Gå til innhold

Jeg vil aldri kunne gifte meg med mannen jeg elsker...


Anbefalte innlegg

Skrevet

Og det pga. hans fortid. Han var gift tidligere og har to barn med exen. Jeg vil ikke ha kirkebryllup, for det hadde de, og jeg vil ikke være nr. 2 han fører til alters. Jeg skal ikke være en "trøstepremie". Vi har snakket litt løst om å gifte oss i utlandet, eller gjøre det på en annen måte, bare ikke i en kirke. Men mitt problem er at jeg ikke vil ha barna hans der. Jeg vil gjerne gifte meg med han, men jeg vet at jeg ikke kommer til å få noen hyggelig da fordi jeg kommer til å tenke på hans forrige bryllup og hvordan de gjorde ting. Bare det kommer til å være vanskelig nok for meg. Og jeg trenger da ikke barna hans der i tillegg, beviset på hans tidligere kjærlighet skal ikke være en del av vårt bryllup, dette er VÅR dag, feiring av VÅR kjærlighet, ikke hans tidligere kjærlighet.

 

Han fikk viljen sin med at de var med i dåpen til vårt barn, og det ødela dagen fullstendig for meg. Eneste jeg klarte å konsentrer meg om var at ikke de skulle ødelegge denne dagen ved å oppføre seg som idioter (som de pleier, de er ganske ville). De ødela dagen fullstendig. Jeg var flau ovenfor resten av familien min...

 

Jeg har ikke luftet dette for han, men jeg vet at han kommer til å ville ha dem med der og, så da blir det nok ikke noe bryllup for meg... dessverre... Skulle så inderlig gjerne ønske jeg ikke hadde falt for en mann med en sånn fortid...

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Unnskyld meg, men herregud... Du har problemer.

Er ikke mange som kommer uten en fortid når man blir sammen med dem.

Skrevet

Hmmmm, dette hørtes ikke så greit ut for deg, å ha det sånn. Jeg husker jeg tenkte på lignende måte i starten, ikke at jeg ikke likte stebarna mine, men var redd for at de ville kreve for mye oppmerksomhet av min mann på en evt bryllupsdag. Nå er jeg ikke redd for det lenger, selvfølgelig skal de være med hvis vi gifter oss. Giftemål er en sermoni og et rituale, og ritualers funksjon er gjerne å binde sammen ting, manifestere og vise omverden hvordan ting er. Det at barna føler seg inkludert og en del av en slik hendelse som et bryllup vil jo kunne bety at de også får gode følelser for deres ekteskap, noe dere kan trenge.

 

Når det er sagt så har jeg tenkt litt på at det kanskje ville vært litt greit å ikke ha stebarna med på en bryllupsmiddag, der vil det vært masse taler og kanskje hint om fortidige ting som barn skal få slippe å forholde seg til. Dessuten kunne det være greit å ha oppmerksomheten rettet mot hverandre og ikke mot barna. Det er ganske sjelden barn er med på kvelden i bryllup i Norge, så det ville ikke så være så rart. Men det ville noe være lurt å sørge for at de var med på deler av det og at de følte seg som en del av det.

 

Men dette hjelper jo ikke hvis du føler som du føler... Hvor gamle er stebarna dine da? Og hvordan bryllup tenker dere på? Hvis dere skal en tur til utlandet en helg med forlovere og aller nærmeste voksne familiemedlemmer syns jeg ikke dere nødvendigvis trenger å ha med stebarna, iallfall ikke hvis de er i grunnskolealder eller yngre. Da kan dere heller prøve å få til en hyggelig markering når dere kommer hjem? Men hvis stebarna er nesten voksne eller dere skal ha med andre barn på omtrent samme alder syns jeg ikke dere kan utelate dem, det vil bli veldig feil og lage masse vonde følelser dere skal ha med dere videre. Hvis fellesbarnet er lite kan unnskyldningen være at det ikke kan være igjen hjemme, det behøver ikke virke så rart. Men noe bør dere gjøre for å inkludere stebarna, en eller annen feiring eller festmiddag i etterkant.

 

Er ikke så lett disse tingene, man kan jo ikke alltid hjelpe for at man føler som man gjør. Men noen ting må man leve med og gjøre det beste ut av det. Selv om du ikke er så begeistret for stebarna dine, så er det klart du må invitere dem i barnedåpen til halvsøskenet sitt, konfirmasjonen også. Og bryllupet til deg og faren hvis andre jevnaldrene barn kommer.Hvis det ikke går så må man jo bare gjøre ting annerledes, mindre eller droppe å feire feks.

Skrevet

Det er tydelig at du ikke forstår at du har valgt deg en "pakkeløsning"!

Om disse barna til stadighet minner deg om hans tidligere kjærlighet, så er det vel på tide og finne seg en annen!For disse barna vil for alltid være der!

Og at de fikk komme i dåpen er vel en selvfølge, da det var deres søster eller bror som ble døpt!?!

Om du virkelig har det så vanskelig i forhold til barna hans, hadde jeg, om jeg hadde vært barnefaren,tenkt meg om både en og to ganger om JEG ville gifte meg med deg!

Skrevet

Syns det er greit at dere ikke gifter dere, jeg. Ille nok at dere har fått barn sammen uten at du integrerer barna hans i den nye familien. Blir så utrolig lei meg for å høre sånne historier. Tenk på hva slags arv som står igjen etter deg, som viser bort de to barna hans. Det er som tatt ut av eventyrene om den onde stemora. Tragisk.

Skrevet

Jeg er selv et stebarn, og har opplevd å ikke få være med i bryllupet til min far og hans nye kone. Det er nå 24 år siden, men det vil alltid være med meg, og være sårt. Og barn som opplever noe slikt vil aldri helt tilgi eller glemme å ikke bli inkludert i noe slikt. Man føler seg tilsidesatt og ikke inkludert i den delen av familien, og man får ikke det fellesskapet som faktisk er ekstremt viktig når man bygger opp en "ny" familie.

 

Så er du ute etter å lage et dårligere forhold mellom deg og dine stebarn så går du absolutt rett vei ja. Og jeg vil nok også tro at det vil føre til et dårliger forhold mellom din mann og hans barn fra før, og at dette vil gnage på forholdet mellom deg og ham.

Skrevet

Herregud! Du burde snarest søke psykiatrisk hjelp. Ser du slik på barna til mannen du visstnok elsker, så burde du aldri blitt sammen med ham. Dette er noe av det mest hårreisende jeg noensinne har hørt. Du burde skjemmes, legge deg langflat og be ydmykt om unnskylding for de mørke tankene dine. Disse ungene fortener ikke en så ond stemor som du.

 

Bare så utrolig synd at du allerede har fått barn..... Synes oppriktig synd på alle involverte.

 

Det er dog et lys i tunnelen.Det er aldri for sent å snu!!

 

 

Skrevet

Jeg prøvde å skrive noe litt diplomatisk over her, men er også helt enig med flere av de andre som har svart. Hvis du ikke engang klarer tanken på at barna kommer i dåpen til søsknene sine så bør du nok ikke gifte deg med en mann med barn fra før. Jeg ville forsøkt å søke hjelp hvis jeg var deg. Dette er jo veldig vonde følelser og de kommer nok ikke til å bli bedre med årene. Så ekstrem sjalusi er destruktivt og vil bare ødelegge for deg og mannen din, og skape et veldig utrivelig oppvekstmiljø for alle barna, både deres og hans. Det er lov å synes ting er vanskelig, det er lov å føle sjalusi overfor fortiden, det er lov å kjenne på barnslige og irrasjonelle følelser og tanker. Men det er ikke lov å dyrke det og leve det ut. Du må prøve å gjøre noe med det hvis du vil det beste for familien din.

Skrevet

stikk til vegas, dere trenger ikke ha hans barn med, er fellesbarnet/barna veldig små, kan dere ha dem med uten de største ungene. men dere kan ikke invitere til bryllup uten å ha dem med.

reis på luksushotell i dubai, ha det strålende, men om du vet det ødelegger dagen din, så ikke ta dem med.

Skrevet

Håper han dumper deg!

Kanskje situasjonen en dag blir snudd på hode. Du klarer tydligvis ikke se andre enn deg selv, og kanskje du hadde lært noe om det hadde blitt gjort på harde metoden.

Tipper du er en borskjemt drittunge sjøl.

Skrevet

HI skriver:

Han fikk viljen sin med at de var med i dåpen til vårt barn, og det ødela dagen fullstendig for meg. Eneste jeg klarte å konsentrer meg om var at ikke de skulle ødelegge denne dagen ved å oppføre seg som idioter (som de pleier, de er ganske ville). De ødela dagen fullstendig. Jeg var flau ovenfor resten av familien min...

 

Hvorfor reagerer folk så sterkt på at hun som stemor ikke ønsker å ha barna til mannen sin der, når de ikke har oppdragelse? Det må da være mannen til HI sin egen feil, at oppdragelse er et fremmed ord i familien. Hun hadde sikkert vært mer imøtekommende og positiv til dette om barna er tilsnakkende. Tydligvis andre regler for stemødre.

 

Takk og pris for at jeg snudde i tide, med han jeg hadde et forhold til. Være inne på disse sidene, minner meg på å løpe så fort jeg kan når jeg hører at han har barn. Vet at det er mye ekstremvariantene som kommer inn her, men nok til skrekk og advarsel. Ofre din egen lykke for andres unger uten å få noe som helst tilbake av takknemlighet eller respekt, nei takk. Finnes helt sikkert single brukendes menn uten den bagasjen. Det stilles mye urimelige krav til stemødre, men fedrene er ikke alltid like flink til å stille de samme kravene til seg selv. Hadde de gjort det, hadde det vært konkurranse om å kapre en mann med barn fra før.

Skrevet

jeg kan godt forstå hi her.

du kan tenke deg en mann som blir litt "rar" når han drikker, og har det med å ta en tår for mye. med "rar" mener jeg alt fra en som sier mye dumt, til en som sovner til alt mulig. en blir litt beklemt i sosiale samnehenger, rett og slett fordi det er litt pinlig. min mann bli litt sånn sovner etter to pils i middag hos mine foreldre. sovner etter to pils når vi er ute sammen med venner. er jo litt flaut. en annen jeg kjenner han blir rett og slett merkelig, kranglevoren og litt rar, aldri ufin, trenger ikke være så ekstremt. men en vil jo helst at i visse sammenhenger skal en slippe disse "negative" sidene med mannen. litt må en jo ta med på kjøpet.

unger som ikke kan oppføre seg, er jo også litt sånn, negativ side med mannen, vil helst ikke at alle skal se hvor elendig far/oppdrager han er, eller hvor elendig smak han har hatt som har fått flere unger med en annen like elendig forelder. blir flaut liksom!

betyr ikke at jeg ikke er glad i han, betyr ikke at det ikke er han jeg vil ha. betyr bare at dette er en side av han jeg ikke er spes intressert i å vise til hele familien og omgangskretsen.

Skrevet

synes rett og slett du er tåpelig.

snu på flisa. tenk om det hadd vert du som hadde hadd barn fra før av.

selvsakt skal skal de være med i et eventuelt brylup. de skal til og med være hedersgjester!!!.

jeg er sammen med en som har vert gift før og jeg har ei jente fra før. han behandler dattra mi som si ega. og jeg vet jeg ikke er noe trøstepremie, da jeg vet at han faktisk elsker meg.

du har selv også en fortid.

Skrevet

Nei, du vil nok aldri kunne gifte deg med mannen du elsker. Og det er kanskje like greit, siden den eneste i sentrum er deg selv.

 

Han har valgt deg, så tydelig så er du førstevalget hans- uvisst av hvilken årsak siden du ikke evner å se andre enn deg selv i dette forholdet, og aller minst barna. Ble trist når jeg leste dette innlegget for du har noen grunnholdninger man aldri burde se hos oss stemødre. Husk at for mannen din er verken du eller X`n viktigst i livet: Det er hans barn som er det.

 

Trist men sant: Her er det du som må endre deg og ikke forvent det av noen andre. Dette er ditt problem. Hvis du ikke er villig til det må jeg si at kjærligheten kan ikke fikse alt, så sats heller på å finn en mann som ikke har en fortid. (Du må kanskje ned noen år i alder, men for din del kan det være verdt det)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...