2 barn,1 engel & 1 i magen Skrevet 6. august 2007 #1 Skrevet 6. august 2007 Min datter Mathilde døde under fødselen en uke over tiden. Til tross for at jeg var på kontroll to dager etter hverandre 14 og 15 april, døde hun under fødselen 18 april. Det ble konstantert uvanlig lite fostervann, men babyen hadde det bra??? Da hun ble født var hun innsmurt i sin egen avføring. De overvåket ikke hjertelyden men brukte en sonic aid som jordmor på helsestasjonen bruker. Mye feil ble gjort og ingen dødsårsak funnet. Jeg sitter igjen med et sinne som er helt forferdelig. Jeg føler alikevel at vi gjorde mye riktig i dagene etterpå som har hjulpet oss i å komme videre. Si ifra hvis du ønsker å høre litt om hva jeg råder deg til å gjøre....kanskje du allerede har gjort dette. Vær sterk...det vet jeg du er pga din andre datter. Det har hjulpet meg å ha 2 fra før. La datteren din få ta del i sorgen. Datteren min på 3 var med i begravelsen. Det var godt for henne å se søsteren sin og forstå at hun var død. Hun synger for Mathilde hver dag.
kaur *har født!* Skrevet 6. august 2007 #2 Skrevet 6. august 2007 Uff.Jeg synes det er så trasig å høre om de som har mistet barnet sitt. For meg er det umulig å fatte hvor vondt dette må være. Dere har min dypeste sympati.
Nupsi Mcnugget Skrevet 6. august 2007 #3 Skrevet 6. august 2007 Huff, dette høres ut som en verre historie enn min egen. Her ble det konstantert at morkaken var for liten og babyen ikke lagt på seg nok siste mnd, de tror at babyen har dødd da riene startet og at morkaken ikke har tålt riene. Morkaken og babyen er sendt til obduksjon. Har fått mye hjelp og bra oppfølging fra sykehuset og her ble det ikke gjort noefeil, så har heldigvis ingen og være sint på. Håper sinne ditt får roet seg så du får gjort plass til sorgarbeid. Tar gjerne mot gode råd og tips....Godt å høre om andre i samme situasjon.
2 barn,1 engel & 1 i magen Skrevet 6. august 2007 Forfatter #4 Skrevet 6. august 2007 Vet ikke hvor langt dere har kommet i prosessen, men jeg råder deg sterkt til å se og holde henne så mye du kan. Jeg stellte Mathilde på sykehuset dagen før begravelsen og kjørte henne selv til kapellet. Ta masse bilder og bruk til på å suge til deg alle inntrykk du kan. Be om en hårlokk om mulig. Ta fot og håndavtrykk...klipp av "armbånd" og ta vare på alle minner til et album. Jeg gikk til og med på kirkegården etter begravelsen og klipte av båndene for å lime i albumet. Det mest sjokkerende var at det føltes utrolig godt å få kle på henne selv med tøy som mannen min hadde valgt. Vi hadde åpen kiste for hun var veldig pen. Jeg og mannen min la oppi brudebilde med en hilsen, sønnen min la oppi i sutteklut han hadde som liten, datteren min det samme med smokken sin og sønnen til mannen min puttet oppi bamsen sin. Vi pakket henne inn i et deilig rosa teppe. Alt ble da så mye mer personlig. Vi snakker om henne ofte for hun er jo en del av familien. Vi sier at Mathilde er en skatt som vi måtte grave ned så ingen kunne ta skatten fra oss. lettere for 3-åringen og forstå og akseptere da hun har sett hele prosessen. Hun dro jo ikke opp til himmelen det hun så ihvertfall. Dette ble langt, men vil gjerne dele mine råd
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå