Slåing og klyping!

[Anonym bruker]

Har en liten jente på 2,5, som driver meg til vannvidd for tiden. Hun går bort til vilt fremmede barn og klyper eller slår. Det er nesten så jeg ikke vil ta henne med ut blant folk lenger. Jeg aner ikke hvorfor hun gjør dette. Hun slår og klyper oss også, men ikke så mye lenger. Når hun gjør dette hjemme tar jeg henne ut i vindfanget og da må hun sitte der til hun sier unnskyld (gir oss klem). Hvordan skal jeg håndtere dette når vi er ute, f.eks. på lekeplassen eller på butikken? Kjenner at jeg blir sliten av dette. Må liksom følge med henne hele tiden. Hun er også forferdelig trassig for tiden. Uff, føler meg som verdens verste mamma!

[Anonym bruker]

Min 2.5 år gamle datter knakk nesen min i dag,så jeg vet hva du mener.

Jeg lå på sofaen med lukkede øyne (er ekstremt pollenallergisk og ka kke ta medisiner, pga amming av minstemann), da jeg kjenner er slag og nesa knekker (har knekt denfor mange år siden, så jeg vet).

Da har hun på pur F gått bort og nikket meg ned med vilje.

 

Ja, ja, hun sa unnskyld etterpå osv, men jeg sitter nå her med hoven og skjev nese en smule oppgitt også.

[Anonym bruker]

Men, hvorfor? Her strever vi og gjør vårt beste for å oppdra dem riktig! Hva gjør jeg galt liksom? Hun har en kusine som er 1,5 år eldre. Hun har aldri gjort noe galt. Hun får gjennomgå av snuppen. Jeg har prøvd alt, men hun fortsetter å slå, klype og lugge. Kusina begynner å gråte bare jenta mi tar på henne!

[♥ 2 prinsesser ♥]

Må forresten ha vært forferdelig vondt. Jeg har fått snusleppe et par ganger, men hun har ikke knekt noe. Enda...

[Piken på landet]

Har det akkurat likt med to åringen min. Hun kan gå helt umotivert bort til fremmede barn som vi passerer på gata og slå. Forstår ikke hvorfor. Trodde kanskje det var en eller annen primitive barne måte å si "hei" på, men hun virker jo sint når hun gjør det.

 

Viss hun slår når vi er i åpen barnehage eller hjemme hos noen, har jeg som deg tatt henne ut av rommet, sagt hun får komme inn igjen når hun har bestemt seg for å være snill. Hun må også gå bort til den hun har slått og si unnskyld.

 

Denne "metoden" har jeg brukt i et halvt år nå, men det nytter jo søren meg ikke. Aner ikke hva jeg skal gjøre jeg heller...

[Anonym bruker]

Meg med knekt nese her, jeg skjønner heller ikke hvorfor.

Vi er jo ikke voldelig vi voksne, så hun har ikke "lært" det hjemme heller.

Hun er en hard nøtt og hun kan klype og slå også. Når jeg snakker med henne alvorlig og forklarer rolig, bare ler hun og klyper gjerne litt en gang til.

Å ja, jeg hylte mens tårene spratt, vondeste jeg har kjent siden jeg falt på sykkel og slo inn tennene for noen år siden.

Må til legen i morgen,blir artig;"Hei, datteren min nikket meg ned mens jeg sov...."

[♥ 2 prinsesser ♥]

Var visst ikke anonym lenger...

 

Godt å høre at det ikke bare er vi som har har det slik. Føler det nemlig slik. "Alle" andre unger er jo så snille. Gjør aldri ditt og aldri datt!!! Jeg får vel bare fortsette som jeg gjør, så går det sikkert inn til slutt...

[pinpina]

Veldig godt å høre dette for meg som også har en som holder på slik. Han er 2,4 år nå og har holdt på med dette i snart 4 måneder. Jeg er skikkelig fortvilet og oppgitt. Hjemme er det rolig, ingen kjefting eller noen som helst tendenser til vold av noe slag.

Han er snill og kosete når vi er hjemme, men ute i lek med andre barn, kan han fort finne på å skubbe noen overende, eller i verste fall bite. Noen ganger skubber han uten at jeg kan se at det har vært noen som helst foranledning, mens når han har forsøkt seg på biting har det vært i krangling om leker.

Jeg skjønner ingenting, han har alltid vært sosial og glad i omgang med andre, gått i åpen barnehage og i barnepark noen måneder før sommeren. Det var da det tok av med denne adferden. Men han er jo rolig og snill og god når vi er hjemme eller på tur.

Alle sier at det vil ordne seg når han begynner i barnehage nå, og jeg håper jo for all del det!

Vi er konsekvente, gir klar beskjed og tar han vekk fra situasjoner når vi ser at det kan brygge opp til noe, men jeg blir så ufattelig lei meg når han gjør dette, for han er snill og god ellers. Akkurat som han har 2 personligheter nesten.... La oss håpe at de snarest kommer ut av denne tullefasen.

[Anonym bruker]

Jeg tror ikke barnet ditt gjør dette av ondskap. Hun er i ferd med å utvikle selvfølelse og da må alt testes, reaksjoner hos mamma må også finnes ut av. Jeg har ikke lært mitt barn på 2,5 år å si unnskyld med overlegg, hun forstår virkelig ikke meningen med dette, I stedet tar vi henne vekk fra situasjonen å forklarer henne hvorfor hun ikke må gjøre slik og hva konsekvensene er (at barnet blir lei seg, får vondt osv) Etterpå vil hun gjerne gi gå bort å klappe barnet eller gi klem og dette kommer av seg selv når hun er enig i at dette liker hun å få når noen har slått henne. Det beste synes jeg er å være litt i forkant av humøret hennes, avlede henne og for all del, og avtale alt som skal skje inne på butikken om hun må bli med dit. Skjønner det er slitsomt for deg, jeg synes det er superslitsomt å bare ha en på 2,5. Jeg har ingen baby å ta meg av.