Er det noen som skriver dagbok?

[Gjest]

Har lyst å starte med det...

Tror det kan være en slags egenterapi. Har en del depresjoner innimellom og vet at det grunner i hendelser fra barne- og ungdomsår. Tror det kan være godt å få skrevet om dette og få satt perspektiv på saker og ting.

Har forsøkt psykolog og føler at det ikke er mer "å hente" i den retningen.

 

Så tenker jeg sånne teite ting som enn om familiemedlemmer finner dagboka og leser i den. Jeg vil ha ned mine innerste tanker som jeg ikke vil dele med noen, ikke mannen min engang....Stoler jo på at de ikke leser i dagboka mi...eller er kanskje ikke 100 % sikker....

 

Noen med erfaring?

 

[Attpåklatten :-)™]

Jeg skriver ikke dagbok, men jeg skriver mye:-) Både i jobben min og privat. Den private delen er ren terapi for meg. Det jeg gjør er å skrive ned hendelser, nye eller gamle som opptar tankevirksomheten min. Så leser jeg igjennom det noen ganger, lagrer et eller annet sted jeg tror ingen andre gidder lete og tar vare på det en stund. Etter å ha lest gjennom noen ganger, noen ganger er det snakk om uker andre ganger måneder, så kjenner jeg at jeg gjør meg mer og mer ferdig med episoden. Og når jeg kjenner det så sletter jeg det og har fått tanken ut av hodet :-)

 

Anbefales!

[Gjest]

Kjempebra tips, takk!

Dette skal jeg prøve, det klør allerede i fingrene, har tydeligvis mye som vil ut ;-)

[Rusketuska]

Jeg har alltid skrevet, om ikke dagbøker lenger, så skriver jeg ned mye!

Og da spesielt når livet går enn imot. Og - ja - det er veldig godt å skrive ned sine tanker og følelser !!!

Jeg skriver gjerne "brev" jeg da, ( som jeg ikke sender, men gjemmer oppi hylla her, før de havner i boden, eller blir kastet Og det er utrolig godt å få det ut av "systemet" på en måte!!! Det er mange "maveklomper" som er blitt lettere, etter å ha fått det ned på ark.

 

Om du vil skrive en dagbok, så gjem den, i klesskapet ditt, i boden, på badet ( der skrev jeg alltid før - det eneste stedet jeg fikk være i fred

eller et annet sted du vet ingen finner den.

Klart man ikke vil at andre skal lese det!

 

Som meg - da jeg for 15 år siden, skulle flytte sammen far til mine to eldste barn. Jeg visste allerede da, at jeg ikke kunne ta med mine dagbøker, og gjett hva jeg gjorde?? Jo, jeg brant dem i vedovnen! Alle 13 dagbøker !!!

Uff, angrer i dag, at jeg ikke bare la de på loftet hjemme hos mine foreldre. Der forsvant maaange tenåringstanker...

 

)

Skriver gjør jeg enda, har bæreposer med tanker og følelser, sinne og glede liggenes i boden her nede. ...)

 

 

 

 

 

[Gjest]

Takk Rusketuska, dette inspererer meg..

Skal starte i dag!

Begynner med et brev til en person som har gjort meg masse vondt,

han skal få noen sannhetsord! Poste gjør jeg jo ikke, men så lenge det hjelper å få ut litt gørr er jo det det viktigste....

Vil ut av denne bitre offerrollen=(

 

[Rusketuska]

Gjør det Sanne og turbojenta!

Lover deg at magen din vil få det bedre etterpå :0))

 

Og som du sier; poste trenger man ikke gjøre, man trenger bare å få ting ut av systemet!!

Fortell denne personen noen skikkelig sannhetsord! Ikke legg skjul på noe!!

 

Vet ikke hva jeg skal si, men synes synd på deg samtidig, det er aldri godt å ha det vondt ;( Har vært der selv noen ganger, og det er ikke alltid lett å prate om det, hverken til psykolog, til venner eller familie....

 

Så ja! Skriv ned!

Lykke til, håper du får det mye bedre etterpå!

I det man skriver, gjør det vondt - men det er det som er "sundt", fordi da renser man kroppen for all "dritt", og man kan lese det etterpå, ( om noen dager/uker el.l.) og man ser forhåpentligvis ting annerledes!

 

[Gjest]

Takk, håper det hjelper, har stor tro på dette =)

[dritgrei hei hei!]

Jeg har aldri skrevet dagbok, men nå snakker jo jeg helt ufattelig mye... Jeg burde sikkert skrevet halvparten, og sagt litt mindre ;-)

[Karomamma]

Lykke til med skrivinga!!

Jeg skriver også endel for å "få ting ut av systemet", men ikke dagbok lenger. Skrev masse i tenåra og i perioder til jeg var i hvert fall 25....

Ble så flau da jeg leste dem igjen at nå er alt dessverre makulert, he he. Det gjør i grunnen ingenting, mest intetsigende pjatt, men det betydde selvfølgelig noe for meg den gangen jeg skrev det. Bygones...

 

Venninnegjengen min har en felles bok som vi har skrevet i 4 til 6 ganger i året siden 1989. Det er rettere sagt to tettskrevne bøker og der står det mye interessant, he he... Den gjemmes på rundgang hos oss, for det er ikke alt vi vil at gutta og nysgjerrige små døtre skal lese, say no more... Jeg har kjent to av jentene i 40 år, så vi har delt en god del hemmeligheter, kan man si...

 

Jeg har tro på at det hjelper å skrive i hvert fall!!

[strikkballen]

Hei, hei,

 

dagbok som egenterapi har jeg veldig gode erfaringer med, brukte det mye i en trist periode med samlivsbrudd som rusket opp en del gammelt grums for en 15 års tid siden. Ble mye bedre kjent med meg selv, og ikke minst bevisst på hvilke tanker jeg hadde om meg selv. Tror ofte det ligger en del selvbebreidelser bak depresjoner, og de blir mye lettere å håndtere når man blir bevisst dem, er min erfaring ihvertfall. Satte meg rett og slett ned og skrev akkurat hva jeg følte, uten sensur, uten selvkritikk, og prøvde å tenke litt gjennom hvorfor. Er sikkert litt forskjellig hva som hjelper for den enkelte, men for meg hjalp dette veldig. Etter et halvt års tid var jeg mye tryggere og roligere. Tar av og til en liten skriveøkt enda, når jeg er stresset eller mentalt sliten (og det bunner stort sett i at jeg synes jeg bør klare og rekke mye mer enn jeg gjør:-)

 

Skrev i en vanlig A-4 blokk som jeg gjemte under sokkene i skapet:-))

 

En annen ting som jeg har veldig god nytte av, er Rosenbehandling, en fantastisk flott dame som jobber ved "Aurorasenteret" (sentrum Oslo) får meg alltid til å "lande" og roe ned og bli klar over når jeg stiller urimelig høye krav til meg selv (som liksom er mine "issues"...), og dermed slippe tak i kravene. Kan anbefales!

 

Lykke til!

[Gjest]

TAkk for gode svar alle sammen=0)

 

Denne rosenkuren høre spennende ut, skal sjekke dette !