Til dere som har 2 barn .....

[Anonym bruker]

Jeg og sambo har lyst på en til, men jeg gruer meg litt...

Hadde sånn trøbbel med ammingen, gullet hadde kolikk, jeg fikk fødselsdepresjon osv. så det var ikke bare fryd og gammen. Men nå er jo alt i skjønneste orden, men kan ikke si jeg gleder meg til de første 6 mnd etter barnet blir født. Hvordan var det med nr 2, var ting mye enklere, hvordan var det med søskensjalusi, gruer meg litt, men har veldig lyst til at gullet skal få søsken : )

[Anonym bruker]

Dette er så individuelt at det er så og si umulig å svare på! For vårt vedkommende var nr 1 en drøm av en baby, som sov og spiste det hun hadde behov for og aldri ga oss noen probl. Nr2 hadde probl med å suge, kolikk, eksem og søvnvansker. Nr 2 er VELDIG sjalu på storesøs, vi hadde faktisk ikke tenkt på at sjalusien kunne gå den veien!!

Mitt råd er at har dere lyst på en til så er det bare å sette igang. Kanskje blir det slitsomt, kanskje ikke - men det re uansett verdt det!!!

[fjummsi *med nr. tre i magen*]

Vi har veldig god erfaring med å få nummer to. Nummer en var veldig krevende, og jeg var såååå sliten. På randen til depresjon også tror jeg... Men med nummer to har det gått mye bedre. Vi har på en måte gjort ting en gang før, og selv om de er forskjellige er det mye som er likt også. Og overgangen til å bli foreldre er nok den største overgangem - mye større enn å øke antall barn. Ikke har vi sett noe til sjalusi heller, men vi jobber mye med at eldste skal føle seg sett selv midt oppi de mest krevende periodene til småtten (for å avverge rare reaksjoner hos henne når han har en skrike-ri for eksempel fokuserer stopper jeg opp litt inni meg (mens jeg bysser og trøster) og spør om det går bra med henne, forteller hvirfor jeg tror lillebror gråter og lurer på om hun trenger hjelp til noe nå).

 

Min erfaring: Mye enklere å få nummer to, lite sjalusi og masse, masse kos!

[Sjonkel Rolf]

Jeg har bare gode erfaringer.

Nr 1 var en typisk "lett" baby, alltid fornøyd, spiste bra, kunne leke for seg selv på gulvet i timesvis, selv når han var bare noen mnd gammel. Derfor regnet jeg nesten med at neste unge kom til å bli en krevende unge (Ettersom ingen unger er like) men vi fikk om mulig en enda lettere unge. Riktignok er hun litt mer fomlete med ammingen, men spiser greit. Hun er alltid fornøyd, og har fra fødselen av likt seg på gulvet alene, så hun leker masse der. Søskensjalusi har vi ikke sett snurten av noen veier, storebror på 2 år er kjempeflink til å dele, han kommer stadig vekk med noen av yndlingslekene sine for at vesletulla skal få leke med de. Han koser masse med henne, og er kjempeflink. Han ble også mer tålmodig av å få et søsken, han ble flinkere til å skjønne at han ikke bare kan løpe avsted når vi er ute f.eks.

Så jeg har abre gode erfaringer. SElvfølgelig er det travelt innimellom, men det er det jo med bare en unge også...

 

Lykke til! =)

[Forskeren]

Samme erfaring som fjummsi, men lillegutt er bare 2 mnd ennå Alt med babyen er mye lettere, hovedutfordringen er for meg å ha dem begge på en gang. Men storesøster er i bhg om dagene, så det er kun ettermiddager og helger. Hun tar det kjempebra! Er 2,5 år.

[Baila]

Hadde akkurat likt som Hi med nr 1.

Nr 2. Er noe helt annet, og alt har gått som en drøm, men med tillegg denne gangen. )

Ingen sjalusi, me gjer begge like stor oppmerksomhet, og storesøster hjelper lillebror med alt.

[Amsterdame]

Hei, vi fikk nr. 2 for 3 mnd. siden og nummer 1 er snart 3. Vi, spesielt min mann, synes det er ganske tøft nå. Etter en tung natt er det vanskelig og samle energi til en trassig 3-åring... Jeg vil si at 2 barn er 3 ganger så mye jobb som 1. Det er spesielt kveldene og helgene som er tunge fordi det går i ett med mating, bading, lesing, rydding etc. og begge er alltid opptatt med et barn, det er ingen pauser. Men, det er en periode at det går i ett, så blir det enklere når barna begynner ha mer glede av hverandre og begynner leke sammen. Vår datter på 3 var litt sjalu og ble alltid hyper når vi fikk besok av folk som skulle se på babyen. Hun gikk også fra og vaere pottetrent til og ha endel uhell, spesielt mens jeg ammet, og det er slitsomt. Heldigvis har jeg bare begge to en dag i uka alene, de andre dagene er hun i barnehage.

[Amsterdame]

Opps, må skifte nick...

[r r r]

Hos oss var nr1 lettest - sov og spiste og en rolig type. Lillesøster var det mye mer styr med og storebror var sjalu! Men etterhvert så ser vi jo at ungene har sånn glede av hverandre. Da lillesøster nærmet seg halvannet begynte de å kunne leke litt mer med hverandre og nå i sommer når hun har fylt 2 og snakker mer, har de virkelig funnet hverandre. Veldig kjekt. Sier ikke at de ikke sloss og krangler... ei heller at det er mye arbeid... Men det er veldig kjekt. Og nå kommer det snart en (sannsynligvis) lillebror også så får vi se hvordan det blir...

 

Man vet ikke hvordan ting blir når nestemann kommer. Men, når man står midt oppi det så får man det til!

[snart4barnsmamma]

ja får ikkje du venter enda:)

her var nr 1 veldig krevende...sov verken dag eller natt...hadde småkolikk..og grein veldig masse..Eg var veldig sliten..og mann min måtte vere oppe om natta og på jobb om dagen..Fleire kvelder eg omtrendt besvimte for eg var så sliten..

Fekk nr 2 i april..då var store søster 2 år og 2 mnd.Nr 2 har vore super frå fødsel av...Søve om natta(sov rundt for første gang i natt..frå 21.15 til 06.30) då var det mattid..Amming har gått veldig greitt...

Storesøster var litt sjalu i beg..Småbeit han i fingrane, og slo litt etter han..og likte ikkje at han fekk pupp hjå meg..men nå har det godt over, og ho koser veldig masse med han...

mitt råd er: Berre sett i gang..Det er så herleg med 2 små masse arbeid er det..men ein må ta ting som det kjem...