Dere som har barn med menn som ikke vil ha kontakt med barnet...

[FrøkenSprøken]

...men som allikevel ønsker at barnet skal ha kontakt med familien.

Hvordan forklarer dere dette til barna?

At de får ha kontakt med farssiden sin, men ikke med pappa,

Sier dere at pappa ikke vil møte dem?

 

Bare lurer. Synes dette er så kinkig en situasjon lliksom.

 

Synd for barnet å ikke ha en far, men blir det bedre eller værre av å møte besteforeldrene?

 

Er ikke i den situasjonen selv (heldigvis), men har ei venninne som er det, og vet at hun har valgt å ikke ha kontakt med noen på farens side, fordi hun er redd for at det bare vil bli værre for ungen.

 

 

 

Hva er deres synspunkter? Vanskelig dette...

[Anonym bruker]

jeg har det vel ca slik... men her er det slik at far ikke vil ha kontakt og "nekter" sin familie å ha kontakt med oss. for han mener at de ikke skal bry seg om oss så lenge han ikke gjør det! så her går krabaten glipp av to sett med besteforeldre, og to halvsøsken fordi far ikke vil! men han har fortalt alle sammen om oss. Synes at dersom han ikke vil de skal ha noe kontakt med oss så burde han heller aldri fortalt om oss. Eller rettere sagt at det var kommet en ny verdensborger.

 

så jeg respekterer det enn så lenge. da krabaten er så liten at han ikke skjønner det enda.

men det kommer vel en dag da jeg må ta ett standpunkt. jeg ville kanskje tatt kontakt om det ikke var for at far nektet farskapet og at jeg måtte ta det for retten....

[Kosel]

Jupp. Veldig vanskelig. Har tenkt mye på hvordan ting skal forklares for gullgutten. Her er det heller ikke slik at far ikke vil ha noe kontakt ( håper/tror det holder seg slik...).

 

Tror uansett det hvertfall er viktig at man i samråd med de andre omsorgspersonene rundt barnet blir enige om hva man sier - og det bør være sannheten (kan jo pynte litt - trenger ikke si at pappa aldri hadde lyst på deg...) eller så nært sannheten som mulig- ellers tror jeg en fort kan ryke på en smell...

 

[Mieliten]

Her er enda vesla så liten at hun ikke forstår situasjonen, og det er jeg veldig glad for. Men det blir vel verre etterhvert, jeg aner virkelig ikke hvordan jeg skal forklare det for henne heller når den dagen kommer hvor hun begynner å spørre.

 

Barnefar har sett henne en time gjennom de 15mnd hun har vært på denne jorden... Men vi har et godt forhold med farmoren hennes, det er jeg veldig glad for, og jeg har valgt å holde kontakten med henne, for jeg tror det er bra for vesla å vite sitt opphav, at hun har en farmor hun også, selv om om hun ikke har pappa på samme måte som andre barn... Og siden farmor har lyst å ha kontakt med barnebarnet sitt vil jeg aldri finne på å nekte henne det heller, det er jo ikke hennes skyld at forholdet mellom barnefar og meg er som det er...

 

Men som du sier, det er veldig vanskelig å gi noe fasitsvar på hva som er best, man må vel bare gjøre det som føles riktig?