sove hele natta!!!! :(

[olebrum30_05&09&13]

jenta mi på 2.5 år sover ikke hele natta. hun våkner å hyyyyyl griner hver natt... å det er voldsomt slitsomt å måtte stå opp hver natt å hente henne inn i senga vår.. da er jo hele natta ødelagt for meg å er ikke like oppegående på jobb etterpå.. nå har jeg begynt i ny jobb der jeg begynner tidligst halv 8.. litt kjekt å få en hel natt søvn... oxo for litla så hujn slipper å være så trøtt om morgenen stakkar...

 

 

noen med tips?

[Anonym bruker]

Først og frems så må du slutte å ta henne opp om natten. Hun må ikke bli vandt til det. La henne ligge og skrike ut. Til slutt vil hun skjønne at det ikke nytter å skrike, for du kommer ikke og tar henne opp.

 

Det vil bli ille de første nettene, men forhåpenligvis, vil det gå ove iløpet av uka.

 

Tro meg....jeg har gått gjennom det samme. Sønnen min ville absolutt ikke sove. Våkner alltid tid midt på natta. Jeg trodde jeg skulle få bedre søvn hvis jeg tok han opp i senga mi, men det ble bare verre og verre. Til slutt våknet han til samme tid hvernatt og skrek til jeg kom inn og henta han.

 

Helsesøster sa at jeg måtte slutte med det med engang, for det var ikke bra. Så jeg lot han ligge og skrike når han våknet. Og ca. 1 uke etter, sluttet han med det. Deilig å få sove om natten. Hele natten.

[Anonym bruker]

P.s: kanskje du kan si til henne når du legge henne om natten at nå skal du sove i sengen din hele natten e.l. Forbered henne på at du ikke kommer inn og hente henne slik du pleie.

[Viva_oslo]

Nå må jeg bare svare - jeg er veldig uenig med det første svaret du fikk.

 

Jeg har ei jente som nærmer seg tre år, og hun har våknet eller i alle fall vekket meg nesten hver natt det siste trekvart året. Tipper hun har sovet i senga si hele natta kanskje 25% av alle netter - ellers har hun kommet inn til meg, eller ropt til jeg kommer.

 

Fra i vår/sommer har hun begynt å kunne fortelle meg hvorfor hun våkner og gråter, og det er jo som regel fordi hun drømmer noe. En natt drømte hun om fugler som kom inn gjennom vinduet, og da måtte vi sjekke at vinduene var lukket om kvelden før hun la seg. Nå i den senere tid har det vært troll - hun ville til og med kjøpe nytt rom, fordi det kom troll inn på rommet hennes. Jeg roer henne alltid, forteller henne at det er drømmer, men tror vel ikke helt hun forstår hva en drøm er ennå. Hun vet at troll er "bare eventyr", og i dag sa hun at nå kom det ikke troll på rommet hennes mer. Det har også vært andre ting hun har drømt som hun har fortalt i det hun våkner, og noen ganger når hun har sovet hos meg gråter og basker hun i søvne hele natta.

 

Jeg har sjøl vært mørkredd som barn (og er det litt ennå), og jeg synes jo det blir helt feil om ungene ikke skal få trøst når de drømmer vondt eller bare våkner om natta og er redde! Når jeg en sjelden gang selv har skikkelig mareritt, skrur jeg ofte på lampa og leser litt for å roe meg - da er det litt ekkelt å legge seg til å sove igjen med en gang fordi drømmen har skapt en sånn ekkel stemning i meg. Selv om ungene ikke kan sette ord på det ennå, opplever de sikkert også noe av det samme.

 

Og det trenger ikke være skumle ting, hun kan også drømme om barna i barnehagen og at de krangler om leker osv - men det er nok til å vekke henne.

 

Jeg har ingen veldig gode råd for at du skal få sove i fred, men du får heller legge deg tidlig og ta igjen litt søvn om du blir for trøtt. Å la ungen ligger forvirret og redd og gråte på rommet sitt synes jeg er en dårlig ide. Om han klarer å komme seg inn på soverommet til deg selv, kan du kanskje vente på at han kommer inn, men om han ligger i høy seng og ikke kommer ut, risikerer du jo bare at han blir skremt om ingen kommer til ham.

 

Ungene opplever masse om dagen som skal bearbeides i drømme. Man bør jo forsøke å begrense skumle drømmer ved å være forsiktig med hva barna får se på tv, i bøker osv, men likevel vil jo dagens opplevelser flette seg inn i drømmene og kanskje vekke dem. Jeg synes dette er en jobb man må ta på seg som foreldre, det å gjøre barna trygge.

 

Men hos oss er det ingen service nattetid - vi prater ikke, og har ikke på lys. Det eneste hun får er enten litt roing (stryke over håret, legge til rette i senga) i egen seng, eller legge seg i min seng. Det skal ikke være sånn at hun får action når hun våkner.

 

Jeg er forberedt på at urolig søvn vil komme og gå i perioder i hele barndommen, og så får jeg heller innstille meg på at det går ut over min egen søvn av og til.

 

Håper det løser seg for deg, du skal se det bare er en periode! Forsøk å spørre hva det gjelder også - de kan fortelle utrolig mye! Jenta mi har f eks villet hive ut diverse "skumle" kosedyr noen kvelder, og da gjør vi det....

[Viva_oslo]

PS - beklager at jeg skrev "han"-

 

Ser du skriver at du må stå opp og hente henne.

Hvis hun ikke kommer ut av senga selv (sprinkelseng?), hva med å bytte seng? Min krabat kommer seg ut av sprinkelsenga sjøl, og da slipper jeg å våkne så VELDIG....blir mer våken av å stå opp og hente henne.

[Anonym bruker]

Hva med å prøve å trøste hun inne på rommet? Man trenger ikke ta dem opp å legge dem i voksne sin seng. For meg i det si at ja det er noe skummelt på rommet, men kom i senga til mamma for der er alt bare bra.. Lillegutt våkner noen ganger om natta, kan vell telle på ei hånd det siste halv året. Men når han våkner, så går vi inn til han, roer han ned, koser han litt på ryggen osv til han er rolig.. SÅ sitter en av oss der litt til han sovner igjen. Det er snakk om at det tar kanskje 15 min av natte søvnen, en gang i skudd året... Slipper på den måten å få ødelagt natte søvnen veldig ofte. Han er trygg på sitt rom og i sin seng..

[olebrum30_05&09&13]

takk for svar jeg klarer ikke bare la hun grine det er altfor intens grining til at jeg vil det, men jeg kan prøve å bytte seng... har lenge tenkt på å bytte seg men har bare ikke blitt enda

[Anonym bruker]

Veldig enig med VivaOslo. Alt for mange egoistiske mødre her inne. Stakkars små =(

[ALIICE]

Jeg er helt uenig med vivaoslo, støtter det første svaret HI fikk fra anonym. Jeg er kanskje egoistisk, men søvn på natta det trenger både jeg og mini!

[Anonym bruker]

Ja, spesielt du kanskje..? Så kan ungen bare ligge der og være redd?

[ALIICE]

Kan forsikre deg om at ungen er trygg som bare det=) Det er nok bare du som er mørkredd!

[Viva_oslo]

Jeg trenger også nattesøvnen min..... Er alene med datteren min, og har to morgener i måneden jeg kan sove ut - da hun er hos pappa. Jeg kan være ganske irritert når hun vekker meg tredje natt på rad! Men akkurat her ofrer jeg litt av søvnen min for at hun skal få tryggheten hun trenger.

 

Jeg er ellers langt fra noen mønstermamma, og gjør mye feil, men av og til må jeg minne meg selv på at det faktisk ikke er bare lett å ha barn. Synes ofte at artikler i blader etc får det til å høres ut som om bare man er flink nok og pedagogisk nok og organisert nok, så får man et aldeles friksjonsfritt mønsterbarn... Hvis ikke, er det liksom din egen skyld! Men vi er mennesker, og vi er forskjellige, og ungene våre er også forskjellige. Det er vanskelig å stå i mot likhetspresset....

 

Når det gjelder dem som var uenige med meg, så kan det jo hende vi snakker om litt forskjellige ting. Mitt barn roper/gråter eller kommer til meg på natta i halvsøvne og sovner igjen straks - det er ikke noen helt bevisst handling for å manipulere mamma til å underholde henne om natta. Hun er ellers trygg på rommet sitt, og det er aldri noe problem å legge henne om kvelden, så i hennes tilfelle er det ting som skjer "underveis" i nattesøvnen som vekker henne. Men andre barn kan sikkert være annerledes!

[Anonym bruker]

Anonym: så bare fordi ungen din er redd om natta, så behøver vel ikke alle unger å være det.....eller?

 

Slik som sønnen min....den eneste grunnen til at jeg lot han ligge og skrike ut om natta, var fordi hvergang jeg kom inn til han, så sa han: jeg vil ligge i store senga. Men det får han ikke. Så om han var hvertfall ikke redd for noe. Skulle jeg alikevel sittet der og trøstet han? For det er en slags belønning du gir til barna dine, når du går inn til dem midt på natta. Dem vil bli vandt til det hver eneste kveld så lenge dem kan. Er det det du ønsker for barna dine?

 

Jeg trenger hvertfall mye søvn, ellers fungere jeg ikk hverken hjemme eller på jobb. Kanksje du tror du er supermamma eller noe sånt i den slags, men ikke alle er det.

 

Så om du bestemmer deg for å skjemme bort barnet ditt på den måte, så gjør du det.