Bursdag og stebarn

[Anonym bruker]

Hei,

 

Mine stebarn gir meg aldri noe til bursdagen og i år tenkte jeg at nå vil ikke jeg heller gi noe. Ungene er straks 18 og 17 år og jeg har ikke fått en eneste gave så lenge jeg har kjent dem. (snart 10 år).

 

Hva mener dere? Tror dere det virker? At de klarer å sette seg i min situasjon? Eller blir dette bare verre?

 

"Vaskefilla"

[twoboys & a girl]

Mulig det blir verre.

Men sier ikke faren deres noe? Han burde ha gjort noe alle disse årene. Har du gitt utrykk for det til han?

[Festis]

Skjønner deg gott, men synes vel kanskje at det blir litt barnslig?! Er det ikke bedre att snakke med dem og forklare hvordan du føler det når de ikke oppmerksammer din bursdag?!

 

Hadde kanskje vært mer naturlig at far i huset kunde ha kjøpt gave sammen med dem, fra begynnelsen liksom..

 

Det kommer vel kanskje og litt ann på om barnen er hos dere når de har bursdag, hva som faller mest naturlig?!

[*-*]

Syns faren burde tatt ansvar for dette jeg. Dere gir vel sannsynligvis gave sammen til dem? Da er det vel rart hvis du plutselig ikke skal stå på kortet. Jeg syns mannen din burde snakke med barna sine og minne dem på at du har bursdag, evt tipse dem om noe de kan gi deg (dette burde han gjort for mange år siden). Hvis de aldri har gitt deg noe og aldri er blitt fortalt at de bør gjøre det, så tror jeg ikke du kan forvente at de skal komme på det helt av seg selv nå. De er tenåringer og sikkert ikke altfor opptatt eller obs på de voksne rundt seg. Men de har ikke noe vondt av å bli fortalt hvordan ting bør være og at det er sårende å ikke huske et familiemedlem sin bursdag. Tror ikke jeg ville tatt igjen med samme mynt, da blir det ikke noe hyggelig.

 

Jeg har et vennepar hvor han har vært av meg i årevis, vi gir hverandre alltid bursdagsgaver. De senere årene har det stått navnene til både han og kona på kortet. Jeg tenkte likevel aldri på å gi gave på hennes bursdag, bare på hans. Plutselig slo det meg at hun nok faktisk var litt lei seg for det, følte at hun ikke ble regnet med. Det syntes jeg var kjempetrist, jeg hadde ikke tenkt på det sånn og begynte å gi gave til henne med en gang. Det er jo absolutt ikke helt sammenlignbart, men det kan være noe av de samme mekanismene?

[*-*]

altså et vennepar hvor han har vært venn av meg i årevis... ikke så veldig klart det der eksemplet mitt over, hehe

[Anonym bruker]

De er voksne nok til å forstå at de bør kjøpe gave til deg. Jeg hadde gjort som du har tenkt. La de få smake sin egen medisin, og hvis de spør hvorfor de ikke fikk noe, kan du jo si som sant er at du aldri har fått noe av dem.

[Anonym bruker]

Jeg forventer ikke bursdagsgave av min 17-årige stedatter.

Men ble skuffet over at hun ikke kjøpte gave til sin 2-årige søster, (min datter)

Det er vel egentlig bare sosete 17-åringsfakter.. men må innrømme at jeg kommer til å legge lista litt lavere på gavene jeg kjøper fra 2-åringen til henne neste bursdag...

 

kjiip stemor som jeg er

[Anonym bruker]

Dette kommer jo helt an på gave-tradisjonen i familien. Selv har jeg knapt nok mottatt gaver fra egne barn (for det er det far som må ordne pga alder), men vi bruker som regel sørge for at barna våre husker bursdagen til eks-partneren.

 

Jeg har derimot aldri gitt min stefar en bursdagsgave i løpet av de 17 årene jeg har kjent ham, og har ikke fått noe av ham heller. Det er mamma som fikser gaver i den familien..

 

Forøvrig så slutter mange å gi bursdagsgaver til barna når de er fyllt 18 år.Og tror heller ikke det er så vanlig at barn skal være pliktige til å huske bursdager.

 

Regner vel med at du og far gir noe sammen? Da er det vil sikkert normalt at far "fikser" en gave sammen med barna.

 

Jeg ville ikke laget et stort problem ut av dette. Vi voksne mennesker gir jo tross alt gaver for å glede andre, ikke fordi vi forventer noe tilbake.

[Anonym bruker]

Du har kjent dem i 10 år, dvs. de var 7 og 8 år da. Forventet du at de skulle kjøpe gaver til deg på eget initiativ da? Det her er faktisk faren sin oppgave. Regner med at du selv hjelper evt. fellesbarn med å kjøpe til sin far? Om ungene aldri har blitt opplært til å gi gaver så kan du heller ikke regne med at de plutselig skal gjøre det.

 

Og det med at de får smake sin egen medisin er utrolig barnslig. Ta heller et oppgjør med mannen din, for det er han som har feilet her.

[~~DoraDora~~]

Når en er 17 og 18 år kan en absolutt forvente at de gir gaver til de nærmeste...og du er en av de nærmeste. Dersom de ikke ser på deg som en av de nærmeste,- så ville jeg ikke sett på de som en av de nærmeste heller. Da ville jeg vist de det, ved å droppe gave fra meg.