Faen altså, begynner å grine for ALT!

[Monajenten]

E så drittlei av å ha det sånn....begynner å grine av den minste motgang, og klarer ikke ta igjen. Før prellet sånne ting bare av meg, men nå er jeg jo den forbanna sippeungen!

 

Det er fryktelig slitsomt, griner for alt og står der som en idiot.

Har lyst å gi faen og bli den gode gamle tøffingen som jeg var.

 

Grrrr.

[(S)TinkerBelle <3]

griner du fordi brann tapte nå, monajenta?

 

*trøsteklem da*

 

 

 

[Solskinnsbolla & solstrålene]

Uff da... Det hørtes ikke noe all right ut...

Har du noen du kan prate med da? Kanskje du trenger å få prata litt med noen, å få ting ut...

[1881]

Deprimert?? Kanskje bestille deg time til legen og få hjelp derifra?

 

Nei livet er ikke lett, har selv slitt med depresjon så vet hva det vil si.

 

Forresten, noen ganger så trenger man og grine, det er faktisk ganske sunt også skal man tro det som står i ukeblad osv..

 

Klem...

[Monajenten]

Hehe nei, ventet på den;)

Men faktisk ikke...

 

[Gjest]

man kan jo ikke være glad og lykkelig hele tiden. i allefall godt å få det ut. bruker å ha det slik av og til.. har du ikke ei god vennine du kan tute ørene full til?

[Ett_øyelokk....]

Der er jeg akuratt lik. Har kommet meg litt spes ang følelser. Jeg klarte ikke å si hva jeg følte eller mente til min mann. Uten å måtte snakke på soverommet når vi hadde lagt oss, for da så han ikke at jeg grein.

 

Men har blitt mye bedre med årene.

 

Jeg har ikke vært en person som tar igjen. Jeg tar det til meg og bærer på det helt til begeret er fult. Slitsom det også skal jeg si deg.

[Monajenten]

Nei det er ikke noe kult, det er helt forferdelig.

Har mye å tenke på, mye som ligger og gnager inni meg, og i dag toppet det seg. Er så sliten og lei, føler ikke at det hjelper å grine heller, det er det verste.

 

Satt nettopp og gråt i omtrent en time, men nå er jeg bare kvalm og dårlig, vondt i halsen og har en stor klump inni meg.

 

Dritt altså..

[Monajenten]

Ja, det er sånn jeg er blitt også. Bærer på det til det blir for mye, og så eksploderer jeg av tårer.

 

Ang. følelser er jeg litt motsatt. Er VELDIG følsom og skulle ønske det ikke var så voldsomt. Pleide å være en tøffing som alle beskrev som gladjenten som alltid smilte og var i godt humør.

Nå vil vel alle si at jeg er stille og sippete...

[blond]

Den gode gamle tøffingen hadde kanskje ikke så god kontakt med følelsene sine?

[Monajenten]

Jo....jeg hadde i grunnen det, men ikke i så stor grad som nå. Har alltid vært flink å uttrykke følelser egentlig, men nå er det helt ekstremt, i tillegg til all denne sippingen.

[snuppi min]

Er ikke gravid igjen da ;o)

[Monajenten]

Hehe..tviler på det, har i grunnen aldri blitt verre når jeg har vært gravid. Og så har jeg spiral, som om jeg er gravid skal jeg saksøke noen:-/

[manonym]

Må huske på at det ikke er sikkert alle hormoner er på plass igjen etter forrige fødsel=) Det jeg pleier å skylde på når jeg blir sippete;)

[blond]

Kanskje det er et mødresymptom, at du er slik fordi du er blitt mor.

[Monajenten]

Kanskje det, men jeg vil ikke ha det sånn.

Vil ikke begynne å grine bare av at noen misforstår meg f.eks.

:-(

[snuppi min]

hehe, bare kjente igjen meg fra den gang jeg var gravid. Gråt av absolut alt - værste var vel den gang jeg grein fordi jeg ikke orket brødskiven min )

 

Du skal se det blir nok bedre etterhvert, men det er et faktum at man blir mer mottakelig etter å ha fått barn. Hvertfall om man ser ting om barn på TV eller noe.