Har vanskelig for å beholde roen når eldstemann trasser...

[otilde *14.05.2009*]

Eldstemann har fylt tre år, og kan få noen skikkelige "øs-rier", hvor han f.eks skal klemme meg, og klemmer så hardt at jeg får skikkelig vondt (ja, han er faktisk ganske sterk??) samtidig river han meg litt tilfeldig i håret, eller klapper meg hardt på kinnet. Hele tiden har han skøyerblikk, og vet så inderlig vel at han går utover grensen. Han kan behandle pappan på samme måte, og han kan også dytte andre barn i "kåtskap" om han er skikkelig gira. Jeg kjenner at jeg kan bli så innmari sinna når han får en slik "øsri", grensetesting kombinert med at jeg får vondt, gjør at jeg må stålsette meg for å ikke holde han ekstra hardt i armen når jeg leier han på badet (hvor han pleier å sitte for å "tenke seg om"), eller snakke hardt til han. I dag truet jeg med at julenissen kom og stjal lekene hans for å gi dem til noen snille barn, om han ikke oppførte seg... (Tragisk!!!???) Jeg har så fine tanker om pedagogisk barneoppdragelse; om å alltid beholde roen, snakke med dempet stemme, gi masse ros på positiv atferd etc... Men hva hjelper det, når jeg ikke greier å gjennomføre i praksis?? Stort sett greier jeg vel å holde den verbale irettesettingen saklig og forklarende, men enkelte ganger skjer det altså at jeg kan komme med trusler som gir lite årsaks-sammenheng for en treåring. Når kvelden kommer og ungene sover, tenker jeg på alt jeg har gjort galt med tanke på barneoppdragelse denne gangen, og lover meg selv bot og bedring.

 

Må legge til at røveren min selvsagt er en flink og grei gutt også, fin tilbakemelding fra barnehage (hvor han har halv plass). Problemet ligger vel mest hos meg, jeg vil at ungene mine skal oppføre seg fint hele tiden... Sukk! Noen som likevel skjønner frustrasjonen min?

[Learning to fly]

Ja, skjønner deg godt jeg. Jeg har også fine tanker om alt det pedagogiske og prøver å holde meg til det. Men så har jeg gjenre dager jeg er trøtt og sliten, eller ungene har vært ekstra kranglete, da sprikker den "pene fasaden". Og jeg gjør som deg, tenker når de er lagt seg og love rbot og bedring. Og så får jeg helt pamikk ofr att ungene skal gå rundt og huske på dette når de blir voksne, og få allsalgs problemer pga denne upedagogiske mammaen..Pappaen ha rogså tider, han er veeeldig upedagogisk.

 

Jeg håper att jeg er i overvekt flink og gjør som jeg skal i ulike situajsoner. Men i enkelte perioder, slik som nå i sommerferien, når vi alle har kjedet oss (ikke penger til ferie i år, skal bygge hus), så føler jeg det blir overvekt av den ikke så flinke mammaen.

 

Neste år skal vi reise, da får vi en psoitiv opplevelse alle, og slipper å trø hjemme.

 

Prøver alltid å analysere min egen adferd, for å lære slik at jeg neste gang klarer å handle riktig...

[Gjest]

må bare si at jeg kjenner meg igjen i innlegget ditt, har ikke ett eneste godt råd. håper bare det blir litt lettere her i heimen nå croft skal i bhg...

[Tante_Sofie]

Kjenner meg dessverre igjen!

 

Men alt ordner seg...enkelte ting tar bare litt lenger tid!

[Etaner]

Kjenner meg utrolig godt igjen i det du skriver.. Har ikke telling på hvor mange ganger mannen min og jeg sitter og diskuterer alle de "beste pedagogiske løsningene" på ting han gjør. Så går det en halv dag og vi er like frustrerte.

Merker det litt ekstra nå når han har 4 uker hjemme med meg og lillebror på 3mnd, ikke mye spennende vi kan finne på. Pappan jobber fordi vi skal til syden til høsten og holder på med huset..

 

Jeg teller til 100 noen ganger i løpet av en dag, for å si det sånn hehe..

[OsloMor]

Kjenner meg også godt igjen, så vi er flere....

 

Har ingen gode råd å komme med, må gå inn i et annetr om noen ganger og bare puste rett og slett.

[Ett_øyelokk....]

Jeg var vel ikke den rette til å spør nå, for jeg har nettopp brukt 20 min å tømme rommet for leker hos min tre-åring. Alt for at jeg var snill og lot henne få tegne litt i engen før hun skulle legge seg for å sove. Men hun manglet en farge som hun skulle ha. Og begynte å kaste bamser, dyne og pute ut av sengen. ALT var gale. Hun vandret ut og inn av rommet/senga, bestmte hvordan døra skulle stå - ja alt var galt.

Hun roet seg da eg tok henne på fanget og vugget henne til hun roet seg. Da gikk det bedre.

 

Men nå sitter jeg her da med den verste samvittigheten EVER for å ha kjeftet på henne og tatt henne litt hardt i armen. Har problemer med å beholde roen når hun slår seg totalt vrang.

 

*sukk* & *snufs snufs*

 

 

[julibaby2]

Forstår deg veldig godt. Har selv en gutt på tre og en jente på ett. Og det kunne likegodt være oss du skrev om. Gleder meg til han får de samme tilbakemeldinger av andre. Så han ikke tror at det er moren hans som er så slemm og streng. At verden forventer faktisk en oppførsel.

[Gjest]

må bare si at det er så befirende at det finnes flere enn meg som har det sånn her. jeg har gråti mine tårer innelåst på do fler enn en gang og tenkt at det bare er jeg som er så håpløs mor.. men da er det håp, og vi vil få det til å funke alle sammen, det er jo så sjeldent det skjer at vi må veie opp alt det gode mot det tror jeg. så man ikke kveles i sin egen dårlige samvittighet.

 

ivertfall det jeg mener da..

[hostogharkheledagenlang]

hahah jeg vet godt hvordan du har det. Her har vi begynt med noe nytt da, når pluttis trasser som værst pleide jeg å sende han på rommet og sa han kunne være der inne til han var ferdig med å kaste ting, det tok jo sin tid i og med at han da endevendte rommet sitt først, men nå går jeg på rommet mitt (soverommet) og han blir like sjokkert hver gang, så da gir han seg kjapt. Han vil jo ikke at mamma skal gå. Det har iallfall funket her foreløpig ihvertfall.........

[otilde *14.05.2009*]

Forstå meg rett... Kjempegodt å høre at det er flere enn meg som ikke er avbalanserte, rolige supermødre hele tiden... Føler meg faktisk litt bedre nå, takk for alle råd og tilbakemeldinger...

[Mikaelle7]

Så smart!

[Klara-Q <3 <3 <3 <3]

Vis meg den mamma'n som aldri har sagt eller gjort noe hun har angret på i ettertid....Man en kveld har jeg sittet her med en stor klump i magen av dårlig samvittighet!

Jeg tror ikke barna tar stor skade av å se mamma "klikke" en gang iblant, så lenge det er den "gode" mamma'n som er til stede de fleste timene i døgnet. Om du legger de kjærlige tingene du gjør for barnet ditt på en vektskål og det negative i den andre, er jeg sikker på at det er den kjærlige som er tyngst