2 TætteRættÅSlætt<3 FøDt Skrevet 6. august 2007 #1 Skrevet 6. august 2007 Venter nr 2 men gruer meg som pokker til fødselen.. er det bare meg???
KristineMed2Sønner<3 Skrevet 6. august 2007 #2 Skrevet 6. august 2007 Hm... Jeg kan ikke si jeg gruer meg.. Prøv heller å fokuser på det at da du føder, får du barnet du har ventet på i 9 mnd. Det er det som burde være i fokus, ikke fødselen.
2 TætteRættÅSlætt<3 FøDt Skrevet 6. august 2007 Forfatter #3 Skrevet 6. august 2007 hehe.. joda.. men lå 3 dager me forje kar.. Å skal si deg de smertene husker jeg enda gått ush.. Værd det ja Men pokker så vondt..
-oOOOStorken AirlineOOOo- Skrevet 6. august 2007 #4 Skrevet 6. august 2007 kan ikke si jeg gleder meg jeg heller=/ har i lang tid prøvd å fortrengt hele greia med at babyen faktisk skal ut en gang, men nå begynner ukene å fly å tankene om fødselen, smertene og komplikasjoner o.l nærmer seg mer og mer, skummelt men ingen vei tilbake nå... vet ikke hva jeg går til slik som du gjør men gruer meg fordet=/
KristineMed2Sønner<3 Skrevet 6. august 2007 #5 Skrevet 6. august 2007 Hehe uff.. Nei sier ikke jeg GLEDER meg til selve fødselen! men prøver å vri det på det posetive...Orker ikke gå å grue meg for noe jeg vet jeg IKKE kommer unna:P
veslamøy Skrevet 6. august 2007 #6 Skrevet 6. august 2007 Du er ikke alene nei. Jeg har aldri født før, men har sett en del fødsler i og med at jeg jobber litt ekstra på føden. Jeg gruer meg noe så forferdelig, er faktisk usikker på om jeg i det hele tatt greier det. Ser jo helt sykt vondt ut. All respekt til kvinner!!
2 TætteRættÅSlætt<3 FøDt Skrevet 6. august 2007 Forfatter #7 Skrevet 6. august 2007 ja som mannen min sa.. At hadde menn skulle gjort det vi gjorde, ville de blitt utryddet til slutt, for de hadde ikke klart smerten..
Gjest Skrevet 6. august 2007 #8 Skrevet 6. august 2007 Nå gleder jeg meg, det er liksom så lenge til så det går fortsatt ann å glede seg men når tiden nærmer seg vil jeg nok grue meg til selve fødselen, men alikevel så blir det en fryd å få ut den lille prinsen som har gosset seg inni magen min!
prøvekluten+3små Skrevet 6. august 2007 #9 Skrevet 6. august 2007 tjihi,signerer den to tette! hadde min mann skullet gjort dette s hadde marcus vært enebarn! men...andre gangen går som regel mye lettere kan du jo tenke på..nr en har da liksom bana veien vettu:o) men man bi nok å huske åssen det va ja..huske æ satt der i badekaret og tenkte som så at "og dette gjør æ frivillig en gang til??" ...og her e æ ENDA en gang.. det går nok ska du se...og finnes jo et hav av bedøvelse og om man vil det:o)
2 TætteRættÅSlætt<3 FøDt Skrevet 6. august 2007 Forfatter #10 Skrevet 6. august 2007 La meg skrike, jeg vill ikke ha den sprøyta i ryggen flere ganger, jeg vill ikke kaste opp av lystgassen som ikke funker, jeg vill ikke ha noe nåler overallt i kroppen , det blir bare værre hehe.. Jeg vil bare at jeg skal våkne opp, å der i mine armer ligger vår lille spire er det så forbanna mye å forlange?? hehe
mammantilverdensbestebarn Skrevet 6. august 2007 #11 Skrevet 6. august 2007 Jeg både gleder og gruer meg. Vet at det gjør helt forferdelig vondt, men samtidig er det en helt fantastisk opplevelse. Så jeg gleder meg til å få oppleve det igjen, men gruer meg til selve smertene!
Fruktmos- 2 prinsesser:) Skrevet 6. august 2007 #12 Skrevet 6. august 2007 Gruer meg til å føde men det er så lenge til at jeg skyver det fremfor meg ( og det kommer jeg til å gjøre til riene kommer;) )
Hege & lille Hannah <3 Skrevet 6. august 2007 #13 Skrevet 6. august 2007 Jeg storgleder meg Forrige svangerskap gruet jeg meg som pokker, men da var jeg så uheldig å miste.. Så nå bare gleder jeg meg til fødselen, uansett hvor vondt det blir, for jeg vet det vil være verdt det Skjønner de som gruer seg veldig godt, men man får jo mest positivt ut av det
mylittlecat Skrevet 6. august 2007 #14 Skrevet 6. august 2007 Kommer helt an på dagsformen, hehe.... Ene dagen gleder jeg meg, neste gruer jeg meg )
Gjest Lenchen Skrevet 6. august 2007 #15 Skrevet 6. august 2007 Jeg gruer meg også, selv om jeg hadde en normal fødsel sist.. Og selv om det snart er 10 år siden, så husker jeg smertene som om det skulle vært i går... Men man føler seg jo som superman etterpå da hehehe...
Amanda- Skrevet 6. august 2007 #17 Skrevet 6. august 2007 først så gruet eg meg kun til og presse.. men så har eg jo forstått at det er riene som er vond.. så fikk jeg vite at haukeland ikke har lytsgass.. så eg har bestemt meg for og ikke være med på sykehuset i det hele tatt.. for og si det sann.. eg gruer meg. er ekkelt jeg vet jo ikke ka eg går til.. sant.. men herregud.. folk hadde jo ikke hatt 4++++ unger vist ikke det hadde gått fint=) sann tenker jeg
"gullet" Skrevet 6. august 2007 #18 Skrevet 6. august 2007 gruer meg som bare pokker, ikke så mye for smertene men for hva som kan skje, gå galt.... får keisersnitt hvis jeg vil men klarer ikke og slappe helt av likevel. Nå går jeg til samtaler m ei jordmor på St. Olav....
"gullet" Skrevet 6. august 2007 #19 Skrevet 6. august 2007 legger til at det r nr 3 jeg venter nå, det har nok bare låst seg en plass i hodet mitt :-)
lotta72 har fått Anders Skrevet 7. august 2007 #20 Skrevet 7. august 2007 Da jeg var førstegangsfødene, gledet jeg meg, og tenkte at det fødes jo barn hvert minutt, så det kan jo ikke være så vondt. Da var jeg lykkelig uvitende. Nå venter jeg mitt 4 barn, og gruer meg skikkelig. Jeg skal iallefall ikke sette hode fast i kjedeinngangen mellom to rier. DET var vondt. Ellers hadde jeg helt fine (men jævlig vonde) fødsler sist. Første fødsel ver tvillingfødsel. Andre var et barn. Går ikke en uke uten at jeg tenker på at jeg skal føde i januar.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå