hjelp- hva feiler det meg??

[vi blir 4 :o)]

Jeg har alltid sett på meg selv som en heldig, ressurssterk, lykkelig kvinne, som har oppnådd det jeg ønsket her i livet.. jeg har stort sett alltid hatt godt hummør og vært gla innvendig. Jeg har en fantastisk mann og et nydelig barn. Men den siste tiden har følelsene mine vært som en berg og dal bane.. jeg eksploderer for den minste ting, og gråter lett.. Synes enkelte dager nesten er uutholdelige når jeg må være alene med lillegutt, da mannen min jobber sene kvelder.

Etter hver utblåsning angrer jeg, og blir så lei meg fordi jeg er blitt en person jeg ikke ønsker være.. mannen min sier han ikke kjenner meg igjen, og at han aldri har sett meg slik før. Jeg synes det meste er tungt og slitsomt.. I tillegg blir jeg deppa over å føle sånn, når jeg har alt jeg ønsker i livet, både familie, venner og økonomisk.. Hvordan skal jeg selv klare å snu denne trenden? jeg har snart vært hjemme i et år, og jeg håper alt endrer seg når jeg begynner i jobb igjen og får annen stimuli og innput! Andre som føler seg sånn av å gå hjemme?

 

Jeg tror mye av mine eksplosjoner kommer av at jeg er en person som ofte holder ting inne og gjør alt selv.. til slutt er begeret fult, og en liten filleting kan få det til å renne over for meg.. mannen min jobber mye og har liten tid til å avlaste med lillegutt, noe som til stadighet fører til diskusjoner.. I tillegg tenker jeg at jeg skal være "snill", noe som fører til at jeg gjør alt hjemme og med gullet, og som gjør at jeg blir utslitt, og min kjøre ser ikke hvor mye som må gjøres.. HJELP!!

 

Vil så gjerne jobbe med meg selv og endre den ufyselige personligheten som kommer frem enkelte ganger! Er så lei av å føle meg sånn.. begynner å frykte at jeg er lett deprimert jeg..

 

Oppmuntringer mottas med takk )

[Piri]

Høres ut som meg for en tid tilbake. Kom deg uti jobb. Hvis du økonomisk sett ikke MÅ jobbe, så trenger du jo ikke noen stor stilling. Et par dager i uka er minstekravet for at man skal bevare "sosial vett og forstand". Hva med kurs? Noe du har lyst til å lære deg? Et eller annet som får deg ut av det mønsteret du er inne i nå. Det er ikke bra hverken for deg eller familien din.

Jeg tok et nettstudie mens jeg hadde fødselspermisjon. Høres litt rart ut, men det var faktisk veldig sosialt og jeg har kontakt med mange av mine medstudenter enda....

En annen ting......søstra mi ble klin gærn når hun bytta p-piller. Men hun ble straks den samme gamle da hun slutta med dem.....

[Stjerne37]

Hei hei

 

Har litt på samme måte som deg,men jeg vet liksom litt av grunnen.

 

1.Jeg savner familie og venner som bor 30mil unna.

 

2.Jeg har også valgt å være hjemme med lillegutt,dagene blir lange til tider,jeg kjeder meg innemellom.Lillegutt 14mnd er inne i en periode som han peller på alt og jeg syntes jeg sier nei hele dagen og det tærer på.Har selv valg å være hjemme så får dårlig samvittighet av å hele tide "kjefte" på han.Ellers så merker jeg at jeg blir mye slappere av å gå hjemme.Alt blir så slitsom,sånn som vaske opp,vaske klær,rydde,lage middag.Enda det var jo dette jeg ville.Noen ganger så angrer jeg på at jeg ikke søkte barnehage,andre ganger ikke.Når jeg ikke føler meg helt tillfreds så går det automatisk utover samboer...å da kommer den dårlige samvittigheten..igjen.

 

3. Det jeg nå skal gjøre med detter er at jeg skal fortsatt være hjemme med lillegull,men skal jobbe noen kvelder i uka,da kommer jeg meg ut å slipper å bare være mamma hele tia.Treffe andre folk.

 

Vi er jo ikke i helt samme situasjon sia du har vennnene rundt deg,men allikavel skjønner jeg tankegangen din godt.håper andre svarer deg så kan kanskje jeg også få noen tips.

 

Kanskje vi må finne oss en helt ny hobby hehe.

 

Uansett ønsker jeg deg lykke til

[Gjest]

Helt enig med Piri over her.

 

Jeg var hjemme med sønnen min i 1 år, og holdt på å gå i veggene. De dagene jeg skulle møte venner på kafe eller middag eller kino, så er det store glede. Så jeg bestemte meg for å sende sønnen min i bhg og komme meg ut og gjøre noe. Da ble det skole. og plutselig ble humøret mitt så mye mye bedre.