Det ble ingen koselig ferie;(

[Anonym bruker]

Kommer hjem med mulig ribbens brudd og stiv nakke.

Gubben dro på byen mens jeg satt igjen med barna. Ble sint og ville snakke, det endte med spark rett i brystet så jeg mistet pusten og fikk brekkninger.

At jeg aldri klarer å komme meg bort, dette er ikke første gangen men den alvorligste;(

 

 

[Anonym bruker]

Nei huff. Du må særiøst få snakket med noen. Slik kan ingen behandle deg! Kom deg vekk fra han, ingen som er fysiske eller psykiske er noe å spare på. De bare skal ha kontrollen. DU må få snakka med noen profesjonelle!

[Babyfacepsycho]

Vet hvordan det er. Ikke lett og komme seg bort. =(

Har du noen og snakke med om dette?

Jeg har selv vært med om og bli slått av tidligere kjæreste.

Du kan gjerne sende meg en PM hvis du vil prate. Jeg skal bevare din anonymitet.

 

*klem*

[Anonym bruker]

Det kommer ikke til å bli en eneste koselig ferie på deg og barna før du kommer deg vekk!!! Hvor langt må han gå før nok er nok.

[Anonym bruker]

Nei, føler ikke jeg har noen å prate med. Er redd for å vise min id også.

Har mange venner, men ingen vet hvordan jeg har det.

Har det bra sammen så lenge jeg er enig om alt!

Jeg vet selv hva jeg hadde rådet andre til, men fy så vanskelig når han er oppe i det selv;(

 

[Babyfacepsycho]

Skjønner deg veldigt godt.

Men det beste er (som du selv virker ha skjønnt) og komme seg bort.

Og det er virkelig ikke lett når man står mitt i det. Hadde gjerne pratet mer med deg om dette, men føler at det blir liksom litt feil og sitte her inne på et åpent forum og skrive.

[Anonym bruker]

Takk for omtanken, men vil være annonym.

Jeg vet jeg kan unngå dette, men det betyr da at jeg ikke kan kreve å prate ut med han. Det er da han føler seg presset opp i et hjørne.Jeg kan jo ikke helt utslette meg selv heller.

[* *snufs* *]

Du gjør samme tabbe som meg. Han sier "hvis du sier el gjør slik og slik så blir ikke jeg voldelig" Ergo, du skylder deg selv fordi han brukte vold. Det skal du IKKE GJØRE.

Hør her jente, dette har ikke noe med deg og gjøre. Han skal klare å styre seg uansett hva du måtte si til han. Skal du gå rundt på eggeskall fordi han ikke klarer å skjerpe hue sitt?

Jeg vet det er vanskelig å komme seg vekk. Jeg brukte selv 10 år. 10 års helvete for både meg og ungene. Jeg burde ha reist før. Da jeg endelig dro og kom i orden for meg selv og ungene hadde vi det så godt.

[Gjest]

Jeg brukte 3 år på å komme meg ut av det, hadde riktignok ingen barn, det sørget han for... (var gravid med tvillinger...)

Kom deg bort jente.

Vet det er "lett" for oss å sitte og si det på et forum som dette, men banna bein, det er fakta! Kom deg bort!

 

Det skal ikke være sånn, og dersom du ikke klarer å gå med hensynet til deg selv, hva skjer den dagen barnet/barna deres er uenige med ham?

Kommer han til å takle det på samme måte?

Unner du i såfall barna dine å miste all tillit og kjærlighet for sin far fordi han opptrer voldelig mot dem? Og deg?

 

[blond]

Litt teit sagt så er det bortkasta tid å være sammen med en sånn fyr. Han blir ikke bedre, men verre ettersom tiden går. Han er sjuk og du kan ikke gjøre noe for at han skal bli bedre. Du kan bare redde deg selv (og barnet ditt)!

 

Ikke tenk negativt om deg selv. Klart at du ikke skulle blitt sammen med han i det hele tatt, men det ble du og det er du fremdeles. Det er en grunn til det, du gjør det ikke frivillig, men du klarer ikke annet nå. Vær snill med deg selv og tenk på hva som er best for deg selv. Jeg vet at det er vanskelig å vite og skjønne fullstendig, for selvtillitten din er sikkert ikke særlig høy. Men du kan klare det. Tenk litt på å komme deg bort hver dag. Legg planer for hvordan du skal klare det, tenk på hvem du må alliere deg med og hvordan du skal klare de praktiske tingene. Kontakt Krisesenteret og få råd der.

 

Dessverre er du ikke den eneste som opplever dette....

[Kaja_07]

Uff, får skikkelig vondt av deg, og vet at det er tøft å komme ut av. Da ber han sikkert på sine knær og viser seg fra sin beste side. Men dette kommer ikke til å bli bedre. Når du har kommet deg fra han er det også lett å gå tilbake når han ber på sine knær .. men tenk på barna. De fortjener ikke en slik oppvekst. Så tenk på dem hele tiden så blir du sterkere.

 

Du MÅ komme deg ut av dette forholdet. Masse lykke til!

 

[Anonym bruker]

Han ber ikke på sine knær, han sa unnskyld bare og var lei seg for det.

Denne gangen var han full, ikke de andre.

Han ble redd da jeg ikke fikk puste, latet som han ringe sykebil og når jeg engang ikke sa noe skjønte han det var alvor.

Han trodde først jeg skapet meg.

Jeg la meg på eget rom og han kom 3 ganger med mobilen i håndend og sa, vær så snill gå å legg deg, tenk på barna, kl. er 0400.

Han ville ha opptak på sin mobil,falske bevis. Ville late som om jeg krangla forran barna og at han prøvde å unngå det.

Jeg ba han gå vekk fra meg og sa forstår ikke hva du sier med tenk på barna, jeg har lagt meg, kom deg vekk.

 

Han sa han stolte ikke på meg.Regner med at ville spille av dette falske beviset om jeg lagde huske stue.

Jeg er grusom lei meg og nå som jeg ikke har gått fra han virker det som alt er glemt.

 

Det er heller ikke lett når det er barn i bilde, om jeg ikke fordrer at vi må prate ut når det oppstår konflikter tror jeg ikke han vil gjøre meg noe heller, MEN hvordan i hulsete skal man klare å leve sammen da?Skal jeg ble en grå mus som er lei meg hele tiden.

 

[Anonym bruker]

tillab!

Har du mistet tvillinger?? Det visste jeg ikke...har mistet 1 barn selv i svangerskapet. vet hvordan det er....

[blond]

Jeg tror ikke du kan leve i et slikt forhold med selvrespekten i behold.