Senabort.

[Anonym bruker]

Oi leste på vg nett nå om dette..

 

Jeg visste virkelig ikke at det innvilges abort opptil 18 uke..

 

Da jeg var 15 år var jeg gravid og tok abort.. jeg hadde egentlig bestemt meg for å beholde barnet,men i siste liten ombestemte vi oss og fikk innvilget abort etter at det hadde vært oppe i et sånnt styremøte fordi jeg var en dag over 12 uker. (grunnen til at jeg fikk innvilget var pga alderen min)

 

jeg har slitt mye i ettertid pga denne opplevelsen og at jeg tok abort så seint..

Jeg har hele tiden trodd at seneste grensen var 12 uker for å bestemme selv og 14 uker om man får det innvilget av styret på sykehuset.

 

Synes det høres ille ut å ta abort i 18 uka.. altså at det er å strekke detlitt vel langt.

 

Er jeg alene om dette synet?

 

(ikke noen kritikk til de som ev har gjort det.. er bare min personlige mening)

[tolle]

Leste innlegget jeg også, må si jeg ble skremt !

Jeg synes 12 uker er ganske lenge, men når de sa at det hadde skjedd tilfeller i uke 22 og 23 da fikk jeg frysninger.

Og når det kommer frem at økonomiske begrunnelser av og til blir lagt til grunn, da begynner en og lure på hvordan verden er.

Jeg synes ikke noe om abort selv. Men jeg har forståelse for at for enkelte kan det være det beste.

Men at en kan ta abort så seint, og når det kommer frem hvor enkelt det er

så er det rystende. Er tydelig at en kanskje er blitt for liberal, og at enkelte ikke gjør jobben sin.

Jeg satt og måpte etter at jeg leste innlegget.

[SusyQ]

Jeg er feminist på min hals og for fri abort, men etter at jeg ble gravid har jeg vært nødt til å begynne å spørre meg selv når et liv egentlig begynner. Er det når hjernen begynner å fungere i uke 5? Når hjertet begynner å slå i uke 6? Når det kan kjenne smerte? Når det kan overleve av seg selv utenfor livmoren?

 

Det skumle er jo at denne grensen er ganske tilfeldig fra land til land. I Storbritannia er f.eks senabort grensen 24 uker. Samtidig er overlevelsesraten for barn født i uke 23 på 39 prosent dersom de mottar intensivbehandling.

 

Ikke lett dette her..

 

( http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=233&trg=MainLeft_5618&MainArea_5661=5618:0:15,3325:1:0:0:::0:0&MainLeft_5618=5582:55727::1:5624:5:::0:0 )

[Gjest]

Jeg er selv veldig imot abort, for jeg mener det er et liv fra unnfangelsen av, spesielt nå når jeg er gravid selv, og ser hvor tidlig ting skjer etter unnfangelsen. Bare at hjertet begynner å slå i løpet av noen dager eller noe... Det er jo helt klart at det allerede da er et menneske. Det er i alle fall mitt syn på saken.

 

Samtidig må jeg innrømme at jeg åtte ta en senabort selv i november i fjor! Det er det vanskeligste jeg noengang har gjort, men det var det eneste riktige. På ordnær ul i november i fjor fikk vi se at lille Hannah ikke hadde hjerne og heller ikke deler av skallen. Legene var 100% enige om at hun ikke kunne overleve etter hun var blitt født. De sa at hun kom til å dø med en gang hun kom ut av magen min, for jeg var det eneste som holdt henne i live. Det var selvfølgelig hvis hun ville overleve svangerskapet fram til da. Tro meg - det var den vanskeligste valget jeg og min mann noengang har måttet ta, spsielt fordi vi er så motstandere av abort i utgangspunktet. Men likevel så angrer jeg ikke. Hadde jeg valgt å gå tiden ut mewd Hannah, ville jeg ikke hatt lille vakre Leah i magen min nå. Så i stedet for å ha ett barn i slutten av oktober nå, så har jeg to. Ett i himmelen, og et som jeg skal ha her på jorden.

 

Så jeg skjønner at folk velger å ta abort så sent, om de finner ut at noe er så alvorlig feil at barnet ikke er levedyktig. Men jeg mener at man skal ha en ganske god unnsyldning for å avslutte en graviditet. Liker ikke utviklingen på det området her i landet. Abort blir for enkelt!!

[Gjest Ut på tur]

Har ingen mening om hva som er sent eller tidlig å få innvilget en abort dersom det er en god grunn. Har heller ikke lest denne artikkelen. Men dersom det f.eks er snakk om å redde mors liv ....

 

Men hørte ett program på radioen der de snakket om dette med fri abort og ulike land i verden.

 

Og da sa hun at det var noen steder de mente at livet startet når man kunne kjenne bevegelse. Tror dette var muslimske land som hadde denne regelen.

 

Når grensen skal settes er vanskelig å si, men jeg tror vi skal være glade for at vi har fri abort i Norge uansett om vi er for eller mot det. I land uten fri abort blir det uansett utført aborter under jorden, og som en følge av dette er det mange kvinner som blir lemlestet eller dør.

 

Og så burde vi kanskje bli enda bedre på informasjon om prevansjon og kanskje enda mere gratis prevansjon. Jeg synes det er skikkelig pinlig å gå på butikken og kjøpe en pakke kondomer... Forstår godt andre som også synes det...

 

 

[Duracellgirl*prøver*]

happy-clapper:

 

Helt enig med deg.

 

Utrolig trist å lese hva der har måttet igjennom.. men det er sånne tilfeller at jeg kan forstå bruk av senabort.

 

I andre land går man til flere ul undersøkelser, allerede fra uke 10.. lurer på om man kunne oppdaget så alvorlige feil tidligere om vi hadde hatt samme tilbud her i landet. Det er en enorm påkjenning for både kroppen og psyken å ta en sånn avgjørelse når man er så langt på vei og har utviklet et forhold til den lille i magen. Kanskje tilogmed kjent liv også.. må ha vært en enormt påkjenning for dere, det kan ingen sette seg inn i som ikke har gått igjennom lignende selv.

 

 

Det jeg mener er at å selv kunne velge å ta abort i uke 18 fordi du angrer deg... det blir feil.. for meg ihvertfall.

[ana baroma]

Jeg er i grunnen for selvbestemt abort, men synes det er veldig trist at så mange tar abort... Det er liksom grenser for hvor mange kondomer som sprekker, for å sette det på spissen:)

Men å ta abort etter 12, uke (som jeg synes er seint nok i massevis), det har jeg store problemer med å kunne godta. Etter å ha sett på UL i uke 12 en hånd som vinka, et lite menneske som lå der og jumpa opp og ned... også skulle jeg ta det bort? Nei, først da skjønte jeg vel hvor langt man er kommet når abortgrensa er der.

Ikke for å støte dem som har gjort det, uansett grunn, men det satte faktisk en støkk i meg.

[Anonym bruker]

Jeg tok abort i uke 12 for en god del år siden.

Jeg har i denne graviditeten vært på UL i uke 13. Så den lille tassen som lå der inne, har bilde på veggen og greier .

Men likevel så angrer jeg ikke ett sekund på det valget jeg tok den gangen. Det var nøye overveid og gjennomtenkt. Og jeg vet at det var det riktige valget for den lille og for meg. Jeg er så utrolig glad for at jeg den gangen kunne ta det valget.

 

Dersom jeg hadde vært syk på en måte som gjorde at sansynligheten for at jeg skulle dø var stor om jeg fortsatte å være gravid ville jeg ha valgt abort også etter uke 12 om jeg fikk muligheten til det.

 

Men jeg synes at for å bare slutte å være gravid fordi man ikke har lyst på barn er den grensen vi har i dag bra.