Hvor er forholdet vårt blitt av?

[Anonym bruker]

6 måneder er gått siden sambo har gjort noe fint for meg. Ikke har han overrasket meg med en middag, ikke kjøpt noe for en krone, ikke blomster.. Og likevel har jeg passet jenta hans nesten hele ferien fordi han måtte jobbe. Da mister jeg litt piffen altså.. Men som han sier; han mener at han ikke skal måtte belønne meg fordi jeg er med jenta hans, han vil jeg skal gjøre det fordi jeg har lyst... Han behandler meg som om jeg var jentas biologiske mor. Og det er jo på en måte bra, men føler meg utnyttet og ikke satt pris på. Er så lei nå...

 

[*-*]

Jo, han må belønne deg litt for at du er sammen med datteren hans. Det er ikke så lett å være stemor selv om man er aldri så glad i stebarna - man trenger (og fortjener!) bekreftelse, ros og takknemlighet fra partner på at han/hun ser og verdsetter den innsatsen man faktisk gjør:)

[Anonym bruker]

Takk for det:) Var redd det var jeg som var urimelig. Men hva når du har sagt flere ganger at du trenger mer oppmerksomhet, gitt eksempler på hva du ønsker, og ingenting skjer? Har en vennine som mener jeg bør rope ut hva jeg er verdt, men min mann er ikke av den typen som klarer å vise følelser. Han ser mest det negative, og det er han klar over selv også..

[Anonym bruker]

Min opplevelse er akkurat den samme. Nå har jeg nektet å passe hans barn over lengre perioder (ukevis) når han er borte.

Er lei av å være "dørmatte" (bli tatt som en selvfølge). Så lenge ungene har en normal mor å være hos, burde det ikke være noen problem.Biomødre burde være glade for mer tid sammen med sine små...

[Anonym bruker]

Hm hva sier han om du nekter å passe? Her sier han bare "jeg skal jobbe mandag til fredag neste uke", og thats it. Ikke "kan du være så snill og passe neste uke?"

 

Hadde jeg nektet, hadde han blitt sur i flere uker..

[Tøttå]

Dere må nekte.. Først da vil de oppdage hvor mye de er avhengig av dere. Jeg hadde aldri i verden kommet til å passet hans unger som om det var en selvfølge.

 

"Man ligger som man reder" får dere si til dem, eller kanskje "man høster som man sår". Det er ikke deres feil at mannfolka har unger fra før, og de er hans ansvar! Skal han jobbe, får han bytte helg/uke.

 

Hva så om de blir sure? Skal dere bare godta alt selv uten en mine? Neida, la dem bare sture litt. De har ikke vondt av det.

[Anonym bruker]

Du har sikkert rett, men hva når de ser det som vår "jobb" da? han er vant til å få det som han vil, og jeg er redd han går om jeg setter foten ned.

[Gjest]

Han tar det for gitt at du tar på deg hans omsorgsjobb mens han selv kan gjøre andre ting. Det er ikke bra, og det ville jeg satt foten ned for øyeblikkelig. Han kan ikke forvente at du skal like å ikke ha ferien din disponibel for deg selv, uansett om du er glad i barnet. Han må ta innover seg at HAN har fullt ansvar for jenta i samværstiden, og at en samboer ikke automatisk er en avlaster. Først da kan dere gjøre avtaler på likefot om evt tjenester du vil gjøre ham i forhold til hans omsorgsoppgaver. Og de skal spørres om og takkes for.

[Gjest]

Sitat:

 

****Du har sikkert rett, men hva når de ser det som vår "jobb" da? han er vant til å få det som han vil, og jeg er redd han går om jeg setter foten ned.****

 

Hvis han bare vil være sammen med deg om han får kommandere deg til å gjøre hans oppgaver, må han da bare få gå.

[Tøttå]

Det er overhodet ikke din jobb å passe hans unger. Og tåler han ikke at du setter foten ned av og til så er han kanskje ganske bortskjemt og kanskje ikke så mye å samle på? Men hvis du vil leve resten av livet ditt etter hans pipe er det selvsagt opp til deg.

 

Det finnes mange mannfolk ute i verden, men du har bare ett liv å leve og det er din rett å gjøre det som gjør deg lykkelig. Ikke la deg overkjøre sier nå jeg.

[Anonym bruker]

Vet jo innerst inne at det er rett det dere sier.. Han har selv vurdert å få barna 100%. Når jeg da sier at det kommer til å stille krav til han, blant annet å være hjemme til kl 4 hver dag, kjøring på treninger osv. Nei, det kunne han ikke, det var jo helt umulig.

 

Hvem skal ta de da, lurte jeg?

 

Jo gjett Meg!

[Anonym bruker]

Barna blir feil, han har bare en

[Anonym bruker]

spiller egentlig ikke noe rolle hvem sitt barn det er, samme om en går hjemme med fellesunger også, fortjener en nå å bli vist at en blir satt pris på! er jo litt ensomt og uten voksenkontakt å gå hjemme, trenger litt ekstra da i forhold til om en får mye i løpet av dagen mens en er på jobb. trenger å føle seg litt attraktiv og som kvinne som han har lyst på, som han ønsker å varte opp. vil jo bli det samme det samme hvem sine barn det er.

det er også et offer å passe barn, ikke en helt udelt glede. at en øsnekr å bli verdsatt betyr jo ikke at en ikke liker jobben. betyr jo bare at en gjerne vil ha det litt fint også.