Forståelse av døden? 4-åring

[Galskapens overhode]

Jenta mi er snart 4 år. Nå i kveld ble vår kjære huskatt Pippi påkjørt rett etter vesla sovnet.

 

Hvordan skal man fortelle om døden til henne?

Hun har sett på film om folk som har dødd, og da hun spurte hvor de dro sa jeg de kom til himmelen hvor de aldri får det vondt mere (Eks. Min bror bjørnen)

 

Ilderen vår måtte opereres for ca 4 uker siden, og hun gråt sine modige tårer da jeg fortalte at det ikke var sikkert han kom hjem igjen. (Narkose og små, gamle dyr går ikke alltid like bra) Men det gikk heldigvis kjempebra.

 

Nå kommer jo Pippi aldri tilbake til henne igjen. Aldir kommer hun til å sove i stolen ved sengen hennes. Ingen pus som danser mellom bena hennes når hun setter ned noe godt.

Skal begrave henne i morgen etter barnehagen tenkte vi.

 

Hvordan skal vi snakke til henne om døden? Er redd hun skal frykte også vi blir borte fra henne.

 

ALL hjelp mottas med takk

[SokkeLaila]

Så trist å høre om katten deres..

..det blir trist og tomt når de vakre dyra våre dør..

 

Jeg har ikke stor erfaring med barn og døden,

men har fått med meg at du må kalle døden nettopp 'døden'..

Ikke bruke ord som 'sovnet inn' og liknende

-da kan barnet ende opp med å være livredd for å sovne senere.

(Bokstavlig talt..)

 

Viktig med ærlighet og åpenhet.

Lykke til med denne store utfordringen..

[Anne-B.]

Noe flere kommer til å poengtere, er at dere ikke skal si at hun sover, for det er det visstnok flere som har fått hørt som barn, og derfor blitt livredd for å sove selv.

 

Jeg tror dere skal være så rett fram som mulig, ikke utbroder, men si at det hendte noe veldig trist i går kveld med lille Pippi; hun kom i veien for en bil og ble påkjørt, så nå er hun død. Kanskje også få med at det ikke var med vilje at noen kjørte på henne. Og det betyr at hun ikke puster lenger, men hun har ikke vondt, fordi man ikke kjenner noe når man er død. Datra vår har vært med på et par begravelser, så hun har et veldig teknisk forhold til dette med døden. Det emosjonelle og eksistensielle kommer vel etter hvert, tenker jeg, men vi har ikke sagt noe om himmelen eller at de er et annet sted for å trøste. Vi har bare snakket om at vi har vært lei oss fordi feks oldefar er borte, men at det er fint å tenke på ham, fordi vi var så glad i ham. Spørs hva dere tror på, vil jeg si

 

Tror også dere må ta det etter hvordan hun reagerer, og snakke om det når hun selv tar initiativ, ikke dytte noe på henne. Gjør det enkelt først, også snakker dere litt utover det om hun spør om noe spesielt.

[lizzie81-jente08-termin:050110]

Vannskelig å fortelle et barn om døden, det er helt klart, de har vanskelig for å fatte det at noen kan bli borte for alltid.. Er da lett for foreldrene å ty til ting som at den som er død har kommet til himmelen.. Men, det å si til at barn at noen har kommet til himmelen er en dårlig idèl.. Har hørt om barn som ha blitt redde for å fly etterpå, for hva om flyet treffer den de er glade i..

[Anne-B.]

Ei jente på avdelinga til datra mi mista mammen sin i januar i år, så det har vært mye snakk om døden der denne våren. Denne jenta er 5 år, så hun tenker meg eksistensielt over dette enn datra mi, så hun har snakket mye med de som jobber der om tankene sine. En gang kom hun feks og lurte på om hun kom til himmelen når hun døde, og om hun kunne falle ned derfra og slå seg.. Det abstrakte er ikke så enkelt for barn å fatte bestandig.

[Galskapens overhode]

Tusen takk alle sammen. Mange gode råd her som kommer til god nytte i morgen.

 

Sliter med å sove selv jeg nå. Søte pusen våres er borte.

[tjorven 1]

Jeg mistet baby i fjor da dattern min var 2,5 og vi brukte himmel forklaringen, og den er grei (håper vi kommer tilett bedre sted selv jeg) vi hadde ett lite problem da hun så farmen i fjor der de gravla en kalv, hun konkluderte selv med at babyer reiser til himmelen mens kalver graver mann ned i jorda... Men nå har vi med både jord og himmel. Hun tenker MYE på døden og det med å ikke puste og at vi kommer til å bli lei oss når oldemor dør osv. Men vi snakker åpent om det og prøver å svare s godt vi kan MEN det vi fikk som ett veldig godt tips av sykehus presten i fjor da vi spurt om hva vi skulle svare når hun spurte, var å spørre henne tilbake hva hun trodde, barns egen fantasi er ofe mindre innviklet og "skummel" og de har ofte en egen helt grei fiks ide om ting de kan få ha en stund....

 

Trist med katten deres, og nettop det det er lov å være lei seg!

[twoboys & a girl]

Oldefaren til sønnen min døde da han var 3 1/2 år. Vi forklarte han om døden, det er normalt at folk og dyr dør. Og da kommer sjelen til himmelen hvor de har det godt og kan se ned til oss og passe på oss, mens kroppen blir begravet i jorden. Han var med i begravelsen. Han spurte litt, prøvde å gi han enkle svar, og han tok det helt fint. Har hatt fisker som har dødd.

Vært å besøkt graven til oldefar og bestefar (døde ett år før sønnen min ble født).

 

Det finnes barnebøker om døden som du kan kjøpe.

 

Sønnen min mistet en ballong her i vår, og jeg trodde det skulle bli gråt. Men han sa bare at bestefar og oldefar i himmelen kan få den å leke med. Så blir de glade:o)

[kaur *har født!*]

Uff. Døden er vanskelig å forklare.

Da faren min døde i februar fortalte vi til datteren vår på snart 4 at morfar var død. Vi forklarte det slik at han var sammen med englene (enda vi ikke er kristne...) og tingeling.

Men jeg tror at hun virkelig skjønte at han var død, når hun så ham ligge i kisten. Hun lurte litt på om han sov til å begynne med, men skjønte vel fort at det ikke var helt slik det var og at han faktisk var død. Hun har snakket en del om det i ettertid. Vi informerte barnehagen, slik at de skulle være obs på det. Vi har forklart at han var veldig gammel og syk, og vært veldig åpne om hva som har skjedd.

Vi vurderte lenge om hun skulle få lov til å se ham, og kom frem til at døden er en naturlig ting. Så lenge vi er åpne nok til å kunne snakke om det, og kan godta hennes måte å snakke om det, så vil det være det beste. Det virker på meg som om hun har godtatt at morfar er død. Hun er opptatt av forskjellen av å sove og å være død, og viser det med rollelek. Har ikke virket som om hun er redd for at det skal skje med oss.