Jeg har fått totalt panikk!!!

[Girly *snuppa og snuppen*]

Har verdens snilleste og søteste jente på 2,5 år - vi koser oss veldig om dagen. Hun synes at alt mamma finner på er så artig og gøy.

I dag har vi vært på shopping og kafè sammen - og hun oppfører seg så fint! Pappa ville hun sende avgårde på jobben... )

Om mindre enn 2 uker kommer lillebror... ( Og jeg kommer til å få mindre tid sammen med jenta mi - bekymret for hvordan dette skal bli jeg...?

Er så redd for at hun skal føle seg uttafor...

huff og huff - høres teit ut dette, er vel hormonene som bidrar litt også... Men sliter med dårlig samvittighet overfor henne... (

[Girly *snuppa og snuppen*]

Ja, hun er jo ikke akkurat den første som får søsken... Det går vel bra med de fleste... Kan liksom ikke snu nå.

[OsloMor]

Hei du!

 

Det er helt normalt det:-)

Da jeg fikk lille-snuppa gjorde jeg ikke annet enn å gråte fordi jeg hadde så dårlig samvittighet ovenfor Store-snuppa, OG fordi jeg hadde dårlig samvittighet ovenfor lille-snuppa. Rett og slett fordi hun ikke fikk den samme tiden som store-snuppa fikk da hun var nyfødt.(er 1.5 år mellom mine)

 

Nå som de leker med hverandre, og ingen kan få de til å le så hjertelig som hverandre er jeg veldig glad.

 

Men i begynnelsen sliter man med samvittigheten, selv om det egentlig bare er tullete da.

 

LYKKE TIL,er siker på at jenta di kommer til å elske lillebror. De kommer til å skape sitt eget søskenunivers, og da kommer ingenting til å varme hjertet ditt mer:-)

 

[Girly *snuppa og snuppen*]

Huff - de hormonene gjør meg helt skrullete! Sitter her med tårer i øynene etter å ha lest svaret ditt. Det var koselig.

Jeg håper og tror at de blir glad i hverandre, datteren min er veldig omsorgsfull.

Opplevde aldri denne formen for søskenkjærlighet selv, er 7 år mellom meg og lillebror - og jeg var bare sjalu - og vi hadde ikke glede av å leke sammen for å si det sånn. Er først i voksen alder at vi har fått et ok forhold.

Har kjøpt en dukke med masse klær som vesla skal få av lillebror første gang de møtes. Jeg kommer til å gråte så jeg skremmer vettet av henne ved første møte... )

[Girly *snuppa og snuppen*]

) Du får jo se mer enn nok til han siden du allerede har signet inn som svigermor! )

[Kreps-77]

Slik tenkte jeg også før lillesnuppa ble født. Storegull var så snill og god, aldri sur og tverr. Hun var 2 år da hun ble storesøster, og selv om vi var nøye med at hun fikk være midtpunkt, merket vi at hun ikke var fornøyd. Gråt mye om natten, ble veldig sint og i barnehagen begynte hun å slå og klore. Jeg syntes det var helt grusomt å se hvordan hun reagerte. Tenkte at jeg hadde vært for egoistisk som ønsket flere barn, men trøstet meg med at de mest sannsynlig får stor glede av hverandre etterhvert. Det var mye kos og klem.Hun var jo glad i lillesøster, men rett som det var måtte hun markere seg ved å klore lillesøster i fjeset eller slå. Etter fire mnd, var vel ting tilbake til normalen her i huset. Nå er storegull 2 år og 7 mnd og lillegull 6 mnd, og de er veldig glade i hverandre.

Nå er det ikke sikkert snuppa di kommer til å reagere på denne måten. Kanskje alt blir bare kjekt. Det blir i hvert fall en omstilling for dere alle sammen.

[Girly *snuppa og snuppen*]

Sånne ting som bekymrer meg...

Men nå er det da altså ingen vei tilbake - og hadde hun forblitt enebarn så hadde det sikkert også vært feil om noen år, så får heller ta støyten nå da. Ungene glemmer det ihvertfall ganske raskt. Og vi foreldre også husker vel etterhvert bare de koselige episodene. Rart hvor fort jeg glemte hvor tungt det var å være gravid første gangen f eks... )