I tidsklemma og takler det ikke så bra....

[Gjest]

En advarsel først iallefall, et syteinnlegg av dimensjoner dette...

 

Er akkurat kommet hjem fra byen jeg studerte i ett år med min sønn. Vi har flyttet hjem til sambo igjen og alt er fint sånn.

Etter fødsel for over tre år sia har jeg slitt med fødselsdepresjon og etter jeg ble ganske frisk av det kom angsten. Jeg tar medisiner nå.

 

Så fikk jeg kjempefin jobb som jeg er startet i, men bruker mye tid på å kjøre dit og komme hjem igjen. Leverer gutten litt over syv og henter ham nærmere klokken fem. Ti timer er helt forferdelig lenge synes jeg!!!!!

 

Og så kom angsten tilbake og jeg føler meg mer nedfor en før, og er redd jeg skal nedi kjelleren jeg kom opp av. Er så redd og lei meg. Begynner å lure på om jeg kan være i jobb i det hele tatt, om jeg takler det og om vår sønn takler det.

Har konstant dårlig samvittighet ovenfor venner, familie, sønnen vår og mannen min.

 

Er så sliten og lei når jeg kjører hjem at jeg vil bare gråte...

Ønsker virkelig ikke å bli deppa og full av angst igjen, men vet ikke hva jeg bør gjøre for å unngå det.

Om jeg forsvinner nedi kjelleren igjen vet jeg ikke om jeg orker å klatre meg opp igjen en gang til. Har vært så mange ganger nedi der at jeg tror det er en vane som kommer å innhenter meg med jevne mellomrom...

 

Uff, for et syteinnlegg.... Jeg er bare mest redd for at tidsklemma skal gi meg angst og depresjon igjen og da er jeg ved null der jeg starta. Jeg orker det ikke en gang til.

 

Beklager jenter, dere trenger ikke svare. Men tusen takk for at du leste dette.

 

 

 

 

[Gjest -<<-]

Har du eller faren noen mulighet til fleksible og/eller reduserte arbeidstider? F.eks slik at den ene leverer og den andre henter, eller at en av dere jobber sekstimersdag?

[FuriLaks]

Huff, det hørtes ikke noe ålreit ut. Vet alt om hvordan det er å ha angst, men har ikke opplevd tidsklemma, håper jeg aldri kommer til å oppleve den!

 

Når jeg leser innlegget ditt, tenker jeg at du burde lytte til kroppen din! Angsten og turen ned mot kjellern er kanskje kroppens måte å si fra om at du må bremse opp litt?

 

Skal jobben gå på bekostning av helsa di?

Kan du gå til legen å få en sykemeldig, en time-out kanskje?

 

 

 

 

[Gjest]

Tusen takk for svar begge to.

Sykemelding får jer nok ikke ennå, har ikke jobbet så lenge til at jeg har krav til det. Hadde håpet jeg skulle komme inn i det, men det er mye jobb. Får prøve å lytte til kroppen ja, men er litt vanskelig når jeg endelig har fått drømmejobb. Det går jo på bekostning av noe, jeg skulle bare ønske at det ikke var min sønn...

Kanskje jeg kan få jobbet hjemmefra en dag i uka eller noe, er jo mulig å spørre sjefen iallefall.

 

Tusen takk for at dere svarte. Klem til dere.

[Attpåklatten :-)™]

Om du føler at jobben er viktig for deg så spør om hjemmekontor et par-tre dager i uken om det er en mulighet for det. Om du kan gjøre samme jobben hjemmefra og samtidig ha mindre dårlig samvittighet overfor sønnen din, så er det jo flott for alle parter:-) Skriv en søknad som du leverer samtidig som du tar det opp muntlig med overordnede, du skal se det rett og slett løser seg fint:-)

Tror ikke sykemelding er løsningen for deg på sikt, men rett og slett prøve å gå rett på problemet som nå er lange dager med mye tid på kjøring etc. Vi jenter må bli tøffere i arbeidslivet og stå på for å få de samme godene som gutta tar som en selvfølge:-)

 

Heier på deg og håper det løser seg:-)

[Kristin*]

Kan ikke samboern hente gutten i barnehagen da? Så får ikke han så lang dag der.

 

 

[Fire småtroll]

Høres ut som de er av de som trenger å jobbe redusert stilling mens barna er små, hvis dere kan klare det økonomisk er det en god løsning for å frigjøre litt tid. Da får du i pose og sekk, voksentid på en arbeidsplass du trives og mer tid med familien hjemme.. Redusert arbeistid trenger ikke bety en fridag i uka heller, det kan også bety en-to timer kortere arbeidstid hver dag.

 

Vi må jobbe fullt begge for å klare oss økonomisk, men mannen min jobber 7-15.30 mens jeg jobber 9-16.30, derfor leverer jeg og han henter. Håper dere finner ut av det, men det er nok ingen god ide å vente helt til du når kjelleren, er så mye vanskeligere å komme opp igjen da. Lykke til!

[TurangaLeela]

Jeg forstår godt at du er nedfor. Det blir jo ikke bedre når du er så lenge vekke pågrunn av jobb og kjøring. Du bør kansje ta kontakt med lege og få evt. sykemelding og få slappa av og tenke godt i gjennom hva du skal gøre i fremtiden.

Lykke til:)

[blond]

Det er helt klart at du ikke trives med situasjonen din og da bør du gjøre noe med den. Dårlig samvittighet i kombinasjon med stress kan føre til depresjon. Tenk litt for deg selv og høyt sammen med mannen din og finn nye måter å organisere hverdagen på. Finn ut hva som er viktigst for deg og dere og prioriter ut fra det slik at dere får en roligere hverdag. Det er alltid noen grep man kan gjøre for å lette på situasjonen.

[Gjest]

Hei jenter og tusen takk for svar.

 

Jeg går og tenker på forskjellige alternativ. Det jeg funderer på nå er kanskje og gå ned til 80% stilling slik at jeg kan reise tildigere hjem for en periode til det har roet seg..

Da kan jeg jo gå ca en time før hver dag, er det ikke?

 

Jeg er så usikker, har akkurat startet i jobben og det virker som en så perfekt jobb for meg, og jeg trives. Har ikke lyst til å ødelegge noe der... Det tar nok sin tid før vi omstiller oss fra skolen min og det å bo hver for oss til det å bo sammen og fungere som et par igjen.

 

Tusen takk for alle svar, det er jeg veldig glad for!!!!