Gå til innhold

Er det bare jeg som irriterer meg over stadig innblanding fra omverdenen??


Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg vet at mange ønsker å komme med råd til førstegangsgravide, og jeg blir alltid veldig takknemlig for velmenende råd. Problemet er at det noen ganger tar litt av.. Jeg føler jeg har gjort alt riktig; ikke rørt alkohol og kuttet ut både røyk og snus den dagen jeg fant ut jeg var gravid.

 

Allikevel er det alltid noe disse bedreviterne kan blande seg borti. Det kan være så uskyldig som at jeg bare nevner i en bisetning at jeg ble litt støl da jeg gikk hjem fra jobb - og resultatet er en lang tale om viktigheten av å ta det med ro osv.. De følger med på hva jeg spiser, hva slags pålegg jeg tar på osv.. og hvis pålegget er trygt må de allikevel slenge fra seg at: "ja, det var bra du ikke tok det eller det for da kunne det og det skjedd".. Herregud.. Føler jeg må ha med dokumentmappe hvor enn jeg går så jeg kan legge fram rapporter og resultat fra undersøkelser som bygger opp under de valgene jeg har tatt på veien.. Hvor lenge skal det være sånn?

 

Har heldigvis nære og gode venninner som vet hvor grensene går og som syns jeg er ansvarsfull og flink. Godt å høre det innimellom også.

Kan hende det er hormonene som spiller inn her, men jeg ligger søren meg våken om natten og grubler igjennom hvordan jeg skal slippe unna eventuell kritikk dagen etter..

Flere der ute som har det som meg?

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Jeg dytter litt på denne jeg...

Skrevet

Det er ingenting som er så offentlig som en graviditet - ei heller noe som "fritar" folk fra å tenke eller vise almenn folkeskikk. Når syns man ellers det er helt ok å si til folk så tjukke de har blitt, eller at folk du ikke kjenner godt peller deg på magen?

 

Hvor lenge det skal være sånn? Tror aldri det går over dessverre. Når ungen er ute er det barnemat og utstyr og oppdragelse de bryr seg med.

 

*hjertesukker*

 

Det er nok godt ment alt sammen.

 

Men vi er litt følsomme og da blir det slitsomt. Skjønner godt hva du mener.

Skrevet

*sukk* Ja, du har nok rett. Godt å høre at det ikke bare er jeg som er vanskelig !

Skrevet

Vi er ikke så vanskelige. Vi er bare gravide. :-D

Skrevet

Uff! Jeg har det slik jeg også. De skal se på hva jeg spiser, når jeg spiser, hva jeg går med (så det ikke er for ''stramme'' bukser osv), hvordan jeg ligger på sofaen, og mye mer...

 

Det er nesten sånn at jeg får lyst til å gråte, og be dem om å holde seg unna. De mener nok ikke noe vondt med det, men det dem ikke forstår er at for mye mas tar knekken på meg. Jeg vet jo hva jeg IKKE skal gjøre, er jo ikke helt fjern heller, det er nesten sånn at andre tar over MIN morsrolle for babyen min.

 

Uff, har lyst å slippe dette etter fødselen altså, har ikke lyst å ha noen innblanding angående oppdragelse osv. Bare jeg, og mannen min skal bestemme, synes jeg...

 

Også lei av all ''kjønn-gjettinga''. Nesten sånn at de FORVENTER ett kjønn, og blir skuffet hvis det ikke blir det...

 

Har det ikke bra jeg, blir gærn av alt dette... :(

 

 

*Oppgitt*

Skrevet

Tror vi bare må lære oss å ignorere disse slitsomme velmenende folka rundt oss. :-D Men jeg vet det ikke er lett!

Skrevet

Forstår hvordan du har det. Selv får jeg stdige komentarer til hvor stor magen min er.

Sist var den så liten, da komenterte alle det..

Nå har jeg begynt å si rett ut: Jeg er dritt lei av å høre det der om stor mage, får meg ikke til å føle meg noe bedre liksom.

Værst er moderen, enda hun ble nøyaktig lik med andremann.. Er det mulig?

Kjærringer er kjærringer verst...

Etterlyser litt empati her.

 

Skrevet

Jeg syns det er skikkelig på kanten når folk kommenterer hvor mye man har lagt på seg. De pakker det inn på en måte som bare gjør det enda mer irriterende: "Nå har du blitt rund og god i ansiktet", "Ser at du har fått et gravid preg på ansiktet nå.." osv.. Hva hadde de sagt om jeg hadde sagt det samme?? Det at man er gravid likestiller oss liksom med aper i bur!? Som alle kan ta på, klype i siden og slenge kommentarer til?..

Skrevet

Jeg syns det er skikkelig på kanten når folk kommenterer hvor mye man har lagt på seg. De pakker det inn på en måte som bare gjør det enda mer irriterende: "Nå har du blitt rund og god i ansiktet", "Ser at du har fått et gravid preg på ansiktet nå.." osv.. Hva hadde de sagt om jeg hadde sagt det samme?? Det at man er gravid likestiller oss liksom med aper i bur!? Som alle kan ta på, klype i siden og slenge kommentarer til?..

Skrevet

I går var jeg på Polet og kjøpte en flaske cognac. Hadde nesten lyst til å ha et lite skilt: Vi venter middagsgjester, men jeg skal ikke drikke noe som helst av denne!

Skrevet

Jeg har ikke mage ennå, men irriterer meg allerede over at ALLE leter etter den. Svigerfar er en snill og god mann, men jeg har ikke snakket så mye med han da han har vært fraværende. Plutselig kommer han busende bakfra og legger hånda si på magen min...Jeg skvatt skikkelig og dro meg automtaisk litt unna. Jeg var i uke 9 og ikke i "gravidmodus" overhodet. Plutselig skulle han ta på kroppen min. UGH!

Jeg opplever ofte at brødrene til mannen min kikker på kroppen min. For første gang i mitt liv ble jeg denne uka stående foran speilet i ti min og vri og vende på meg med komplekser for rompa og magen min, bare fordi jeg vet de studerer den nøye. Fant til slutt ingenting å ha på meg og ville helst bli hjemme under et pledd. Har aldri hatt komplekser for sånt.

Dette er jo bare småting da, ingen som følger med på hva jeg spiser eller gjør heldigvis. Hadde jeg hatt det som mange av dere over her forteller hadde det klikka for meg! Dere er nødt til å si ifra til folk! Det kommer jeg til å gjøre hvis noen begynner.

Lykke til:)

Skrevet

off, ja dette kan være skikkelig slitsomt. Var en kompis til samboeren som absolutt skulle ha meg til å begynne å trene igår, for det var viktig mente han. Og han kunne godt være behjelpelig med å lage et treningsprogram til meg. Bare inni meg; GRRRRRRRRRRRRR!!!

Jeg sa bare hardnakket; det blir nok lenge til. Men nå har jeg innsett at man må bare jatte med. Jeg skulle bare sagt; jada jeg skal begynne å trene nå, så slipper man mere mas. For sånn velmenede "mas" blir det uansett tror jeg. vi avsluttet samtalen med at han sa; en times tur daglig må du hvertfall gjøre. JADA, liksom som jeg gidder det, jeg sliter meg gjennom jobb-dagene, akkorat som tanken på en times tur frister. Jeg vet jo jeg burde, mne liksom... Ja, dere skjønner sikkert hva jeg snakker om ;)

Jatte med, så kanskje det blir stille!!

Heldigvis har jeg overhørt kjæresten min mange ganger med andre si;

hun er eksepsjonelt flink til å være gravid. Gjør alt rett og spiser sunt, det er goooooooodt å høre det. For det er akkorat slik jeg føler det, selv om jeg også vet man alltid kunne gjort enda mer.

Skrevet

detvar fint sagt av kjærsten din:):):) varmer godt på slitsomme dager tenker jeg! det viktigste er hva dere to mener, ikke hva alle andre prøver å prakke på dere av dårlig samvittighet!

Skrevet

Foreløpig synes jeg det er hyggelig at så mange bryr seg om meg og barnet mitt. Det kan sikkert bli litt mye av det gode etterhvert, men nå er det bare stas. Jeg har nesten ikke opplevd at noen tar på magen, så det kan jeg ikke si om jeg liker eller ikke.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...