Vil ikke sette barnet mitt inn i dene fæle verdenen =/

[Gjest]

Er så mye fælt som skjer rundt om kring. Unger blir drept og kidnappet, barn er stygge mot hverandre... gruer meg sånn til den dagen Anniken kommer hjem fra barnehagen og er lei seg fordi noen ikke ville leke med henne... eller når hun begynner på skolen, hvis hun ikke får venner med en gang... og når hun blir tenåring og vi kanskje ikke har råd til å kjøpe alt det man må ha for å være kul... er så redd jeg ikke skal klare å være en god nok mor og sørge for at hun får et godt liv. er så redd for at jeg ikke skal være forståelsesfull nok, ikke kunne være der og passe på henne, ikke kunne beskytte henne mot alle farer og sorger som finnes.

 

gruer meg til den dagen hun kommer hjem og kjæresten har gjort det slutt, når venninnene går imot henne, den dagen hun blir presset til å drikke alkohol eller bruke stoff, den dagen hun kommer hjem og er ung og gravid. er så redd jeg ikke skal klare å oppdra henne slik at dette IKKE skjer... Uff... mange av disse tingene er nok problemstillinger som ikke kommer til å være realitet, men noen av dem gjør nok det...

 

er redd for alt jeg nå. går rundt i leiligheten og blir helt dårlig når jeg ser alle stedene hun kan skade seg, alt hun kan få over seg, alt som kan gå galt... jeg kommer til å bli den hønemoren tror jeg.

 

Hvorfor kan de ikke bare være bittesmå babyer som ligger i ro og sover resten av livet???

[Gjest Ultemecia&Mikrovampyren]

De er det en liten stund.. min var bitteliten og lå i ro i 1,5mnd.. nå er hun for mye i bevegelsefor gamla her

[Gjest]

hehe... ja den første måneden er nok veldig greit. men tiden kommer sikkert til å gå altfor fort =( hjeeeelp hva er det jeg har gjort???

[Gjest Ultemecia&Mikrovampyren]

det går så bra... jeg er hønemor.. jeg har henne i senga hos meg jeg..for jeg må vite at hun er der og puster. .hehe

[Gjest]

hehe sånn kommer jeg til å bli også... så du er blitt supermyk i mammarollen altså? hihi ser det for meg der du tripper rundt og er overnervøs for alt som kan gå galt =) neida, er vel sånn det skal være...

[Gjest Ultemecia&Mikrovampyren]

Hvem skulle trodd det! At jeg skulle bli sånn, i alle fall ikke jeg :-)

 

Jeg er så glad i nurket så jeg har henne faktisk alltid på sofaen medmeg... hahaha

[Gjest]

hehehe =) gleder meg til jeg er mamma også... tenk, om 2-3 uker kan det faktisk bli fødsel på meg... wow!

[Gjest Ultemecia&Mikrovampyren]

Kjempegøy!

 

Du har masse å glede deg til. Jeg hadde ikke hatt det så bra somjeg hr det nå om det ikke var forAlicja

[kaur *har født!*]

Kjenner til den følelsen. Det tar på å skulle bekymre seg om alt. Jeg synes det er deilig når barna er så små, at alle problemer kan løses. Man kan blåse på et sår, og trøste når de er lei seg. Sørge for at de har alt de trenger av ting. Lese fortellinger på sengen om kvelden, og se småtten sover søtt om natten. Man kan øse kjærligheten over barna sine ... men en dag vokser de opp. Hormoner, mensen, gutter, alkohol, fester, røyk, sex er ting man må forholde seg til hver eneste dag! Jeg har innsett at de bekymringene jeg har for tenåringsdatteren min opptar tankene mine i veldig stor grad. At man HELE tiden må være på vakt. I forigårs lurte hun meg...hun hadde lagt ting i sengen sin slik at det skulle se ut som hun lå der. Dette oppdaget jeg på formiddagen, når jeg skulle vekke henne. Måtte ta nok en inngående prat om det å være ansvarlig, å det å stole på noen kontra det å ha frihet... Til jul er hun 17 år. 17!!! Det er så skremmende! Jeg kan ikke nekte henne å ligge over hos venninder når hun er 17, fordi jeg er redd for at de skal feste og reke rundt natterstider. 17 er nesten 18! Jeg får pustebesvær bare ved å tenke tanken...

 

Men det går vel helst bra. Bare man bruker sunn fornuft. :-)