og! Hunder KAN lære ny triks, og de evner å tilpasse seg. Det er eiernes vilje og evne som begrenser i de fleste tilfeller.

Vi har barn i nabolaget. De får kose og leke med henne mens vi er ute sammen, og vi "lærer opp" dem til å omgås hunden vår slik at det er minst fare for at situasjoner skal oppstå. Hunden elsker å leke med dem, men har sin "intimsone", derfor er det viktig å gi hunden muligheten for å smette vekk når det blir for mye!

Vår hund tar ting lett, og skjønner fort "bildet". For lillebror på 2 tar det derimot laaang tid å lære dette. Men han må og få øve på dette. Og nå kommer neste snart.

Så det er mye å lære og å passe på framover!

[Aylinah]

er SÅ enig med deg som det går ann til å få blit )

Kjempe

[sikat]

Fullstendig enig i at man skal sosialisere hunden sin veldig godt, MEN må jo få tilføye at hunder er minst like uberegnelige som barn....Noen hunder er også usikre av natur og dermed ikke like gode 'barnehunder' som andre.

Det er vel så greit som at vi hundeeiere tar ansvar og sosialiserer hundene våre og så får vi også ta ansvar som foreldre og lære ungene at hunder ikke skal behandles kun som store kosedyr, men med respekt. Sliter fremdeles med det at voksne fremmede går bort til hunden min når hun står i band, 'for hun er jo bare så søt'. Hun har aldri vist aggressive tendenser, er supersosial og elsker mennesker, men man vet jo aldri.....

[Ema73 - prøver 5 år (8 år)]

Så enig så enig! Jeg har to store hannhunder som jeg har jobbet mye med å få trygge og sosialisert på barn i alle aldre. Noe av det jeg også var nøye med når hundene var valper var at de skulle ha et sted inne i huset der besøkende barn ikke fikk lov til å forstyrre de. Vi hadde stedet oppe i 2. etasje og der gikk valpene å la seg til å sove når de blei leie av barnestyret. Fortsatt går de voksne hundene dit når vi har gjester og det blir litt for kaotisk nede. De har aldri knurret på noen, men de er vanskelige til å gå framover når de hører eller ser barn for de vil så veldig gjerne hilse på dem :-)

[Audacious Angel]

Hadde veldig lyst til å slenge meg på denne. Er så enig!! Men er også enig i det flere her også sier og som den tråden fra i går handlet om: foreldre må få barna sine til å respektere dyr, og spesielt hunder i bånd som ikke kan løpe vekk når de blir skremt.

Jeg har to hunder, en tispe og en hann hund. De er av rasen staffordshire bull terrier og for noen så ser de litt skumle ut, så jeg slipper ofte denne problemstillingen. Det er veldig trist å høre foreldre si til barna sine når vi går forbi at de ikke må gå så nærme for det er "sinna" hunder når det i virkeligheten er helt motsatt.

Vi har en datter på snart 2 år som vi har lært opp til å sette seg ned og vente til dyret kommer til henne, dette gjør hun med katter og hunder og alt som går på fire bein. Hun elsker dyr, og dyr elsker som regel henne og for hun er så rolig.

Tassen og Ebba (hundene våre) er hennes beste venner og det er så flott å se på dem når de leker sammen, og se at hunder og barn kan gå så bra sammen bare det er noen grunnleggende regler og trening i forkant. De har så utbytte av hverandre!

[Queen_of_the_road*2_gull]

Ja, hudeeier har ansvar for at hunden er trygg, men foreldre har ansvar for at barna har respekt.

Så gjensidig respekt er vel det som teller.

Har selv en labrador.

[kaur *har født!*]

Jeg er helt enig med deg i dette. Vår hund blir ofte veldig lykkelig og har litt vanskelig for å styre lykken. Men når det gjelder små barn har han lært seg å legge seg ned, slik at det blir litt tryggere å klappe og stryke. Han legger seg ikke ned på en underdanig måte, men mere "klø meg på magen" måte... Det er veldig ok når ett- og to-åringer vil kose med ham. Jeg tror han har skjønt at det er forskjell på små og store barn, for han oppfører seg anderledes med større barn og er litt mere "røffere". Vi har også hele tiden latt han forstå hvor på rangstigen han hører hjemme, og det tror jeg gir ham en trygghetsfølelse. Han har uansett vært nødt til å tåle at småtten har klatret på ham da hun var baby. - Selvfølgelig under oppsikt. Han har fått høre hvor flink han er når jeg har sett at minsten har vært litt uvøren. Det virker som om han skjønner at han får anerkjennelse for å være tolmodig og rolig. Blir det for mye, går han bare vekk. Samtidig har minsten fått inn med morsmelka at hun skal være snill mot dyra, og ikke plage dem. Nå som hun snart er 4 er hun veldig grei mot både hunden og katten. Det eneste er at bikkja har vært nødt til å gå med hårspenner i ny og ne...og prinsessekrone. Vi har fått mange kommentarer fra folk om at hunden er utrolig snill, tolmodig, godslig og både barne- og kattevennlig. Men det er selvfølgelig viktig å huske at det er et dyr, og man aldri er garantert noen ting. Man må alltid være oppmerksom. Det er viktig at bikkja får være i fred om han ikke er i humør til innpåslitne unger.

I bunn og grunn tror jeg hunden vår setter umåtelig stor pris på barn. Det er tydelig at han kjeder seg gruelig dersom han er sammen med bare mannen min og meg. Så fort barna kommer hjem, så er han overlykkelig. Men det har vel heller noe med det at flokken er samlet :-)

[*1+1=2 små*]

Jeg var en av de som skrev mye på den andre tråden, og jeg og de ander også skrev at VI som hundeeiere er de som har hovedansvaret!

 

MEN som en skriver her også: det hjelper ikke at jeg har lært hunden min alt som kan læres i nærheten av barn osv. hvis ungene ikke har respekt.

 

Barn SKAL SKAL SKAL lære seg at man må ha respekt for dyr, ikke bare hunder, man må også respektere at et dyr eies av en annen person og dermed er det ikke automatisk sagt at det er ok å bare gå bort til den heller.